Debatt, Leserbrev | Kutt i oppvekst, en regning som barna våre må betale!

Budsjettarbeidet i kommunen er i gang, og som så mange ganger før handler det om kutt. Lista over foreslåtte innsparinger i kultur og oppvekst er både lang og smertefull. Vi som jobber i skoler og barnehager vet hva dette betyr i praksis, både for våre kollegaer og for barna og ungdommene våre.

Vi vet også at det koster dyrt når barn faller utenfor utdanning og arbeidsliv. Ikke bare økonomisk, men først og fremst menneskelig. For det enkelte barn og deres familie kan konsekvensene være livsvarige.

Korttenkt og uforsvarlig omprioritering

Kuttforslagene er presentert for tillitsvalgte. Vi ønsker å være tydelige på at vi er sterkt uenige i administrasjonens forslag. Det er ikke økonomisk bærekraftig å redusere midlene til oppvekstsektoren ytterligere. Dette er kortsiktig tenking, som over tid vil føre til økte kostnader for kommunen, og enda større menneskelige konsekvenser.

Skoler og barnehager opererer allerede med knappe ressurser. Det er krevende nok å oppfylle lovpålagte krav, og kuttene som foreslås nå vil gjøre det enda vanskeligere. I tillegg bidrar den usikre framtiden til at færre unge velger en karriere i oppvekstsektoren. Vi har allerede rekrutteringsproblemer, dette vil forsterke dem.

Tidlig innsats kuttes igjen

I forslaget ligger et generelt kutt på 1,17 millioner kroner, beregnet til 1,5 lærerårsverk. Dette skal fjernes jevnt over skolene, og vil i praksis ta bort mye av den ekstra støtten som i dag gis til elever som sliter faglig. Eksempelvis har skolene i dag mulighet til å sette inn ekstra hjelp til elever som strever med å lære å lese. Lesing er en grunnleggende ferdighet som er vesentlig for å lykkes i voksenlivet. Tidlig innsats med faglig hjelp har bred støtte hos så godt som alle partier, men det må handling til for å gjennomføre politikken.

Ironisk nok behandles dette kuttet administrativt, uten politisk vedtak, fordi kommunestyret i 2024 ga administrasjonen fullmakt til å gjøre slike endringer. Hvordan skal politikerne da stå for sine egne verdier og partiprogram, når kuttene rammer nettopp de mest sårbare barna?

Skolestua, et livsviktig tilbud kan forsvinne

Forslaget om å legge ned Skolestua er et dramatisk kutt som rammer ungdomsskoleelever med store og sammensatte utfordringer. Innsparingen er på 2,2 millioner over to år, men det reelle tapet er langt større.

Skolestua er det eneste alternative opplæringstilbudet for denne elevgruppen. Mange elever har kun dette tilbudet som holder dem i skolen. Nedleggelse betyr i praksis at flere vil falle fra, uten at det er lagt fram noe alternativ eller beregnet hva frafallet vil koste samfunnet. Dette handler ikke bare om økonomi, det handler om menneskelige skjebner. Vi etterlyser både ansvar og langsiktig tenking.

Kutt i kontorstøtte rammer alle

Det foreslås å kutte i den allerede minimale kontorstøtten ved alle skolene og i den kommunale praktisk pedagogiske tjenesten. Stillingene reduseres til mellom 50 % og 80 % stilling. Den beregnede innsparingen er på 1 million. Dette er dårlig arbeidsgiverpolitikk og man risikerer å miste erfarne ansatte.

I dag er lederne i skole og PPT under stort press med altfor mange oppgaver. Reduksjon av kontor/sekretærstøtten vil ikke fjerne administrative oppgaver, de flyttes til rektor, inspektører og PPT-ledere. For foreldre og barn betyr det at saksbehandling vil ta lengre tid, og kontakten med skolen blir dårligere. Det er vanskelig å rekruttere ledere i oppvekstsektoren, og slike tiltak gjør det ikke enklere. Kontorpersonalet er viktige støttespillere i det daglige, både for ledere, ansatte, barn, elever og foreldre. De er en del av laget rundt barnet, og deres innsats får hverdagen til å gå rundt.

Olderskog barnehage: En gjenganger på nedleggelseslista

Igjen vurderes Olderskog barnehage nedlagt. Det er en velfungerende barnehage med en stabil arbeidsstokk og lokal støtte. Likevel trues den med nedleggelse, uten at det er lagt fram et konkret regnestykke for det påståtte behovet for oppgradering.

Dette er belastende for ansatte og utrygt for barn og foreldre. Barnehagen spiller en viktig rolle i lokalmiljøet og gjør overgangen til skole tryggere. Flytting av barna til Andås forutsetter at personalet også blir med. I en tid der vi allerede mangler barnehageansatte i Vefsn, er dette et risikabelt sjansespill.

Granmoen ungdomsskole, stort kutt og stor usikkerhet

Det største kuttforslaget gjelder nedleggelse av ungdomstrinnet på Granmoen, med en forventet innsparing på 4 millioner over to år. Dette gjelder i hovedsak lærerstillinger, som betyr mindre voksentetthet og dårligere oppfølging. Kippermoen ungdomsskole ble opprinnelig bygget for 500 elever, men har etter ombygging plass til langt færre. Skolen er allerede full med dagens 420 elever. Å presse inn ytterligere 50–60 elever uten å gjøre nødvendige investeringer i bygg og fasiliteter er ikke forsvarlig, verken pedagogisk eller arbeidsmiljømessig.

Granmoen er en nærskole for nær 150 elever. Den har barnehage og SFO tett på, og unike uteområder som stimulerer til læring og lek. Elevene kjenner de voksne rundt seg gjennom hele skoleløpet, det gir trygghet og tilhørighet. Ved nedleggelse vil noen elever få så lange reiseveier at de får rett til borteboerstipend når de begynner på videregående.

Barnekonvensjonen og Grunnloven er klare: Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn. Hvor er vurderingene av hva som faktisk er best for barna i disse sakene?

Smertegrensen er nådd

Vi i Utdanningsforbundet mener at smertegrensen for kutt i oppvekstsektoren er nådd, og for lengst overskredet. Det er ingenting mer å hente. Sektoren må fredes. Vi kan ikke lenger hente midler fra barna våre for å finansiere andre deler av kommunens virksomhet. Dette er en form for sparing som vil koste oss dyrt, både økonomisk og sosialt.

NRK gjennomførte nylig en levekårsundersøkelse «De skjulte forskjellene». Vefsn kom svært dårlig ut, faktisk er noen områder i kommunen blant de verste i landet å vokse opp i. Vi vet at dårlige levekår reduserer barns sjanser for et trygt og godt liv. Derfor mener vi at de foreslåtte kuttene ikke bare er feil, de er direkte uforsvarlige.

Vi ber politikere, foreldre og innbyggere om å ta ansvar. Si nei til nedbygging av oppvekstsektoren. Tenk langsiktig. Våg å prioritere barnas beste, for deres skyld, og for samfunnets framtid.