Politikernes svar på innbyggernes bekymringer om kommunens økonomi er velformulert, men inneholder flere påstander som fortjener motstand.
Når kommunen står i krevende prioriteringer, er det ikke nok å takke for engasjement – man må også tåle å bli utfordret.
En nødvendig omstilling Skole vs. helse – en reell prioritering
Kommunens ledelse hevder at det er misvisende å sette bygging av ny skole opp mot omstilling i helse. Likevel kuttes det i heldøgns omsorgsplasser samtidig som skoleprosjektet videreføres.
Når Alta har et underskudd på 64 millioner kroner, er det uunngåelig at store investeringer må vurderes opp mot hverandre.
Å avvise denne sammenhengen er å fraskrive seg ansvar for prioriteringene som faktisk gjøres.
Særlig når det gjelder Komsa skole, er det grunn til å stoppe opp. På midten av 1970-tallet ble Komsa omtalt som et pedagogisk fyrtårn – et skoleprosjekt så enestående at utsendinger fra departementet valfartet til Alta for å se det med egne øyne.
Arkitekten fikk utmerkelser og ble hyllet for sin arkitektur og organisering, med flere bygninger spredt utover et område som ga rom for både læring og trivsel. Nå skal dette rives – til fordel for en gigantskole, sentralisert og monolittisk.
Det er sentraliseringstanken på sitt mest brutale: effektivitet over menneskelighet, murstein over miljø.
Sammenligninger uten kontekst
Det vises til Harstad og Bodø for å underbygge at Alta har «for mange» institusjonsplasser. Men Alta er ikke Harstad eller Bodø. Vi har spredt bosetning, lange avstander og en befolkning som i større grad er avhengig av institusjonsbasert omsorg. Å bruke rene prosenttall uten å ta hensyn til geografi, demografi og reelle behov gir et forenklet og misvisende bilde.
Omstilling uten garanti
Politikerne hevder at omstillingen ikke handler om å gi et dårligere tilbud, men om å sikre faglig forsvarlige tjenester i framtiden. Det er et prisverdig mål. Men hvor er planen for hvordan hjemmebaserte tjenester skal styrkes? Hvor er garantien for at de som mister institusjonsplass får et like trygt og verdig tilbud hjemme? Å kutte først og planlegge senere er ikke omstilling – det er nedbygging.
Statlig ansvar – men lokalt valg
Det pekes på manglende statlige rammeoverføringer som årsak til kuttene. Det er legitimt å kritisere statens finansiering.
Men det er et politisk valg å tilpasse seg svak finansiering fremfor å utfordre den. Alta burde stå i front for å kreve bedre rammevilkår – ikke bruke det som unnskyldning for å svekke omsorgen for våre mest sårbare.
Alta kommune står ved et veiskille. Enten kan vi bygge ned omsorgen for våre eldre – eller vi kan ta ansvar, prioritere klokt og kreve bedre rammevilkår.
Det er ikke ROBEK som truer Alta, men en politisk vilje til å kutte først og forklare etterpå.
Våre eldre fortjener mer enn en omstilling. De fortjener trygghet, verdighet og en kommune som setter mennesket foran murstein – og som husker verdien av det som en gang gjorde Komsa skole til et forbilde for hele landet.
Knut Ottem
Send inn ditt debattinnlegg til redaksjonen@altaposten.no, og merk innlegget med Debatt