Foreldre

Dette ble vendepunktet for psykolog Dea Seidenfaden. 

– Når barnet ditt sliter med ulike utfordringer, blir man ofte rammet av skyldfølelse, skam og ensomhet. Foto: Ulrik Jantzen

Holder du også øye med GPS-sporing eller snap-map?

Da bør du kanskje revurdere det, sier den danske psykologen Dea Seidenfaden i et intervju om sin nye bok «Mysteriet om unges mistrivsel», som setter søkelys på mistrivsel blant barn og unge.

De fleste barn og unge har det heldigvis bra det meste av tiden, men de siste årene har det vært økende oppmerksomhet rundt mistrivsel.

Mistrivsel er reell

Skyldes det ikke bare at dagens unge er curlingbarn og «snøfnugg», som de kalles i USA med henvisning til deres sårbarhet?

Ikke ifølge Dea Seidenfaden, som forklarer i et intervju med Femina:

– Foreldrerollen er viktig og har sannsynligvis innflytelse på den utviklingen vi ser. Men når tallene er som de er i dag, handler det om et kollektivt problem. Min konklusjon er at dette er et problem vi må ta på alvor.

Hun peker blant annet på at kravene til hva det vil si å fungere godt som ung har økt betydelig. Med andre ord må barn og unge mestre og klare mer for å henge med i skolen og samfunnet enn tidligere.

Dette kan bidra til å forklare at flere barn og unge selv oppgir at de mistrives, og at antallet diagnoser i disse gruppene er økende.

– Så mitt råd er at vi slutter å diskutere om det faktisk er en mistrivselskrise, og i stedet begynner å gjøre noe med den, sier hun.

Ikke overraskende finnes det ingen enkel løsning på problemet, understreker hun.

Ikke noe foreldre kan løse alene

I boken peker Dea Seidenfaden på fem megatrender: foreldre, teknologi, skole, behandling og fellesskap.

Disse fem trendene henger sammen, men vi skal i det følgende fokusere på hva man som forelder kan gjøre dersom barnet mistrives.

Først vil Dea Seidenfaden understreke at ansvaret aldri er foreldrenes alene.

– Når barnet ditt sliter med ulike utfordringer, blir man ofte rammet av skyldfølelse, skam og ensomhet. Men vi må huske at selv om vi har et stort ansvar for barnas trivsel, kan vi ikke bare ta utgangspunkt i oss selv og vår egen familie når vi skal løse det. Ingen av oss lever i et vakuum – vi må også se på vilkårene i samfunnet og på de som har makt til å endre dem.

Hun trekker frem teknologibruken som et eksempel på dette. Barnas bruk av mobiltelefoner henger i stor grad sammen med at skjermer har blitt en naturlig del av skoler, barnehager og fritidsliv.

– Når barnet vårt har det vanskelig, vender vi ofte blikket innover. Men jeg oppfordrer til at vi i stedet vender oss mot hverandre, sier hun.

Åpenhet hjelper

Hun mener vi med fordel kan være mer åpne om både små og store utfordringer i foreldreskapet – også overfor barna våre, til en viss grad.

– Vi må være snillere mot oss selv og hverandre, og senke ambisjonene om hvor perfekt og friksjonsfritt familielivet skal være. Det er mye å hente i å øve seg på å snakke om at de fleste av oss sliter i foreldrerollen. Hvis vi deler disse følelsene og tankene med hverandre, kan vi kanskje også lettere tåle at barna våre er «uperfekte» og være et trygt anker for dem når livet er vanskelig.

Ved å vise mer omsorg for oss selv som voksne, sender vi et viktig signal til barna våre, mener hun.

– Én av fem voksne føler seg stresset. Og det vi vet om barn, er at de gjør som vi gjør – ikke som vi sier. Så når vi presser oss selv for hardt, risikerer vi at barna gjør det samme. Hvis vi prøver å lykkes på jobben, trene regelmessig og samtidig ha høye ambisjoner for det sosiale livet både i og utenfor hjemmet, legger vi et press også på barna våre, sier Seidenfaden.

– Til en viss grad kan vi være åpne om at livet også er vanskelig i perioder for oss voksne, og vise at vi er bevisste på at vi også må ta vare på oss selv – uten å måtte prestere hele tiden.

Voksnes verdenssyn påvirker barna

Vår tilnærming til verden som voksne er en annen viktig faktor som kan påvirke barna.

– Vi elsker barna våre og gjør alt vi kan for å beskytte dem. Skyggesiden av dette er at mange foreldre begynner å tolke verden som mer farlig – samtidig som den nære verden i Danmark faktisk er tryggere enn før. Når vi går til ytterligheter for å beskytte barna, som for eksempel ved å spore dem med GPS, kan det føre til at barna selv blir mer engstelige og mindre rustet til å håndtere livets kriser, sier Seidenfaden.

Hun har selv tre barn i alderen 9 til 18 år.

Prøver selv å gi slipp på kontrollen

Hva gjør du selv for å senke kravene som forelder?

– Jeg har tidligere hatt et stort behov for å kontrollere og styre mye som forelder. Men nå prøver jeg å blande meg mindre inn og være mer bevisst på hvilke krav jeg stiller. Jeg jobber med å ha mer realistiske forventninger til at barnas liv ikke alltid går på skinner, og at de noen ganger oppfører seg på måter som ikke nødvendigvis er sosialt akseptert. Det handler også om å gi rom for at de kan ha vonde og vanskelige følelser, i stedet for å forsøke å stenge dem ned.

De mindre perfekte sidene ved foreldrerollen prøver hun også å dele med venner – selv om hun innrømmer at det kan være vanskelig.

– Det kan føles som om vi utleverer barna våre når vi deler erfaringer, selv med nære venner. Når barna er små og ikke vil sove, er det helt vanlig å dele frustrasjoner. Men når de blir eldre, holder mange av oss mer tilbake. Men vi vet at skam og skyldfølelse forsvinner lettere når vi er åpne og hjelper hverandre.

Selv om statistikkene for barn og unges trivsel peker i feil retning, er Dea Seidenfaden optimistisk.

– Hvis vi setter trivsel i sentrum når vi tar beslutninger i samfunnet – og ikke overlater alt ansvar til den enkelte familien – så kan vi sammen skape positive endringer, avslutter hun.