Kort fortalt

Norge og Vesten fortsetter å støtte Ukraina med våpen og sanksjoner mot Russland.

Eksperter mener sanksjonene har betydelig effekt på Russlands økonomi, til tross for at Putin fortsetter krigen.

Russlands økonomi lider under sanksjoner med fallende eksportinntekter og økende importpriser.

Eksperter oppfordrer til strengere sanksjoner for å svekke Russlands krigsøkonomi ytterligere.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Børsen.

Vis mer
Vis mindre

Drøyt tre og et halvt år inn i krigen mellom Russland og Ukraina, følger Norge og Vesten fortsatt to spor: 

Våpenstøtte til Ukraina – i kombinasjon med økonomiske sanksjoner mot Russland. 

Målet er klart: Å hjelpe Ukraina i forsvaret av eget land, og å svekke angrepsmakten Russland.

Spørsmålet er: Virker de vestlige sanksjonene?

VENNER: Nord-Korea har frigitt en times lang dokumentar om landets leder Kim Jong-uns besøk til Beijing, der han blant annet møtte Russlands president Vladimir Putin. Video: Reuters. Reporter: Anabelle Bruun/Dagbladet TV

Sett utenfra kan det kanskje se ut som om de vestlige sanksjonene ikke har all verdens betydning, for Putin kriger ufortrødent videre.

Eksperter Dagbladet Børsen har snakket med, er imidlertid ikke i tvil: 

De virker.

– Det er det samme spørsmålet som når man tar medisin og ikke blir frisk: er det medisinen som ikke virker, eller dosen som er for lav? I dette tilfellet virker absolutt medisinen, fastslår Martin Sandbu, økonomisk kommentator i Financial Times, med doktorgrad i økonomi.

– Faller

Russland-ekspert Erlend Bjørtvedt er leder for analyseselskapet Corisk, med hovedfokus på sanksjonene mot Russland. Han maler et dystert bilde av tilstanden i russisk økonomi.

– Den har falt i fire år og faller fortsatt. Selv offisielle representanter innrømmer nå at det går dårlig. Anslaget for vekst skrus stadig ned og anslaget for inflasjon skrus stadig opp, sier Bjørtvedt til Dagbladet Børsen.

Han ramser opp flere negative utviklingstrekk i Russland:

* Mangel på varer, arbeidskraft og kapital.

* Mange selskaper går konkurs. 

*  Sivil industri, landbruk, jernbane og luftfart går dårlig.

*  Det mangler matvarer, og verdens nest største oljeeksportør mangler bensin. Også våpeneksporten svikter. Den er mer enn halvert på to år.

* Eksportinntektene stuper og importprisene har økt veldig – slik at landets – og dermed statens – underskudd øker. 

* Mens soldatfamiliene får store bonuser må det kuttes i velferd og ytelser i sentrale strøk. Noen får det bedre, mens mange får det verre.

– Halve oljefondet borte

At sanksjonene virker, er utvilsomt, konkluderer Bjørtvedt.

– De virker hardt på russisk økonomi. Alt blir dyrere å importere og olje-og gassinntektene reduseres.

Han sier Russlands handelsoverskudd er redusert med omlag 8 milliarder dollar per måned på grunn av sanksjoner. Halve oljefondet er borte og halve investeringen i skyggeflåten er antakelig tapt. 

– Effekten av sanksjonene øker når vi også får prisfall og ukrainsk bombing i oljesektoren, fastslår Bjørtvedt.

Alt er ikke bekmørkt, sett med russiske øyne:

– Militær produksjon og maskinindustri går generelt godt, det åpnes nye fabrikker nesten daglig for å støtte de økende våpenbehovene. Russland har bygget dronefabrikker og prøver seg på avanserte produksjonsmaskiner som de tradisjonelt ikke har klart å konstruere. 

ØNSKER STØRRE DOSE: Økonomisk kommentator Martin Sandbu slår fast at sanksjonene har effekt, men han mener de er for puslete. Foto: Richard Gardner/REX/NTB

– Skriker etter ressurser

Sandbu viser til at Russland har brukt droner fra Iran, soldater fra Nord-Korea, og elektronikk fra vestlige husholdningsvarer i missilene sine. 

– Alt dette er tegn på en krigsøkonomi som skriker etter ressurser utover det som kan mobiliseres internt, og som sliter med å få tak i dem. Det viser altså at sanksjonene har stor effekt. Derfor bør de strammes ytterligere til, sier Sandbu.

– Kan Russland leve med sanksjonene i uoverskuelig framtid, eller går det en grense for hvor lenge russisk økonomi kan tåle dette?

– En grense går det nok, men det er nærmest umulig å gjette når begeret blir fullt, fordi det er et politisk spørsmål. 

Forsker Julie Helseth Udal ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) tror Russland kan fortsette med status quo i noen år til. 

– Det er lite som tyder på at økonomien står foran et sammenbrudd. Russland klarer fortsatt å selge olje, forsvarsindustrien får tak i nødvendige innsatsfaktorer og teknologi til å forsyne styrkene i Ukraina med utstyr, og myndighetene har fortsatt muligheter til å hente krigsfinansiering innenlands – blant annet gjennom skatteøkninger, budsjettkutt, intern statsgjeld og bruk av ikke-fryste fondsmidler, sier Udal, som understreker at hun mener sanksjonene har slått negativt ut for russisk økonomi.

OVERRASKER: Russlands president, Vladimir Putin møtte pressen etter kinas store militærparade 3. september. Under pressemøte ga han stikk mot sin egen pressesekretær. Video: AP / X. Reporter: Nicolai Alcaniz.

– Stikker dypt

Martin Sandbu peker på at Putin-regimet prøver å finne måter å møte de økonomiske begrensningene på som skaper minst mulig politisk misnøye – en blanding av inflasjon, mobilisering, valutarestriksjoner og bankkreditt, helst uten å drive noen av dem for langt. 

BEVITNET ØDELEGGELSENE: Statsminister Jonas Gahr Støre besøkte i august stedet i Kyiv der en ni etasjers boligblokk kollapset natt til 1. august, under et voldsomt russisk angrep i den ukrainske hovedstaden. Over 30 mennesker mistet livet. Foto: Heiko Junge / NTB

Kommentatoren viser til at både våpenprodusenter og den russiske sentralbanksjefen allerede i fjor advarte om at strikken ble tøyd for langt. 

– Når misnøyen bobler opp i offentligheten, kan vi være trygge på at den stikker dypt. Men når russerne får nok, det vet ingen. 

Erlend Bjørtvedt mener Russland bare kan leve med sanksjonene lenge dersom de får avgjørende hjelp fra Kina. 

– Dette vet kineserne, og de øyner en sjanse til å øke sin makt over Russland og landets ressurser. Kina sitter nok med nøkkelen. Noe skyggehandel skjer via gull eller krypto, men det er foreløpig ikke i stor nok skala.

– Norge kan gjøre sitt

Det er kombinasjonen av forskjellige typer sanksjoner som er viktig for å ramme Russland mest mulig, påpeker Martin Sandbu: 

* Sanksjoner på oljesalg og tankskip rammer inntjeningsevnen. 

* Sanksjoner på å selge til Russland gjør det dyrere å importere varer med militær bruk for de pengene man likevel har tjent. 

* Finanssanksjoner gjør det vanskelig og dyrt å betale for seg – som igjen styrker de andre typene sanksjoner. 

– Er det noen typer sanksjoner som burde vært innført, dersom målet er å ramme russisk økonomi hardest mulig?

– Først og fremst må sanksjonene håndheves mye bedre, og smutthull tettes. Det er fortsatt altfor mye omgåelse. I tillegg bør Vesten beslaglegge Russlands valutareserver – kanskje $300 milliarder – som er blitt blokkert, men som kan gis til Ukraina som kompensasjon for Russlands skadeverk. 

Det ville styrket Ukrainas forsvarsevne og dermed kostnaden for Russland hvis Kreml fortsetter krigen, mener Sandbu. 

– Og Norge kan gjøre sitt ved å sette helt strek for at russiske båter kan komme i land i norske havner, inkludert for å losse fisk. 

PARANOID: Agenter fra den russiske sikringstjenesten FSO skal samle presidentens avføring i en koffert, før de tar det med tilbake til Russland. Video: AP / Reuters / NTB. Reporter: Vegard Krüger

– Mer treffsikkert

USAs president Donald Trump har i det siste oppfordret Europa til å innføre høye tollsatser mot Kina og redusere avhengigheten av russisk energi. Spørsmålet er om strengere sanksjoner mot kjøp av russisk olje kan bidra til å ta kvelertak på den russiske økonomien. 

– Kreml er helt avhengig av olje- og gass-salgene. Alt som struper dette, hjelper, sier Martin Sandbu.

Han fortsetter:

– Men jeg tror Trumps fokus på tollsatser egentlig er en måte å få Europa til å støtte hans handelskrig mot Kina på. Sekundærsanksjoner – altså sanksjoner direkte mot foretak i Kina og andre land som hjelper Russland med å selge råvarer – er mye mer treffsikkert og diplomatisk tryggere. 

– Tida er inne

Erlend Bjørtvedt mener et totalforbud mot kjøp av russisk olje og gass, og sanksjoner mot alle importører, er det som må til for å ramme Putin hardest mulig.

– Nå er tiden inne. Prisene er lave og Sentral-Europa kan forsynes fra Italia. Importen av gjødsel og metaller er også unødvendig. EU må dessuten slå mye hardere ned på maskineksport til russisk våpenindustri, sier Bjørtvedt.

Han fastslår:

– Strupes oljeinntektene vil det tippe staten mot konkurs, som det gjorde med Sovjetunionen sent på 1980-tallet.

SVARTEHAVET: Ett av Putins krigsskip ble utsatt for et ukrainsk droneangrep onsdag 10. september. Video: X. Reporter: Trond Markus Gravdal

– Nærmere stupet

Martin Sandbu er tydelig på at Russland må møtes med hardere lut. 

– Vesten må innse at alternativet til å kjempe en økonomisk krig mot Russland er, til syvende og sist, å kjempe en reell krig, hvis Ukraina ikke lenger kan holde Russland på avstand. 

Han mener utviklingen er alarmerende.

– Dronene i Polen og Romania forrige uke viser hvor ting er på vei. Sanksjoner er en relativt lite kostbar måte å vingestekke Putin på, som vi ikke bruker til fulle.

Erlend Bjørtvdt er enig:

– Nå som Russlands økonomi vakler er det tida for å stramme til sanksjonene kraftig, for å dytte Putins krigsøkonomi nærmere stupet.