Dagligvare, Boikott | Henriette boikotter dagligvare: Sparer tusenvis, utfordrer matmonopol

Henriette Bergliot Rulnes Brandset har den siste tiden snudd matvanene sine på hodet. I en måned skal hun boikotte de tre store dagligvarekjedene Reitan, Norgesgruppen og Coop. I stedet handler hun lokalt, på småbutikker, gårdsutsalg, Reko-ringen og Bondens marked.

– De fleste av oss sitter igjen med veldig få reelle valg, og det er et problem i seg selv, skriver hun på sin TikTok– og Instagram-konto, der hun deler erfaringer fra prosjektet.

Protest mot monopol

Boikotten var ikke en impuls, men en bevisst protest mot det hun beskriver som et «ekstremt problematisk» matvaremonopol.

– Norgesgruppen, Coop og Rema kontrollerer nesten hele markedet. Resultatet er høyere priser, færre valgmuligheter og små produsenter som presses ut, slår hun fast.

Med over 90 prosent av markedet under kontroll av tre aktører, mener Brandset at det burde ringe noen varsellamper hos både politikere og forbrukere. Hennes prosjekt er et forsøk på å belyse problemet og vise at det finnes alternativer, selv om det krever en omstilling.

– En stor del av problemet er at vi ikke har nok konkurranse. De reelle valgmulighetene forsvinner. Hvis alle produktene du har å velge mellom er det butikkene selv har produsert, hva har du egentlig å velge mellom da?

Færre spontankjøp, mer penger igjen

Et av de store spørsmålene mange stiller seg er om det i det hele tatt er mulig å handle lokalt og støtte små aktører uten at matbudsjettet eksploderer. Brandset har et klart mål:

– Jeg vil jo også finne ut av om det er mulig å leve uten de tre store uten og sprenge matbudsjettet, skriver hun på Instagram.

Boikotten har tvunget Brandset, ektemann og tre barn til å endre handlevanene sine. Resultatet? Færre spontankjøp.

– Nå går jeg bare inn på butikken og har et mål, og så klarer jeg å reise ut igjen, forteller hun. Hun peker på at dagligvarebutikkenes layout er designet for mersalg, noe som er fraværende i små butikker og gårdsutsalg.

Kanskje mest overraskende: Prosjektet har ikke sprengt matbudsjettet – snarere tvert imot.

– Jeg har faktisk brukt mindre penger. Vi har blitt flinke til å spise opp det vi har i kjøleskapet siden vi ikke har hatt så mange spontankjøp. Vi har spart nesten 1500 kroner til nå, forteller Brandset, som også kan bekrefte at familiens kosthold er uendret.

Ikke alle er like heldige

Brandset er ærlig på at hennes situasjon ikke er representativ for alle nordmenn. I Skien har hun mange alternativer til de store kjedene rett utenfor døren, og ser på seg selv som heldig.

– Mange plasser har man ikke noe alternativ til de store dagligvaregigantene. Jeg synes det er trist at man får de begrensningene, sier Brandset.

Hun trekker en parallell til Sverige:

– Bare man kjører over svenskegrensa, så har man så mye mer utvalg av produkter og produsenter. Også kjører du tilbake til Norge og ser at det er de samme produktene overalt.

Kritisk til høye priser

Butikkenes egne merkevarer (EMV) er produkter som selges under dagligvarekjedens eget navn, selv om de ofte er produsert av eksterne leverandører.

Selv om disse ofte er lovet å ha en lavere pris enn alternativene, mener ikke Brandset at dette er tilfellet:

– Sist gang jeg var i en vanlig butikk, som nå er noen uker siden, så var det ikke veldig stor prisforskjell på de egne merkevarene og standard produkter. Hva er da vitsen?

Som mange andre forbrukere, reagerer hun på prisstigningen på mat og drikke de siste årene. Hun er også bekymret for hvem som skal betale for Konkurransetilsynets dom om prissamarbeid mellom dagligvarekjedene:

– Alle vet jo at det er forbrukerne som betaler for det til slutt.

Ivar Pettersen, samfunnsøkonom i Alo-Analyse, mener at det er behov for engasjerte forbrukere som Brandset.

– Jeg tror også det kan ha positiv effekt av forbrukere mer aktivt ser etter alternativer til en ganske ensartet dagligvarehandel, som er dominert cirka 65 prosent av lavpriskjeder og med stadig mer komplekse former for priskonkurranse som kuponger og lojalitetsbonuser, sier han til Nationen.

Pettersen, som har ledet to arbeidsmøter om strategi for Dagligvaretilsynet, mener samtidig at det er krevende å få nok innflytelse alene.

– Aller viktigst for forbrukerne er det at vi har et effektivt Konkurransetilsyn og kompetent Forbrukerråd med kapasitet til å håndtere forbrukernes henvendelser.

Det skjer likevel utvikling på feltet, mener han. Spesielt er det én ting som dagligvarekjedene fortjener ros for:

– Faktisk er dagligvarehandelen ganske konstruktive bidragsytere til å få fram det som for eksempel kalles «matskatter». De får skryt for å åpne sine hyller av produsenter av økologiske produkter, ofte mer skryt enn jordbrukets egne samvirker, sier han.

Håper på en bevegelse

Brandset håper at flere vil slenge seg på boikotten og skape en folkebevegelse.

– Det at én person boikotter er jo en dråpe i havet for de store dagligvaregigantene, men det har veldig mye å si for de små og lokale aktørene. Det er der skoen trykker mest. Vi må bli flinkere til å bruke de små, sier hun.

Hennes budskap til forbrukere som føler seg maktesløse, er å legge mer press på kjedene.

– Hvis man er flere som legger litt press på de store kjedene, at man forhåpentligvis kan gjøre noen endringer. Spør om å få inn flere lokale produkter, dropp butikkenes egne merkevarer, og gjør andre små grep, sier Brandset.

– Det handler om holdningsendring blant de store kjedene også, og da må man jo starte en plass.