Trump i Storbritannia

Donald Trump fikk en velkomst i Storbritannia verdig en konge. Men var det tilstrekkelig med smisking?

POMP OG PRAKT: Det britiske kongehuset arrangerte verdens eldste show for Donald Trump på statsbesøk. Statsminister Keir Starmer håper smiskingen vil hjelpe på forholdet mellom de to gamle allierte. Foto: Kirsty Wigglesworth / Ap Photo

Mens titusener marsjerte i London i protest mot Donald Trumps statsbesøk denne uka, gjorde den britiske statsministeren, Keir Starmer, jobben sin så godt han kunne under en kongelig bankett på Windsor Castle. Han snakket varmt om «det spesielle forholdet» mellom Storbritannia og USA, og han visste han hadde et lydhørt publikum. Trump har flere ganger innrømmet at han er dypt fascinert av den britiske kongefamilien, noe han arvet fra sin skotske mor, hevder han.

Det er åpenbart mer enn røtter som tiltrekker Trump. Hele hans karriere er bygget på å skape illusjoner om storhet, om makt, rikdom og popularitet. Hans overraskende respekt og vennlighet overfor britene, grenser til beundring og til og med en snev av ydmykhet. Det britiske monarkiet er tross alt omtalt som «the greatest show on earth», og de kongelige leverte denne uka et show Trump bare kan drømme om å sette opp selv.

Ingen gjør pomp og prakt bedre enn britene. Under statsbesøket smurte de så tjukt på at mottakelsen utenfor Windsor Castle så ut som kulisser fra en Disney-versjon av The Crown. Det var en lang kortesje av kongelige hestevogner, tidenes største æresgarde og et hoff av fotsoldater som sørget for at den minste forflytning gikk sømløst for seg. Det var avspilling av nasjonalsanger, fly som fløy over og en spektakulær bankett i ærverdige St. George’s Hall. Angivelig med fasan fra eiendommen, men også hamburgere så presidenten slapp å bruke kniv og gaffel.

Estetikken var helt etter gjestens smak; gull, glitter og underdanighet. 

FJERNET: Talkshowet «Jimmy Kimmel Live!» tas av lufta på ubestemt tid etter denne monologen, hvor Kimmel antyder at Charlie Kirks angivelige drapsmann, Tyler Robinson, kan ha vært en pro-Trump-republikaner.

Det eneste som manglet var en hengiven folkemengde, veivende med amerikanske flagg. Men i stedet for å bli mottatt i Buckingham Palace midt i London sentrum, ble presidenten skysset ut til mer landlige Windsor noen mil vest for storbyen. I stedet for 10 Downing Street, møtte han Keir Starmer på Chequers, britiske statsministeres faste landsted, nordvest for London. Det skal skyldes sikkerhetsgrunner, men ønsket om å skjerme den upopulære gjesten fra demonstranter var nok like tungtveiende.
Trump skulle for enhver pris ikke finne noe å utsette på oppholdet.

Da fikk heller aktivister og demonstranter fjernes, akkurat slik Trump praktiserer ytringsfrihet i USA om dagen.

Labours Keir Starmer er en historisk upopulær statsminister, slik de fleste statsministre før ham raskt har falt i unåde hos konstant misfornøyde britiske velgere. Den høyreradikale Trump-kompisen og Brexit-generalen, Nigel Farage, og hans Reform-parti ville gjort reint bord, hvis det hadde vært valg nå. Trumps gamle partner, Elon Musk, deltok forleden på en massedemonstrasjon i London i regi av Storbritannias mest kjente høyreekstremist, Tommy Robinson, hvor Musk pisket opp fremmedhat og skepsis mot myndighetene. Hans egentlige budskap handlet om «ytringsfrihet», eller motstand mot regulering av tech-selskaper, ikke vær i tvil om det.

I dette grumsete farvannet griper Starmer etter den ene redningsbøyen han har. Trump er kanskje ikke hans «cup of tea», men av ulike grunner ser den traurige teknokraten Starmer ut til å ha funnet tonen med ham. Kanskje skyldes det at Storbritannia er utenfor EU og har et nært samarbeid på sentrale områder, ikke minst når det gjelder atomvåpen og etterretning. Kanskje skyldes det som så ofte med Trump, personlige hensyn. Starmer er ingen alfahann som utfordrer ham i håndhilsing, slik Macron er og Trudeau var. Tvert om inviterer han Trump ydmykt inn i de kongelige gemakker og beordrer miljøaktivisten Charles til å degge for ham.

HYSJET PÅ: Den australske reporteren John Lyons havnet i en opphetet ordveksling med Donald Trump da han møtte presidenten utenfor Det hvite hus, i forkant av Trumps statsbesøk til Storbritannia. Video: Reuters

Med i følget sitt hadde Trump både utenriksminister Rubio, forsvarstopper, eiendomsinvestor Steve Witkoff, nå bedre kjent som «fredsforhandler», og ikke minst techmilliardærene sine. Starmer vil selge Trump ideen om en skjebnekamp om verdensherredømme mellom stormaktene Kina og USA, hvor han mener britene kan vippe utfallet til USAs fordel på alle disse områdene, særlig AI. Han håper samtidig å få Trump tilbake på det europeiske sporet når det gjelder Ukraina og Gaza, og ikke minst sikre USAs forpliktelser overfor NATO. 

Det er ingen liten ambisjon, for å si det forsiktig. Den minner om at mer står på spill enn den galopperende autoritære utviklingen i USA fra dag til dag. Starmer prøver å se lengre enn en presidentperiode. Verden skal fortsette etter Trump. Han prøver også å få til en best mulig deal for Storbritannia med de kortene han har.

Demonstrantene i Londons gater er ikke de eneste som mener Starmer gjør knefall for en president som mer og mer opptrer som en autoritær bølle, ikke en demokratisk leder. Det er all grunn til å kritisere det overdådige statsbesøket. Trump har gjort betydelig skade i den transatlantiske familien på rekordtid. Høyreradikalisering etter mønster av Maga er unektelig et eksplosivt og alvorlig politisk problem i Europa, hvor Maga-aktører som Musk og Vance blander seg inn i interne forhold hos allierte. Mens Trump er på bankett med Starmer, står Musk blant høyreekstremister i London og oppfordrer britiske velgere til å kaste statsministeren. Det er ikke lenger bare kinesiske påvirkere og russiske trollfabrikker som prøver å destabilisere europeisk politikk. Trumps Maga-bevegelse gjør det også i full offentlighet og gjennom den enorme makta amerikanske techgiganter har. Påvirkningen merkes helt inn i norske stortingsvalg.

DEMONSTRASJONER: Det ble kaotiske scener da Donald Trump dukket opp på en restaurant i nærheten av Det hvite hus, sammen med blant andre visepresident J.D. Vance, utenriksminister Marco Rubio og forsvarsminister Pete Hegseth tisdag kveld. Reporter: Jostein Sletten / Dagbladet

Keir Starmer blir derfor kritisert for å være naiv og unnfallende. Verden er en annen under Trump. Det er mulig han lar seg smigre i to sekunder av pomp, prakt og britiske kongelige, men alt han sier og gjør tyder ikke på at smiskingen er nok til å få USA tilbake på et demokratisk spor. Han er kanskje en useriøs mann, men så altfor seriøs når det gjelder å misbruke makt til å bølle med andre og berike seg selv.

Den eneste måten Keir Starmer kunne taklet Donald Trump på var å gjøre ham til konge av Storbritannia og gitt ham en gullforgylt hestevogn. Eller selvfølgelig, det aller enkleste, bestikk ham med noen milliarder og en golfbane i parken utenfor Windsor Castle. Der kan han skyte en hamburger.