Norges Samemisjon nektet sogneprest Jill Sæterbø Kjølaas å forrette. Biskopen reagerer og kaller det diskriminering.

PREST: Jill Yvonne Sæterbø Kjølaas er sogneprest. Kirka i bakgrunnen er Kautokeino kirke, ikke det kapellet saken gjelder, men hovedkirken i menigheten. Foto: Henriette Fjeldstad

Kort fortalt

  • Jill Yvonne Sæterbø Kjølaas ble nektet å holde gudstjeneste i Láhpoluoppal kapell fordi hun er kvinne.
  • Kapellet eies av Norges Samemisjon, som forbyr kvinnelige prester å forrette der.
  • Biskopen i Nord-Hålogaland kaller dette diskriminering og vil ikke bruke slike kapeller.
  • Daglig leder i Samemisjonen sier at forskjellen mellom tradisjonelt og moderne syn skaper ufred.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Dagbladet.

Vis mer
Vis mindre

Jill Yvonne Sæterbø Kjølaas ble nylig ansatt som midlertidig prest i Kautokeino menighet. Da hun skulle holde gudstjeneste i Láhpoluoppal kapell, fikk hun avslag – fordi hun er kvinne.

Det melder NRK.

Kapellet eies av Norges Samemisjon, som har vedtekter som forbyr kvinnelige prester å forrette i deres kirkerom. 

Dagbladet omtalte en lignende sak for elleve år siden. Da ble prest Franziska Förster sjokkert over at dette fortsatt kunne skje i Norge i 2016.

 Nå er vi i 2025, og dilemmaet er her fortsatt. 

– De vil ikke åpne kapellet for en kvinnelig prest, sier Kjølaas.

BLIR VÆRENDE: Jill Yvonne Sæterbø Kjølaas skal jobbe som prest i Kautokeino frem til desember. Foto: Privat

– Leit

Selv om Den norske kirke har brukt kapellet i mange år, ble dørene nå stengt for henne. Gudstjenesten ble flyttet til et grendehus. Kjølaas sier at hun forstår at eiere har rett til å bestemme over egne bygg, men mener det er både sårt og problematisk:

– Jeg synes det er leit. For meg, ja, men kanskje mest for folket som ikke får gudstjenesten de kom for.  

– Jeg synes det også er leit på den måten at vedtaket bygger på en teologi som Den norske kirke for lengst har gått bort fra. Det er en konservativ teologi. 

– Diskriminering 

Når Den norske kirke bruker rom som ikke er i kirkens eie, risikerer man at kvinnelige prester blir stengt ute, forteller hun. 

For Kjølaas føles det som diskriminering, selv om det formelt sett er innenfor lovverket. Biskopen i bispedømmet har nå bestemt at gudstjenester ikke lenger skal legges til steder hvor kvinnelige prester ikke er velkomne.

Fungerende biskop i Nord-Hålogaland, Stig Lægdene, forteller Dagbladet at han synes det er synd at Kjølaas ble nektet å forrette fordi hun er kvinne.

– Dette er helt klart diskriminering av kvinner, og det må vi ta på alvor. Dersom man har en slik praksis, kan ikke vi bruke den typen kapell. Det er helt uaktuelt for oss å sende en mann i stedet, sier han.

BISKOP: Stig Lægdene er fungerende biskop i Nord-Hålogaland. Foto: Den norske kirke

– Det er galt

Ifølge biskopen er det to grunner til at Den norske kirke ikke kan ha en ordning som diskriminerer kvinner. 

– For det første er det et moralsk spørsmål – vi mener diskriminering er galt. For det andre er det juridisk – vi må følge likestillingsloven, sier han.

Lægdene påpeker at det også er leit for befolkningen i Kautokeino at gudstjenesten der måtte flyttes. 

– I dette tilfellet går det utover folk i bygda der kapellet er, som er leit. De mister muligheten til å ha gudstjeneste i sitt kapell og må i stedet samles i et grendehus. Det synes jeg er både krevende og trist, sier han.

– Må legges død

Daglig leder i Norges Samemisjon, Leif Halsos, sier til NRK at dette er en holdning misjonen har hatt i flere år. 

– Så langt vi kan se så gjør Guds ord en forskjell på kvinne og mann som har ansvar for lære. Og en prest har ansvar for å lære, sier Halsos til kanalen. 

Han påpeker at dette er noe de må forholde seg til, selv om det mange ganger oppleves ubehagelig. 

– Denne saken må vi legge død og vi må avslutte utlånet til Den norske kirke. Det er så stort sprik mellom oss som står for et tradisjonelt syn og den nye tids syn at det bare blir ufred. Det har vi ingen interesse for, skriver Halsos i en tekstmelding til Dagbladet.