MV «Ruby»

Staten måtte punge ut for å få skipet lastet med 20 000 tonn høyeksplosiv last ut fra Tromsø havn i fjor.

SKAPTE ENGSTELSE: «Ruby» fotografert i farvannet utenfor Karlsøy kommune i Troms i begynnelsen av september i fjord, etter å ha blitt forvist fra Tromsø havn. Foto: Oddvar Kristiansen

Det maltesiske lasteskipet MV «Ruby» la til kai i Tromsø 1. september 2024.

Skipet, som kom fra Russland, var skadd som følge av en mulig grunnstøting – og søkte havn i Norge.

Seinere ble det massive skriverier da det ble kjent at skipet var lastet med 20 000 tonn med det eksplosive stoffet ammoniumnitrat. 

Skipet ble omtalt som «en flytende bombe» av en svensk kommentator.

Under normale lagringsforhold er stoffet ufarlig. Ved feil oppbevaring eller brann kan det være eksplosivt.

4. september beordret norske myndigheter at «Ruby» måtte forlate Tromsø havn. Bakgrunnen var at skipets last kunne utgjøre en sikkerhetsrisiko.

Det skulle koste, viser dokumenter Dagbladet har fått innsyn i.

Nesten 14 millioner

Da «Ruby» fikk beskjed om å forlate havna tok Kystverket ansvar for å bestille slepebåter. Destinasjonen var Vannøya utenfor Tromsø.

FASTLÅST: Lasteskipet «Ruby» søkte nødhavn i Tromsø etter en grunnberøring i fjor. Foto: Are Medby / Nordlys / TT / NTB

Kystverket bestilte taubåtene som dro det skadde skipet på plass.

– Det kom fort frem at sleperederiene ikke ville inngå avtale direkte med fartøyet. Det ble pekt på at dette var et fartøy med stort risikopotensiale, og at det derfor ikke kunne håndteres som et vanlig slepeoppdrag, står det i rapporten.

Dagbladet har nå fått innsyn i avtalene Kystverket gjorde med rederiene Østensjø og Borg. Avtalene ble gjort i samråd med polidirektoratet.

Rederiet Østensjø tok 750 000 kroner timen for oppdraget.

Totalt lyder kostnadene fra de to rederiene på:

  • 7 292 500 norske kroner
  • 6 579 800 norske kroner

Dermed er den totale prisen for tauingen fra Tromsø til Vannøya 13 872 300 norske kroner, altså nesten 14 millioner kroner.

Grunnstøting

I tillegg til regningene er Kystverkets rapport om hendelsesforløpet i Tromsø havn – som tidligere har vært unntatt offentlighet – nå frigjort. 

Avisa Nordlys omtalte rapporten først.

Der avsløres en rekke detaljer som tidligere ikke har vært kjent for offentligheten.

Allerede mandag 26. august varslet skipet Forsvaret og opplyste om problemer med ror og framdrift. Samme dag ankret det opp ved Vannøya utenfor Tromsø, og oppga informasjon om lasten.

Det ble påvist skipet hadde grunnstøtt – og «Ruby» fikk tillatelse til å dokke i Tromsø havn for å utbedre skadene.

På det tidspunktet, 30. august, var PST informert om at skipet var der, men ikke hva det var lastet med. Sjøforsvaret hadde besøkt skipet.

1. september la skipet til kai i Tromsø.

PST varslet

Dagen etter ankring i Tromsø, ble PST varslet av et firma som hadde blitt bedt om å oppbevare de 20 000 tonnene med eksplosivt materiale som var om bord på skipet.

Dette var første gang PST fikk vite om lasten. Sikkerhetstjenesten sa da ifra til Troms politidistrikt. Samme kveld ble skipet inspisert og vurdert.

3. september ble det besluttet at «Ruby» måtte forlate Tromsø, for et kort opphold ved Vannøya.

Fra 5. til 23. september fortsatte «Ruby» sin ferd langs norskekysten med mål om å nå Litauen, der skipet skulle repareres.

I lang tid etterpå ble skipet en kasteball mellom ulike land som nektet å la det skadde skipet komme til havn.

LANG TUR: «Ruby» seilte lenge langs Norskekysten. Skjermdump: Kystverkets rapport

Opplevde som risiko

Svært mange statlige organer var involvert i prosessen rundt «Ruby», framkommer det av rapporten. Forsvaret, Kystverket, PST, politiet i Tromsø, Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB) og Sjøfartsdirektoratet blant dem.

Rapporten påpeker at samordningen rundt kommunikasjonen om «Ruby» og dens last kunne vært bedre – uten å male et bekmørkt bilde av situasjonen.

I NORGE: «Ruby» var i norsk farvann i over en måned. Foto: Skjermdump Kystverket / Forsvaret

I tillegg understreker rapporten at ulike instanser har hatt svært ulik oppfatning av den reelle risikoen skipsbesøket bar med seg.

– For enkelte opplevdes denne hendelsen som en tilnærmet normalsituasjon, mens andre opplevde hendelsen som en risiko med signifikant fare for liv og helse, står det i rapporten.