På rentemøtet torsdag 18. september satte Norges Bank ned renten. Den såkalte styringsrenten ble noe overraskende satt ned fra 4,25 til fire prosent.
For folk med lån er dette en gledelig nyhet.
Les også Gunnar Stavrum: Et lite glass vann i en tørst ørken
Støre løper til mikrofonen
En som trolig gledet seg var statsminister Jonas Gahr Støre. Han var neppe vanskelig å få i tale for NRK da rentenedsettelsen ble kjent.
– Det betyr mye for alle med lån. Både i fjor og i år stiger lønningene betydelig mer enn prisene. Sammen med lavere rente betyr det at folk får bedre råd, sa Støre til NRK.
Støre har i flere år lovet både lavere rente og bedre råd for folk. «Trygg styring» og «bedre råd» utgjorde hovedbudskapet i Arbeiderpartiets valgkamp.
Men det er ikke alle som opplever at de har fått bedre råd under Støres styre.
Prisene på mat stiger fortsatt mye, og renten er fortsatt høy. I juli steg matprisene med hele 5,9 prosent.
Kjell-Magne Rystad
Siviløkonom med lang erfaring fra finansbransjen og investeringsvirksomhet. Skriver gjerne om offentlig pengebruk, politikk og hvordan makten ter seg.
Ikke så bra nyhet likevel
Det statsministeren prøver å fremstille som en gladnyhet fra Norges Bank, er i virkeligheten ingen god nyhet. Samtidig som Norges Bank kuttet renten nå, ble fremtidige kutt skjøvet ut i det blå.
Årsaken er at prisveksten holder seg høyere enn ventet.
Dette er noe statsministeren kanskje ikke fikk med seg, og ønsket heller neppe å snakke om. Norges Bank skriver:
«Vi ser ikke for oss en stor nedgang i renten fremover. Prognosen vi legger fram i dag, er forenlig med ett rentekutt i året de neste tre årene.»
Blir det slik, vil styringsrenten til Norges Bank fortsatt være 3,25 prosent om tre år.
Det tilsier en boliglånsrente på rundt 4,5 prosent.Her er det altså ingen utsikter til noen snarlig rentefest for norske boligeiere.
Les også: Samme handlekurv i ti land: Her var det dyrest
Langt høyere enn hos våre naboer
Med dette forblir renten i Norge betydelig høyere enn i alle europeiske land vi liker å sammenligne oss med.
Renten i Euro, satt av den europeiske sentralbanken ECB, er til sammenligning 2,15 prosent. I våre naboland Sverige og Danmark er sentralbankrentene henholdsvis 2,0 og 1,60 prosent.
Norske lånekunder er altså langt dårligere stilt enn det folk med lån i Sverige og Danmark er. Og i mesteparten av Europa ellers også.
Les også: Boligarving gir bort 2,3 milliarder kroner
Det handler om politikk
Et interessant spørsmål er hvorfor det er slik at rentene i Norge må holdes så høye, og mye høyere enn i landene rundt oss.
Favorittforklaringen til regjeringen er at det går så godt med norsk økonomi. Det er «trygg styring» og god sysselsettingsvekst. Arbeidsledigheten er lav.
Det siste er i og for seg riktig, men trengs å sies litt mer om.
– Vi skal ha et ansvarlig økonomisk opplegg som gjør at prisveksten kan fortsette ned, slik at renten kan gå videre ned, uttalte Støre nylig på landsstyremøtet. «Trygg styring» er også ensbetydende med at offentlig sektor og offentlige utgifter i Norge fortsetter å vokse langt raskere enn resten av økonomien.
Dette vises også i sysselsettingsstatistikken fra SSB (Statistisk sentralbyrå), der det nå først og fremst offentlig sektor som står for jobbveksten.
Dette innebærer også at stadig mer må finansieres over skatteseddelen, noe som igjen vil skape problemer for privat næringsliv og dermed skattegrunnlaget.
Og kostnadene stiger.
Dette presset på næringslivet gjør det mindre interessant å investere i Norge. Kronekursen presses nedover, mens prisene presses oppover.
For å prøve å holde dette i sjakk har Norges Bank lite annet å gjøre enn å holde rentene vesentlig høyere enn i nabolandene.
Akkurat dette ble enda klarere etter rentemøtet torsdag.
Støre lurer folket
Bak det høye norske rentenivået ligger en kostnadsdrivende politikk, der det er lite fokus på å begrense sløsing.
Alle problemer søkes løst med å bevilge mer penger uten særlig krav til hvordan pengene brukes. Dårlige resultater bortforklares og det tas lite politisk ansvar. Det er i bunn og grunn dette Støre og regjeringen kaller «trygg styring».
I virkeligheten er det å lure folket.