- Skoleuniform kan være løsningen på økende mobbing og sosiale forskjeller blant elever, mener VGs kommentator.
- Barn rangerer hverandre etter klær og adresse, noe som skaper uheldige klasseskiller.
- Uniformer kan skape fellesskap og likeverd i skolen.
- Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Vis mer
Mandag denne uken kunne NRK fortelle at elever deler seg i sosiale hierarkier basert på klærne de går i og adressen de bor på.
Gjengene dannes allerede på barneskolen, varsler foreldre.
Jeg har skrevet om det sosiale hierarkiet på videregående skoler. At dette også har sivet ned til de minste barna er urovekkende.
Mobbing på grunn av klær og adresse ser ut til å være mest utbredt blant skoleelever i områder hvor det bor mange velstående familier.
Nordstrand i Oslo er en slik bydel, og lokalavisen Nordstrand Blad har over lang tid dokumentert skolebarns trang til å dele hverandre i A, B og C-grupper.
Hvor A er de kule og C er de ukule.
Fenomenet er dog ikke forbeholdt storbyene. I Alta i Finnmark er det for eksempel dyre turklær som gjelder.
Ille er det uansett for dem som rammes.
Derfor er det kanskje på tide å prøve ut skoleuniform?
Mange «uniformerer» seg jo allerede, i Juicy Couture-bukser, Moncler-jakker, turbukser fra Norrøna, eller skjorter fra Ralph Lauren.
Men mange foreldre har ikke råd til å kjøpe en jakke til 15 000 kroner.
En skoleuniform visker ut synlige tegn på foreldrenes økonomiske bakgrunn. I alle fall på skolen.
Særlig om det også innføres regler mot overprisede Labubu-nøkkelringene til flere tusen kroner. Og andre slike statussymboler.
I det svært klassedelte Storbritannia har elever gått med skoleuniform i hundrevis av år. Erfaringene er at skoleuniform skaper: «En følelse av tilhørighet, likeverd, disiplin og profesjonalitet».
I tillegg sparer den både tid og penger.
Med de stadig økende økonomiske forskjellene her til lands, høres dette ut som gode grunner. Særlig på skoler hvor dette er et stort problem.
Skoleuniform utrydder ikke mobbingen på skolen. Men den kan bidra til å redusere den.
I 2020, da debatten om skoleuniform sist dukket opp, uttalte daværende kunnskapsminister Trine Skei Grande at klestvang på skolen ikke er noen god løsning.
Men det har skjedd mye siden 2020.
Pandemien har gitt oss covid-generasjonen som sliter med mellommenneskelige relasjoner. De er mer på sosiale medier enn noen gang før, og den harde tonen blant voksne etterapes av våre barn.
Jeg er for individuell frihet, og friheten til å uttrykke seg selv. Men barn kan uttrykke seg på andre måter enn gjennom svindyre klær.
Så er det jo ulemper også med skoleuniformer.
De kan føre til kjønnsbasert forskjellsbehandling, hvor lengden på skjørtet til jentene blir et problem. Eller at uniformene blir så dyre at foreldrene ikke har råd til å kjøpe nye hvert skoleår.
Dette kan reguleres med standardisering.
For hva er alternativet på skoler som er hardest rammet?
Enda en kampanje mot mobbing?
Eller at foreldrene på hvert trinn, eller hver skole, blir enige seg imellom om at deres barn ikke skal gå med dyre merkeklær?
Dette har vist seg vanskelig, se bare på debatten om smarttelefoner i klasserommet. Det måtte et forbud til.
Merkeklær-mobbing er like alvorlig som avbrytelser på grunn av smarttelefonene. For alle typer elever.
På skoler med barn fra fattige familier vil mange tro de er fattigere enn de er, fordi de ikke har den dyre jakken eller de rette buksene.
På sosiale medier har de fått inntrykk av at «alle», særlig de «kule», går med akkurat den jakken. Noen vil ønske det så hardt at de går ut og stjeler den.
Da generasjon X, som jeg er en del av, gikk på skolen, var det både statussymboler og mobbing på skolen.
Forskjellen er at de «kule» var få, og vi «ukule» så mange. Nå er klasseskillene skarpere.
Dessuten ble ikke alt vi foretok oss foreviget og kringkastet på TikTok, Snap og den anonyme sladrekanalen Jodel.
Når man konstant er på «utstilling» er statusjag vanskelig å komme utenom.
«Vi ser en annen type mobbing her på Nordstrand», sa barnehage-, skole- og lærlingombud for Oslo kommune, Jarle Dukic Sandven til Nordstrand Blad i juni.
Han tror elever i stor grad blir påvirket av influencere i sosiale medier, av såkalt «roastingkultur» og russekultur.
Nye tider krever nye løsninger.
Hva med å prøve ut skoleuniform på en håndfull skoler?
Det er et radikalt tiltak. Men kanskje ikke så dumt, om den kan bidra til å skape fellesskap i den norske fellesskolen.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.