For 75 000 år siden var Nord-Norge en helt annet verden.

Tenk deg et landskap som minner om dagens Svalbard.
Kaldt, men ikke helt iskledd. Rein trekker over åpne vidder med lav vegetasjon,
og fjellrev lusker etter hare mellom steinene.

Langs kysten bryter isflakene havoverflaten, mens
hval, sel og hvalross rører seg under. Isbjørnen er dyrenes konge i nord, og over
hodet kretser både alkefugler, traner og ravn.

Her, i en mildere periode av istida, krydde det av
liv.

Så kom isen. Den vokste seg kilometertjukk, malte ned
fjell og jord og la igjen et goldt landskap. Sporene etter de som en gang
levde her, ble så godt som slettet.

Men ikke helt.

– Tok pusten fra meg

I ei grotte i Kjøpsvik i Narvik kommune, kjent som
Arne Qvam-grotta, har forskere funnet et helt skattekammer av fortidsminner.
Tusenvis av beinrester har ligget skjult i mørket, urørt i 75 000 år.

Saken ble først omtalt av NRK.

– Den tok litt pusten fra meg. Du står der og blir
helt «wow!». Jeg husker at det fortsatt gjorde inntrykk på meg det andre året
jeg var der. Hver gang man går inn, er det litt sånn: «Oi, dette er
fantastisk!», sier Sanne Boessenkool til Dagbladet.

SKATTEN I MØRKET: Hula ble oppdaget på 1990-tallet da det ble bygget tunnell. Her jobber forskerne med utgravingen. Foto: Trond Klungseth Lødøen

Boessenkool
er professor ved Universitetet i Oslo, ekspert på forhistorisk DNA
og var med på å grave frem beinrestene i 2021 og 2022. Hun beskriver det som «magisk» å sitte
der i grottemørket og holde i noe som hadde ligget der i årtusener.

– Når
man tar det inn over seg, så er det jo superspennende. Dette representerer en
verden som ligger langt tilbake, og verden har endret seg så mye. Det har vært
perioder med masse is på dette stedet mellom da disse dyra levde, og nå når vi
sitter der.

Store og små sensasjoner

Et av høydepunktene under utgravingene var funnet av ryggvirvelen
til en isbjørn, som du ser avbildet øverst i saken.

– Det var den aller største vi fant, og den fineste! Det
ble funnet en del isbjørn-knokler her allerede på 1990-tallet, og vi vet at det
er flere individer. DNA-settet viser at de var genetisk forskjellige fra dagens
isbjørner. Det er utrolig spennende, sier hun.

OMFATTENDE ARBEID: Et stort team på tolv personer jobbet i grotta en hel måned av gangen i to omganger – én i 2021 og én i 2022. Foto: Trond Klungseth Lødøen

Funnet skal være det tredje eldste isbjørnfossilet på
verdensbasis. De andre to er gjort på Svalbard og i Alaska, og er begge omkring
100 000 år gamle.

Men det er ikke nødvendigvis størrelsen det kommer an på når man skal imponere forskere.

– Det vi alle er mest begeistret over, er å finne levinger etter halsbåndlemen. Den er aldri tidligere blitt funnet i Norge. Den er utryddet i
hele Skandinavia og Europa, og finnes nå bare i arktiske regioner fra vestlige
Russland til nordøstlige Sibir, forteller Boessenkool
oppglødd.

FØRSTE GANG: Forskerne fant bein etter halsbåndlemen, en liten gnager som aldri før er funnet i Skandinavia. Foto: Shutterstock / NTB

– Det har blitt funnet fossiler eller bein mange
steder, men aldri i Skandinavia. Så dette er første gang vi har kunne påvise at
de har også vært her.

Arne Qvam-grotta i Narvik

  • Hula er en av utgangene fra grottesystemet Storsteinhola. Den ble oppdaget på 1990-tallet da bedriften Norcem – nå Heidelberg – bygget en tunnel.
  • De støtte på beinrester, som grotte-ekspert Stein Erik Lauritzen fikk bekreftet at var dyrebein. Først flere tiår seinere ble funnet fulgt opp.
  • I 2021 og 2022 ledet arkeolog Trond Klungseth Lødøen ved Universitetsmuseet i Bergen nye utgravinger, finansiert av Norges forskningsråd.
  • Forskerne har til nå påvist 23 typer fugler, 13 forskjellige pattedyr og 10 fisk, i tillegg til noen smådyr fra havet og en plante.
  • – For oss er det veldig viktig å formidle hvor sårbare grotter er som økosystem og hvor verdifulle slike steder er. Både for livet som skjuler seg i mørket, men også restene fra fortida som ligger begravet der, sier Sanne Boessenkool til Dagbladet.

Vis mer
Vis mindre

Unikt i verden

Til sammen er det til nå funnet rester av 46 arter og
dyregrupper, som omfatter alt fra isbjørn og rein til ender og blåhval. Boessenkool, som jobber ved Institutt for biovitenskap på UiO, omtaler det som unikt i verdenssammenheng.

GROTTEGLAD: Sanne Boessenkool var med på å grave frem tusenvis av beinbiter fra Arne Qvam-grotta. Dette bildet er tatt i en annen grotte. Foto: Trond Klungseth Lødøen

– Det
er supersjeldent, og det var mange som ikke trodde på oss da vi begynte å
fortelle om det vi jobbet med. Det var reaksjoner som: «Nei, nei. De fins ikke
der.»

– Hvorfor trodde folk at dere tullet?

– Tanken
har ofte vært at vi ikke har avsetninger med beinmateriale fra den tida. Men det
finnes inni noen grotter.

GRAVKAMMER: Forklaringen på hvorfor så mange arter havnet i samme grotte, kan være at rovdyr har slept byttedyr inn i hula. Foto: Trond Klungseth Lødøen

Boessenkool
forteller at Arne Qvam-grotta er det eneste stedet med såpass mye
beinmateriale fra den tida i Skandinavia.

– Det blir funnet mammut her og der, men her har vi mange
arter sammen. Det er ikke noen andre steder i hele Skandinavia som har det.

Neandertalerjakt

I hula er det ikke blitt påvist rester av utdødde
istidsdyr som mammut eller ullhåret neshorn. Det kan skyldes at disse artene
aldri hadde tilhold i kystområdet, eller at grotta rett og slett ikke rommer
hele bildet av dyrelivet fra den tida.

Men hva med mennesker, eller noen av våre nære utdødde
slektninger?

UTDØDD: Foreløpig er det ikke funnet spor etter menneskearten neandertaler i Skandinavia. Dette skjelettet er utstilt ved Naturhistorisk museum i New York. Foto: AP / Frank Franklin II

– Det er
aldri blitt funnet neandertalere så langt nord. Men det er også
mye vi ikke vet om klima, miljø og økosystemer på den tida, forteller
Boessenkool.

– Så når man ser på hva vi finner her, og hva vi
tenker om miljøet, så kan vi ikke utelukke at de var her.

Drømmefunnet

De utrolige funnene er presentert i en studie som nylig ble publisert
i det vitenskapelige tidsskriftet PNAS,
med Samuel J. Walker og Aurélie Boilard som hovedforfattere.

Den beskriver Narvik-grotta som et helt enestående
arkiv. Ikke bare gir den et nytt bilde av Norge under istida – den kan også gi
oss svar på hvordan dyr tilpasser seg klimaendringer.

TILBAKE TIL FORTIDA: Til sammen har forskerne funnet rester etter hele 46 ulike dyrearter og grupper. Foto: Trond Klungseth Lødøen

– Jeg er veldig interessert i hvordan
arter har overlevd gjennom perioder med mye is. Det er veldig spennende å
forstå disse prosessene, også med hensikt til hva vi kan forvente nå med
klimaendringene som vi står midt i, sier Boessenkool.

Den erfarne grottejegeren legger ikke skjul på at hun har ett helt spesielt drømmefunn i bakhodet:

– Hvis jeg må nevne én art som det hadde vært
superkult å finne, så må jeg jo si neandertaler, humrer hun.