Debatt, Villrein | Med tukt skal reinen berges

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) skrur til. Mens andre tiltak skal gjennomføres med lokal forankring og støtte, fjernes parkeringsplassen på Spranget mot Sel kommunestyres vilje.

Statsråden overrasker. Forsiktigheten fra sist vinter og vår er fortsatt der. Det meste av det som nå ligger inne av tiltak, er forankret gjennom høring og folkemøter. Lite er låst. Egentlig er tiltaksplanen mest et arbeidsdokument for fortsatt dialog mellom stat, kommuner og lokale interesser. Kall det gjerne en fortsettelse av den store samtalen om hvordan bedre kvaliteten på villreinens leveområde. Det gjenstår å se hva det ender med.

Regjeringen har mål om at tiltakene i planen skal gjennomføres raskest mulig, og senest i løpet av den første fireårsperioden av tiltaksplanen. Enkle og lite konfliktfylte tiltak vil bli realisert raskt. Mer kompliserte og konfliktfylte tiltak, er i praksis satt på vent. Dels fordi gjennomføring må finansieres, dels på grunn av forsinkende byråkrati, og også fordi Regjeringen mener det er avgjørende at planene har aksept både lokalt og hos berørte aktører. Bortsett fra i Sel. Bortsett fra den mest brukte innfallsporten til Rondane: Spranget.

Regjeringen skrur til der motviljen har vært størst, og trosser det lokale kommunestyret. Nabolaget har gjort det mulig. I høring og på møter har mange pekt på Spranget og ferdselen herfra som den største barrieren for villreinen. Det har blitt gitt tydelige beskjed om at hvis regjeringen ikke gjør noe der, kan den glemme frivillige løsninger andre steder.

Med Spranget viser regjeringen at grunneier Statskog er verktøyet den vil bruke for å nå målet.

Statskog SF får oppdraget med å fjerne parkeringsplassen på Spranget. Departementet skaffer pengene. Statskog får med det en helt spesiell rolle i forsøket på å bedre kvaliteten på leveområdet. Kanskje også som et slags ris bak speilet. For Rondanes del, er Statskog grunneier på store deler av villreinområdet. Der forsøk på å finne frivillige løsninger havarerer, kan vi få flere eksempler på at regjeringen bruker Statskog for alt hva Statskog er verdt.

Så er det ikke slik at ministeren slenger døra i fleisen på selværene. Han åpner for dialog og samarbeid både med Sel kommune og Rondane–Dovre nasjonalparkstyre om oppfølging av tiltakene. Det kommunen vil ha minst igjen for, er å sette seg på bakbeina. Og det som definitivt er et feilspor, er å gjøre dette til en sak som handler om jaktinteresser og tiltak uten forankring i fag og forskning.

Bunken med publisert forskning er rimelig høy, og solid nok til at den blir møtt med både politiske og folkelige erkjennelser andre steder.

Kanskje er det grunn til å se på jaktutøvelsen, og hvordan denne påvirker dyra. Men hvordan stopp i jakta og en større stamme skal gjøre kvaliteten på leveområdet bedre og dyra mindre skrøpelige, er det vanskelig å begripe.

Så kan man si at Sel med avvikling av Spranget rammes hardt, og hardere enn andre. Kanskje kunne man ha bedt om et grundig arbeid også når det gjelder konsekvenser av det som nå skjer, blant annet for lokalt næringsliv og folk som har dette som sitt nære paradis. Det er legitimt å mene at omkostningene blir for store, og det er forståelig at folk som føler at de nå mister noe føler seg overkjørt.

Det går det kanskje an å snakke med statsråden om, når han inviterer til samarbeid og samtaler om stedsutvikling av Mysusæter.