Fra Murmansk til Rovaniemi: Forverring av forholdene i Arktis

I nesten 30 år har Arktis blitt ansett som «eksepsjonelt» fordi regionen forble isolert fra tradisjonell geopolitisk konkurranse. Denne eksepsjonaliteten stammet fra den avdøde sovjetiske lederen Mikhail Gorbatsjovs tale i Murmansk i 1987, der han oppfordret til at Arktis skulle være en «fredssone».

Av Pavel Devyatkin, Anatol Lieven og Artin DerSimonian

(Utdrag. Hele artikkelen finner du her: Restoring Arctic Exceptionalism: The Path Toward Sustainable Cooperation.)

Gorbatsjov oppfordret også til sirkumpolart samarbeid, demilitarisering og innkalling av et «felles arktisk forskningsråd», som senere inspirerte grunnleggelsen av Arktisk råd i 1996. I mesteparten av perioden etter den kalde krigen oppfylte Arktis Gorbatsjovs visjon: å blomstre som et sted for vitenskapelig samarbeid, urfolksledelse og med fravær av militær konkurranse. 

De politiske konsekvensene av krigen i Ukraina satte imidlertid brått en stopper for regionens isolasjon fra de konvensjonelle kravene i geopolitikken. I 2022 suspenderte Arktisk råds syv vestlige medlemsstater midlertidig fulle møter i rådet, noe som førte til erklæringer om at arktisk eksepsjonalisme var død, forstyrret eller korrumpert. Denne suspensjonen var dessverre ikke det første, men snarere det mest betydningsfulle og nylige bruddet med arktisk eksepsjonalisme.

(Eksepsjonalisme betyr tanken om at noe(n), især en stat, er eksepsjonell, enestående og derfor unntatt fra bestemte utviklingstendenser e.l.)

I årevis var klimaendringer – og smeltingen av Arktis’ forhistoriske is – ikke lenger en fjern trussel, men et presserende problem som endret geografien, livene og levebrødet til menneskene i regionen. Tvister om klimaendringer, og spørsmålet om hva man skulle gjøre med dem, førte også til splid blant Arktis’ tidligere samarbeidsvillige stormakter. I 2019 klarte ikke Arktisk råds ministermøte i Rovaniemi, Finland, å produsere en felles erklæring fordi den daværende amerikanske utenriksministeren Mike Pompeo var uenig i å bruke begrepet «klimaendringer» i det foreslåtte dokumentet. 

Samtidig begynte militariseringen av regionen å vise sitt stygge ansikt igjen; rivaliseringen mellom USA, Russland og Kina intensiverte seg, og den smeltende isen i Arktis åpnet tidligere utilgjengelige områder for kommersiell og militær konkurranse. Russland begynte å holde militærøvelser utformet for å beskytte den nordlige sjøruten og oppgraderte den administrative statusen til Nordflåten, og etablerte det nordlige militærdistriktet i 2021, som senere ble innlemmet i det større, gjenopprettede Leningrad militærdistrikt etter Finlands inntreden i NATO i 2023. Russland og Kina signerte en samarbeidsavtale mellom sine kystvakter i 2023 og fløy i fellesskap bombefly innenfor Alaskas luftidentifikasjonssone i 2024. USA har på sin side vist interesse for å annektere Grønland på grunn av sine naturressurser og strategiske beliggenhet, samt Canada . Finlands og Sveriges inntreden i NATO, og USAs bilaterale forsvarsavtaler med disse statene, har også endret maktbalansen i Arktis.

Det er nå solgt over 160 av totalt 250 billetter. Det vil være lurt å sikre seg en billett nå. Det gjør du her.

Se også: