Beret Hartviksen (32) ligger hjemme på sofaen med forkjølelse da KK slår på tråden for en prat. Den spede blondinen med kristiansundsdialekt er
for tiden å se i NRK- satsingen «Ville fristelser». 

Konseptet er at en
gjeng nordmenn som ikke kjenner hverandre fra før, skal gå lange avstander
gjennom jungelen i Malaysia og underveis blir de utsatt for fristelser som
kanskje koster mer enn de smaker. 

Det første slaget

Beret gjør seg tidlig bemerket som en sterk stemme og en
person som liker å holde styr på saker og ting.
Møre-jenta jobber til vanlig som finansrådgiver i Oslo, men er godt vant til å
være fysisk aktiv. I tillegg har hun fra tidlig alder vært nødt til å tåle at
man ikke kan kontrollere alt.     

– Hele den tiden jeg var ute i jungelen, var mamma på rehabilitering i Tromsø, så jeg
følte meg så trygg på at hun var godt tatt vare på uansett, forteller hun. 

For da Beret var bare ti år, i år 2000, kom det første slaget.
Moren, Toril, skulle opereres for en utposing i Trondheim. Inngrepet var vellykket, men på oppvåkningen etterpå fikk hun plutselig et slag, uten at noen kunne forklare hvorfor. 

– Jeg var usikker på om hun ville overleve, for
da var hun helt lam og hadde heller ikke noe språk. Etter det slaget, trente
hun seg helt opp igjen og i den perioden ble jeg og søsteren min passet på i
lengre perioder av venninner av mamma og en tante, som stilte masse opp, mens
hun var på rehabilitering. 

Beret og mamma sammen på ski i barndommen. Foto: Privat

Manglet aldri noe

Det har bestandig bare vært de tre: Beret og søsteren og
mamma Toril. Og kanskje nettopp derfor var det ekstra viktig for mamma å trene
seg fort opp igjen. Noe hun også fikk til og hun var etter hvert tilbake igjen i full jobb som fysioterapeut. Beret beskriver moren som et arbeidsjern som alltid hadde
tid til å stille opp for jentene sine. 

– Vi manglet aldri noe. Hun jobbet hardt for at vi skulle ha
det så bra som mulig. Hun gjorde noe så idiotisk som å kjøpe en hest til oss
da jeg var elleve og søstera mi var tolv. Vi skulle få den på deling, men så
gikk det ikke så bra å dele den og plutselig hadde vi to hester. Mamma kjørte
oss land og strand rundt på ridestevner og sto virkelig på pinne for oss. 

Moren hadde bestemt seg for å jobbe til hun var 70 år og så
skulle hun leve livet å kose seg, men det siste slaget kom da hun var 69 år.
Det har satt seg litt i Beret, som selv har satt jobben høyt bestandig. Nå
skjønner hun at det kanskje er viktig å leve mens man gjør det. 

Mor og datter på sommertur sammen. Foto: Privat

En vilje av stål

I 2010 var Beret blitt voksen og flyttet ut for å studere.
Hun var midt i fadderuken og koste seg med å bli kjent med nye venner på
studiefest, og ante ingenting om at moren hjemme i Kristiansund gikk gjennom et
nytt slag. 

– Hun var hjemme alene og jeg mener hun var
ute i gangen da det skjedde. Hun ble lam og dårlig med en gang, men greide å
dra seg inn og få tak i telefonen. 

– Jeg fikk et veldig stort slag og høyre arm ble helt lam med en gang.  Det var veldig tungt å få tak i telefonen, forteller Toril. 

Beret sier hun den gang var glad for at det var tanten som fikk telefonen, siden hun var så langt borte fra moren. 

Også denne gangen greide Toril, tross smerter i den ene foten
og masse senskader, å trene seg opp til å komme tilbake i full jobb igjen. Hun hadde jobbet mye med slagpasienter selv, så hun visste
en del om hva som måtte til for å komme seg tilbake igjen i jobb. Dessuten
hjalp det å ha en vilje av stål. 

– Jeg vet at mine venner sier at jeg er sta og får
til det jeg vil, men det er ikke en brøkdel av hvordan mamma har greid å komme
seg. 

1. desember 2019 hadde Toril besøk en venninne, de danset swing og koste seg, så ut av de blå kom et
nytt, men mindre slag. Det gjorde at hun falt og brakk den venstre armen. Den
høyre armen ble lam, og i tiden etterpå var ganske
avhengig av hjelp fra andre. Beret raste tilbake til Kristiansund for å være
med moren. 

– Jeg var hos henne tidlig på morgenen da hun
våkna, og da var jeg med henne til fysioterapeuten. Hun var egentlig helt fin i
formen, men senere den dagen fikk hun et nytt slag som bare jeg la merke til. 

Hun og søsteren byttet på å passe på moren, Beret flyttet så å si inn på sykehuset sammen med moren de neste to ukene og
sov på en madrass på gulvet 

– Jeg turte ikke gå fra henne, sier hun.   

Søstrene tok med moren hjem til barndomshjemmet
hennes i Vesterålen i julen for at hun skulle være sammen med familien. Men på
nyttårsaften kom enda et stort slag.   

– De første dagene etter
et slag er alltid de verste, for da sover hun nesten bare og er «nesten helt
borte», så det er vanskelig å si hvor stort utfallet blir.   

I første episode av «Ville fristelser» fortalte Beret blant annet at hun har kjent på
et veldig kontrollbehov siden det har vært så mye i livet hun ikke har kunnet
kontrollere. Det var da hovedsakelig morens sykdom og frykten for miste henne
hun snakket om da. 

Beret har hele veien tatt på seg ekstra mye ansvar for moren
og hun vet jo selv at det av og til kan bli litt mye. Hun har blant annet tatt
på seg rollen som nærmeste pårørende og sørger for at ingenting skjer med moren
hennes uten at hun vet det selv. 

– Det finnes vel ikke én lege som ikke har kalt
meg pårørende fra helvete, ler hun og legger til at hun i mange situasjoner nok
har skjemt ut seg selv når hun har krevd mer og bedre helsehjelp. 

Sår på pulsåren

Ingen har helt greid å forklare hvorfor Toril fikk så mange
slag, men under en CT i 2019 fant legene et sår på hovedpulsåren i halsen, som
viste seg å ikke kunne gro helt. 

Hver gang såret begynte å gro, danner det seg
plakk som kan ha ført til en blodpropp. Det er dette man mener har forårsaket slagene. I mars 2021 ble hun endelig operert for dette og siden da
har hun ikke hatt flere slag. 

Likevel kjenner datteren på en konstant indre
uro for at noe skal skje igjen. 

– Hvis hun ikke tar telefonen når jeg ringer, er det full alarm og jeg ringer tante for å høre om noe har skjedd. Jeg prater
med mamma hver eneste dag fordi det har liksom bare vært oss- jeg, hun og
søsteren min.

Dette er et hjerneslag

  • Melinda Berg Roaldsen har i flere år forsket på hjerneslag.
    Blant annet har hun samlet all forskning som er gjort på akutt behandling av hjerneslag
    for å se på effekten.
  • En fjerdedel av oss vil bli
    rammet av et hjerneslag i løpet av livet.
  • 80 prosent av alle hjerneslag kunne vært unngått ved
    forebygging og det ligger på en andre plass over dødsårsaker globalt
  • 53 prosent av de som får slag er under 70 år.
  • 36 prosent av alle dødsfall i Europa skyldes hjerte- og kar
    sykdom kontra død som følger av alle sammenlagte kreftformer; 26 prosent.
  • Under et akutt hjerneslag dør opp mot to millioner
    hjerneceller per minutt. Så det er helt avgjørende at man kommer fort inn på et
    sykehus og får startet behandling.
  • Hvis man er usikker på om man kan være i ferd med å få et
    slag, så er huskeregelen; prate, smile, løfte. Snakker man utydelig eller rart?
    Smiler man skjevt? Greier man å løfte begge armene over hodet? Andre symptomer
    kan være akutt innsettende sterk hodepine, nummenhet eller svimmelhet.
  • – Man kan forebygge slag ved å jevnlig sjekke blodtrykket sitt
    hos lege. De med høyt kolesterol, hjerteflimmer, diabetes eller røyker er også
    ekstra utsatt. Et sunt kosthold og trening vil gjøre mye for å redusere
    risikoen.
  • Fatigue er en vanlig følgeskade etter et slag, spesielt hos
    yngre pasienter. Melinda forklarer at det området i hjernen som blir rammet
    under et slag, aldri får tilbake funksjonen, men at andre deler av hjernen kan ta
    over. Det kalles nevroplastisitet. 
  • – Hjernen
    bruker mer energi og dette kan føre til at man blir fortere utmattet, men
    fremdeles er årsaken til fatigue ukjent og 54% av norske pasienter opplever
    dette etter 3 måneder. Hos noen blir det bedre over tid, men hos andre blir
    utmattelsen varig, dessverre.

Vis mer
Vis mindre

Hun understreker at de ikke har manglet noe under hele
oppveksten. 

– Mamma kjørte oss rundt overalt. Hun har vært en
omsorgsperson som har gjort alt for oss. Og det er vel det som har gjort at man
har blitt en omsorgsperson selv. 

– Var det skummelt å bare ha en omsorgsperson?     

– Ja, men hun har jo alltid vært både mamma og
pappa. Hun kjørte flyttelass, kommet og malt i leiligheten min, vært en «handy
woman». Hun kunne sette opp en mur hjemme i barndommen og så gå inn å hekle noe
etterpå, liksom. Mamma er også en del av en søskenflokk på fem så vi har hatt
tanter og onkler som har stilt opp for oss hele livet. 

Beret og moren Toril har alltid vært glade i å finne på hyggelige ting sammen. Det har ikke endret seg selv om Toril er blitt syk etter flere hjerneslag. Foto: Privat

Bare rutiner

Beret forteller at all sykdommen
og usikkerheten har ført til at hun den dag i dag ikke liker når ting ikke er
planlagt. I fjor fikk hun dessuten en ADHD- diagnose, som hun føler kan
forklare mye av hennes behov for kontroll når alt føles uhåndgripelig. 

– Hele livet mitt er jo bare rutiner, sier hun med grøtet stemme og forsetter: 

– Det at jeg alltid skal ha såpass kontroll at
ingenting blir en bekymring har vært sikkerhetsnettet mitt. Sånn er det med
treningen for eksempel: Når jeg trener så tenker jeg ikke på noe annet. Når
pulsen går opp, så skrur hodet seg av.   

Det har blitt mange runder med rehabilitering for Toril,
både i Tromsø, på Sunnaas og i Trondheim. Etter alle slagene har hun jobbet
hardt og gjort sitt beste for å komme seg igjen. Nå er hun en godt voksen dame
blitt og pensjonist. Hun har flyttet fra Kristiansund til Tromsø for å bo i
nærheten av søsteren sin. Men til tross for alt hun har gått gjennom, ligger
hun ikke på latsiden. Hun jobber frivillig på en bruktbutikk i Tromsø. Der
jobber hun med å sy og reparere klær. 

Morsomt å se

Toril selv forteller til KK at hun trives med å ha noe å
henge fingrene i, men at det kan bli litt stille når man er vant til å være i
full sving både hjemme og på jobb. Håndarbeidet er noe som fortsatt gir henne
masse glede. Tidligere strikket hun masse, men det har med tiden blitt
vanskeligere fordi hun har begrenset bevegelighet i den ene hånda. 

De to søstrene sammen med mamma Toril. Foto: Privat

– Hva syns du om å ha ei datter som er så på, og
som bryr seg så mye?  

– Nei, det er helt utrolig. Det er nesten for mye,
sier hun med et glimt i øye.   

Beret og Toril er fortsatt sammen så mye som de kan. Flere
ganger i året er de på sydenturer sammen og Toril elsker å kunne slappe av på
solsenga. Tidligere har de vært både i Hellas, Spania og Gdansk, men nå er det cruise
som står øverst på ønskelista hennes siden hun elsker å være nær havet.   

Men hva syns hun om å
se minstejenta på TV?

– Herregud, jeg har ikke noe med det, men det er
jo morsomt å se på, avslutter hun.

Har du et tips?

Hei, jeg heter Beth-Kajsa Elveos og er journalist i KK. Har du et tips, en historie du vil fortelle eller et felt du mener vi bør skrive om?