Den amerikanske presidenten advarer om at Afghanistan vil stå overfor «alvorlige konsekvenser» dersom landet nekter å returnere Bagram-basen til USA.
Foto: ANDREW CABALLERO-REYNOLDS / AFP / NTB
Oppdatert mandag 22. september kl. 03:10
Donald Trump har igjen uttrykt ønske om at Bagram flyplass i Afghanistan skal returneres til amerikansk kontroll, i et trekk som vil gjenopprette amerikansk tilstedeværelse i landet USA trakk seg ut av for fire år siden.
Han truet landet, som nå preges av økonomisk kollaps, politisk isolasjon og undertrykkelse av kvinner, med «alvorlige konsekvenser»:
– Dersom ikke Afghanistan gir Bagram-flybasen tilbake til dem som bygde den, De forente stater, vil det få alvorlige konsekvenser, skrev Trump i et innlegg på Truth Social.
Kort tid etter sa han følgende til pressen:
– Vi snakker nå med Afghanistan. Vi vil ha den tilbake, og vi vil ha den snart. Med en gang – og hvis de ikke gjør det, kommer dere til å få se hva jeg vil gjøre.
Les også: Trump straffer verdens fattigste
Derfor vil han ha basen
Det var under en pressekonferanse sammen med Storbritannias statsminister Keir Starmer.
Der kom Trump med sin mest høyprofilerte uttalelse så langt om planene for å gjenopprette amerikansk tilstedeværelse i landet USA trakk seg ut av for fire år siden.
Presidenten begrunnet kravet med at flybasen ligger bare én time unna der Kina produserer sine atomvåpen. En kort landegrense på 92 kilometer kobler Kina og Afghanistan sammen.
Foto: ANDREW CABALLERO-REYNOLDS / AFP / NTB
– Vi prøver å få den tilbake fordi de trenger ting fra oss. Vi vil ha den basen tilbake, sa Trump under pressekonferansen.
– Men en av grunnene til at vi vil ha basen, er at den ligger én time fra der Kina produserer atomvåpen.
Kina bygger opp atomarsenalet
Trumps utspill kommer dagen før han ventes å snakke med Kinas president Xi Jinping i forbindelse med handelsforhandlinger som kan bane vei for et møte mellom lederne i oktober.
Kina har de siste årene raskt utvidet sine atomstyrker, noe som har skapt alarm i Washington. En Pentagon-rapport fra i fjor hevdet at Folkets frigjøringshærFolkets frigjøringshærKinas væpnede styrker, som inkluderer land-, sjø- og luftstyrker. hadde økt sitt lager av atomstridshoder til 600 innen midten av 2024 – en årlig økning på 20 prosent.
Pentagon anslår at Kina vil ha over 1000 operative atomstridshoderatomstridshoderDen delen av et missil som inneholder atomladningen. innen 2030 og at opprustningen vil fortsette til minst 2035, med et mulig lager på rundt 1500.
I rapporten vises det til at Kina bygger et bredere og mer variert arsenal – fra presisjonsmissiler med lav sprengkraft til interkontinentale missilerinterkontinentale missilerLangdistanseraketter som kan nå mål på andre kontinenter. med flere megatonn – for å ha flere alternativer på eskaleringsstigen.
Forhandlinger med Taliban
En tilbakekomst til Bagram vil kreve forhandlinger med Taliban-regjeringen som har styrt landet siden USA trakk seg fullstendig ut av Afghanistan i august 2021.
Adam Boehler, Trumps utsending for gisselsaker, og Zalmay Khalilzad, som var USAs hovedforhandler med Taliban fra 2018 til 2021, har gjort flere reiser til Kabul de siste månedene, skriver Financial Times.
Taliban markerte i 2024 tre år ved makten med militærparade i Bagram – fortsatt uten internasjonal anerkjennelse. Foto: Siddiqullah Alizai / AP / NTB
Denne uken reiste de til den afghanske hovedstaden for samtaler med Talibans utenriksminister Amir Khan Muttaqi om en fangeutveksling med islamistgruppen.
– Hvis USA og Taliban lykkes med å løse spørsmålet om fanger og gisler, vil det trolig komme flere faser og nye temaer som må avklares. På sikt vil jeg ikke utelukke tettere sikkerhetssamarbeid, inkludert bruk av fasiliteter som Bagram til felles antiterroroperasjoner. Men det vil kreve utholdenhet, skrev Khalizad etter møtet.
Assuming success in dealing with the prisoners/hostages issue between #USA and the Taliban, there will likely be more phases and additional issues to be agreed on and addressed. In time, I would not rule out enhanced security cooperation, including the use of facilities such as
Talibans utenriksdepartement sa at diskusjonene også dekket «investeringsmuligheter og andre utsikter i Afghanistan», og la til at «nå er det gitt en god mulighet til å gjenopprette forholdet til normal tilstand».
Trumps plan ukjent
Under det første kabinettmøtet i sin andre periode i februar sa Trump at hans plan for tilbaketrekning av tropper fra Afghanistan i første periode hadde inkludert å beholde kontrollen over Bagram og stasjonere en liten styrke der:
– Vi skal beholde Bagram. Vi skal ha en liten styrke stasjonert der. Vi skal ha Bagram flybase, en av de største i verden, med en av de lengste og mest solide rullebanene – bygget av tung betong og stål, slik at man kan lande og frakte hva som helst der.
Men det er uklart om Trump refererte til en faktisk plan for å ta tilbake eierskapet til Bagram.
Taliban-soldater i paraderer i Kandahar med flagg for å markere tre år ved makten i 2024. Foto: SANAULLAH SEIAM / AFP / NTB
Trump hadde inngått en avtale om å trekke seg ut av Afghanistan under sin første periode, men daværende president Joe Biden overtok planene i 2021. Den militære tilbaketrekningen var særlig kaotisk fordi den afghanske regjeringen kollapset etter at Taliban-styrker rykket frem raskere enn forventet og tok kontroll over hovedstaden Kabul.
Biden møtte anklager om å ha håndtert planen dårlig etter at et terrorangrep på Kabul flyplass drepte 13 amerikanske soldater.
Har du tips til oss?
Send oss informasjon, bilder eller video