VM i 2023 var tidenes norske friidretts-VM, med to gull og ytterligere to medaljer.
Til årets VM reiste den norske troppen med en målsetting om tre medaljer.
Etter et medaljeløst mesterskap var det i teorien mulig med tre medaljer søndag, men Sander Skotheim mislyktes og trakk seg fra tikampen natt til søndag.
På den avsluttende kveldsøkten i Japan leverte både Jakob Ingebrigtsen og stafettlaget gode prestasjoner, men uten at det holdt til noen medaljer.
«Fiaskoen total», skriver svenske Aftonbladet. «Norsk megafiasko», skriver Expressen.
Uten at sportssjef i Friidrettsforbundet, Erlend Slokvik, er enig i det.
– Nei, det er det ikke. For oss er det ingen fiasko. Vi har hatt stang ut, det er innmari kjedelig, sier han til den norske pressen etter VMs siste øvelse for de norske utøverne.
Norge i friidretts-VM siste 20 årene
- VM i 2005: Ett sølv
- VM i 2007: Ett sølv
- VM i 2009: To gull
- VM i 2011: Ett sølv
- VM i 2013: Null medaljer
- VM i 2015: Null medaljer
- VM i 2017: Ett gull og én bronse
- VM i 2019: Ett gull
- VM i 2022: Ett gull, ett sølv og én bronse
- VM i 2023: To gull, ett sølv og én bronse
- VM i 2025: Null medaljer
VM har vært preget av skader for flere av de norske stjernene.
Nevnte Ingebrigtsen gjorde sesongens første løp etter å ha vært ute med en skade i et halvt år, Karsten Warholm pådro seg en skade i starten på finalen på 400 meter hekk og Markus Rooth måtte stå over VM etter å ha skadet seg på trening kort tid før VM.
Skotheim ble også preget av en liten smell han fikk på den andre øvelsen i tikampen.
– Vi har et enormt samhold. Om det er stang ut for noen, så er det stang ut for alle. Nå kommer alle svakheter til overflaten, men det var bare et tidsspørsmål, sier Ingebrigtsen til NRK.
– Vi har fire verdenstopper, og når alle blir satt ut av skader før eller under mesterskapet, så er vi sårbare. Det er fire som har stort sett tatt medaljer, og når alle fire er borte, så blir vi sårbare, sier Slokvik, som sier de er skuffet over et VM uten medaljer.
– Et tidsspørsmål
Ingebrigtsen mener Norge må bruke mesterskapet til å lære.
– Det er en fantastisk fin mulighet for meg og alle andre å ta tak i de svakhetene vi har, som ikke nødvendigvis er så synlig når alt klaffer og vi vinner, sier han, og lover at det «neste gang går vanvittig bra».
– Vi får alle det vondt når noen feiler, og så blir vi alle glade når noen lykkes. Og vi lærer av hverandre og støtter hverandre, og da er det oppturer og nedturer vi står sammen om. Og igjen så er det ting som vi vet vi har vært svake på, sier Ingebrigtsen.
Han kaller det uflaks for de andre nasjonene at det kommer et EM om under ett år.
– Vi er fortsatt en liten nasjon, men vi har jo en av de aller beste nasjonene i de fleste internasjonale mesterskap de siste årene og på en enorm utvikling. Det var bare et tidsspørsmål før den utviklingen skulle få seg en liten smell og en liten motgang, oppsummerer han.
Avsluttet med norsk rekord
I pøsende regnvær i Tokyo skulle de siste norske utøverne i verdensmesterskapet i aksjon, og stafettkvinnene løp inn til norsk rekord på 3.23,71 og ble nummer seks.
– Det vil dem motivasjon langt inne i EM-sesongen neste år, sier NRK-kommentator Jann Post etter den norske rekorden.
– De løper kjempebra. Vi er superstolte. Sjetteplass hadde vi ikke drømt om før sesongen, sier trener Unn Merete Lie Jæger til NRK.
– Det er så positiv energi i dette laget. De får ut sitt aller, aller beste, fortsetter hun.
Tiden var 13 hundredeler raskere enn da de også løp inn til norsk rekord på langt tørrere forhold i forsøksheatet.
– Det sier litt om at vi da er jevne på 23-tallet. Det var ikke noe overraskelsesløp i går egentlig, da har vi den formen. Det er veldig gøy å komme hit og faktisk har noe her å gjøre, ikke bare at vi flakser oss ikke til en finale. Vi fikk en sjetteplass i VM og det er veldig bra, sier Josefine Tomine Eriksen Aks til NRK.
STAFETTKVINNENE: Henriette Jæger (fra venstre), Amalie Iuel, Josefine Tomine Eriksen Aks og Lakeri Ertzgaard etter finalen på 4×400 meter.
Foto: Sarah Meyssonnier / Reuters / NTB
– Helt fantastisk
Aks, Amalie Iuel, Lakeri Ertzgaard og Henriette Jæger utgjorde det norske laget.
– Nå er vi slitne, men vi er glade for nok en norsk rekord, sier Iuel til NRK.
– Det ble en helt fantastisk lagopplevelse. Vi var i lykkerus hele gjengen i går, og det er deilig å kjenne på mestring sammen med et lag. Da blir følelsen firedoblet eller seksdoblet eller tidoblet, sier Jæger til NRK og fortsetter:
– Vi er et stort lag rundt det her. Dette har vært et skikkelig, skikkelig fint VM for stafettjentene.
Etter at kun USA og Jamaica løp raskere i forsøksheatet, var det et norsk medaljehåp som var tent.
Etter åpningsetappen til Eriksen Aks var Norge nummer fire, men deretter falt Norge lenger ned på resultatlisten og endte til slutt som nummer seks.
Opp til Nederland på bronseplass var det drøye tre sekunder.
USA var storfavoritter og tok gullet på mesterskapsrekord: 3.16,61. Jamaica ble nummer to.
– Neste år er det et EM, så da slipper vi jo Jamaica og USA. Da kan det bli en veldig spennende finale i EM, sier Iuel.
Tok skjegget til Alnes
Det norske stafettkvinnene imponerte stort i forsøket på 4 x 400 meter og tok seg til VM-finalen med det som da var en solid norsk rekord på 3.23,84.
Før finalen ladet de opp med å klippe skjegget til trener Leif Olav Alnes.
– Hvis vi kom til finalen skulle han ta skjegget. Han må stå for sine ord, og det gjorde han, forteller Aks.
– Jeg skvetter litt hver gang jeg ser ham. Han ble så tynn og liten. Han får ikke jobb som julenisse i år, så det er synd, sier Iuel.
Publisert
21.09.2025, kl. 13.39
Oppdatert
21.09.2025, kl. 18.40