Etter en rekke Trump-utspill om Grønland i vinter, er det
blitt mer stille fra USAs president den siste tiden.

– Jeg tror ikke det kommer til å «skje noe» med Grønland,
sier Paal Sigurd Hilde, professor ved Institutt for forsvarsstudier, til
Dagsavisen.

Paal Sigurd Hilde.
Foto: Jørn H. Skjærpe

Hilde, som blant annet har Nato og nordområdene som
spesialfelt, deltok under et ekspertpanel om Arktis på Arctic Security
Conference 2025 i Oslo torsdag. Der sto blant annet Grønland-spørsmålet på
agendaen.

– Hvem vet med Trump?

Donald Trump mener befolkningen på Grønland vil dra enorm
nytte av å bli en del av USA – og har hevdet på sin egen plattform TruthSocial at de «før
eller senere kommer til å bli det». Trump har dessuten ikke villet utelukke
bruk av økonomisk eller militær tvang for å få kontroll over Grønland, har
Dagsavisen tidligere omtalt.

– Hvem vet med Donald Trump, men jeg kan ikke se for meg et
scenario der han og USA invaderer Grønland. Da ville de ha ødelagt mye for seg
selv, sier Paal Sigurd Hilde.

– Det er en bevegelse i Grønland som ønsker uavhengighet,
men det kan de ikke i nåværende situasjon. De må ha en «sponsor», og foreløpig
er Danmark den mest attraktive sponsoren for dem. Inntil Grønland finner et
eller annet økonomisk grunnlag som gjør at de kan løsrive seg, tror jeg dagens
situasjon vil vedvare, fortsetter professoren.

Den grønlandske hovedstaden Nuuk.
Foto: Kwiyeon Ha / AP / NTB

– Er det en grunn til at det tilsynelatende er blitt mer
stille fra Trump om Grønland?

– Det vet jeg ikke, men formodentlig er det fordi han
skjønner at man ikke kommer noen vei med det han har sagt (om Grønland) til nå.

  • Grønland har en viktig sikkerhetspolitisk rolle i Arktis, som er definert som området nord for polarsirkelen. Arktis er delt mellom åtte stater: Norge, Sverige Finland, Danmark (Grønland), Island, Russland, Canada og USA.
  • Grønland er en del av det danske riksfellesskapet (Danmark, Færøyene, Grønland) og har siden 1979 hatt vidstrakt selvstyre, kalt hjemmestyre.
    • Under 2. verdenskrig ble øya okkupert av USA. Amerikanerne har siden opprettholdt en base – Pituffik Space Base – nordvest på øya. (NTB)

Ny Grønland-strategi?

Hilde støttes av Andreas Østhagen, forskningsleder hav og
Arktis ved Fridtjof Nansens Institutt. Han forsker på den politiske dynamikken
i Arktis og nordområdene, og er særlig opptatt av sikkerhet og geopolitikk.

– Jeg tror man kan tolke den (stillheten, journ.anm.) slik
at USA har innsett at måten de har gått fram på når det gjelder Grønland, ikke
har vært den mest konstruktive for å oppnå det de ønsker, sier Østhagen til Dagsavisen.

Han tror Donald Trump har innsett at den «veldig transaksjonelle
business-måten å tilnærme seg utenrikspolitikk og diplomati på», kanskje ikke
har funket så godt i tilfellet Grønland.

– Jeg håper i hvert fall at det er det som har skjedd. At
man kanskje har justert strategien, selv om Grønland-interessen nok er der
fortsatt, sier Arktis-eksperten.

Andreas Østhagen ved Fridtjof Nansens Institutt følger Arktis tett.
Foto: Jørn H. Skjærpe

– Kan det blusse opp igjen fra Trumps side?

– Helt sikkert. Trump kan komme med en eller annen uttalelse
på vei inn i et helikopter. Han kan slenge ut en kommentar, og da hopper
mediene på og lager en stor sak av det, svarer Østhagen.

– Men det er nok mange prosesser som pågår samtidig fra
USAs side, med tanke på amerikanernes tilstedeværelse på Grønland. Det er snakk
om å opprette nye basestrukturer, investere mer i de allerede eksisterende
basestrukturene, utvide konsulatet som de allerede har i Nuuk, og så videre. Den
typen prosesser tror jeg pågår uansett, tilføyer han.

– Situasjonen er perfekt for USA

Grønland-eksperten Jon Rahbek-Clemmensen har tidligere uttalt til Dagsavisen at han har stusset
over at Trump igjen har tatt opp Grønland-ambisjonene, som Trump også flørtet
med i sin første presidentperiode.

Jon Rahbek-Clemmensen.
Pressefoto

– USA har i utgangspunktet tre interesser på Grønland. For
det første er Grønlands geografi militært viktig for USA, særlig på grunn av
den amerikanske rombasen Pituffik på Nord-Grønland. For det andre har USA også
interesse av de viktige mineralene som finnes på Grønland, særlig sjeldne
jordarter, sa Rahbek-Clemmensen til Dagsavisen i januar.

For det tredje ønsker USA å hindre Kina i å få fotfeste på
Grønland, forklarte Rahbek-Clemmensen.

– Men USA oppnår allerede alle disse interessene i dag, så
USA har etter mitt syn ingen strategisk gevinst av å endre dagens situasjon,
bortsett fra at USA kan ende opp med å betale regningen for driften av
Grønland, som beløper seg til et sted mellom 750 millioner og 1 milliard
dollar. Dagens situasjon er faktisk perfekt for amerikanerne, fordi de får sine
interesser oppfylt samtidig som de slipper å betale regningen, sa den danske
eksperten.

Norges forsvarssjef Eirik Kristoffersen, som også var på plass på Arctic Security Conference 2025, sa til Dagsavisen
under Arendalsuka i august at han ikke tror Grønland blir amerikansk i hans
levetid.

– Det tror jeg mer er retorikk (fra Donald Trump,
journ.anm.) enn realitet. Jeg tenker at Grønland er trygt dansk, så
lenge jeg lever i hvert fall, sa Kristoffersen.

 Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!