Kort fortalt

  • Lene Alexandra Øien uttrykker bekymring over historisk Unicef-rapport
  • Hun mener dagens matvaner og politiske prioriteringer har sviktet de unge, og at konsekvensene kan bli alvorlige
  • Øien kritiserer markedsføringen av ultraprosessert mat og mener at myndighetene må gripe inn for å beskytte barn og unge.
  • Statssekretær Usman Ashmad Mushtaq sier at regjeringen tar rapporten på alvor og jobber med tiltak 

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Dagbladet.

Vis mer
Vis mindre

– Dette er ikke bare et statistisk vendepunkt. Det er et varsku!

Det sier livsstilscoach og TV-profil Lene Alexandra Øien til Dagbladet.

Hun har nettopp fått med seg de ferske tallene fra Unicef, som viser at overvekt er mer utbredt enn undervekt blant skolebarn og ungdom. 

– I dag er én av ti barn og unge overvektige globalt. Da jeg leste dette, rant det over for meg. Det er alvorlig, og det har gått for langt, tordner 43-åringen.

– Sviktet de unge

Øien er – i tillegg til coach, TV-personlighet og forfatter – kjent som sanger, låtskriver og tidligere glamourmoddell. 

Det siste tiåret har hun imidlertid hatt stort fokus på trening – og i mai 2024 ble hun verdensmester i benkpress.

43-åringen forteller at hun har engasjert seg i barns kosthold og helse i lang tid. Nå ser hun imidlertid en utvikling hun mener går i feil retning: 

– Våre matvaner, markeder og politiske prioriteringer har sviktet de unge, sier hun og fortsetter:

– Konsekvensene kan bli alvorlige både for den enkelte og for samfunnet.

Les kommentar fra Helsedepartementet lenger nedi saken.

– En syk generasjon

I Norge er omtrent ett av seks barn overvektige. 

Ifølge Folkehelseinstituttet (FHI) spiser nordmenn stadig mer ultraprosessert mat – og da spesielt ferdigmat, brus, godteri, snacks og frokostblandinger. 

Tall fra Helsedirektoratets rapport Utviklingen i norsk kosthold viser dessuten at bearbeidede produkter utgjør en betydelig del av kostholdet vårt: Faktisk går hele 46,5 prosent av norske husholdningers matutgifter til ultraprosessert mat, ifølge en analyse fra 2019. 

– Tradisjonelle dietter med fullkorn, frukt og grønnsaker er byttet ut med snacks fulle av salt, sukker og fett, sier forsker Harriet Torlesse i en pressemelding.

ERSTATTEREN: Forskere peker på at sunn helsekost har blitt byttet ut med ultraprosessert mat. Illustrasjonsfoto: Monticello / Shutterstock / NTB

Hun er hovedforskeren bak den ferske Unicef-rapporten, som viser at undervekt har gått ned de siste tiåra – mens overvekt og fedme har tredoblet seg i verden.

– Skal vi klare å bremse utviklingen, trengs lover og regler som beskytter barn og unge, sier Torlesse videre.

Dette er ultraprosessert mat 👇

Ultraprosessert mat er et begrep som om industriproduserte produkter som består av en mengde råvare-ekstrakter (som stivelse, sukker og oljer), kombinert med laboratoriefremstilte ingredienser som aromaer, fargestoffer og konsistensmidler for å gi dem ønsket smak, utseende, tekstur og holdbarhet.

Ifølge Store norske leksikon finnes det ingen tydelig definisjon eller klar avgrensning av hva som er ultraprosessert mat, men produktene likner ofte litt på råvarene de kommer fra, og de inneholder som regel mange ingredienser som ikke finnes i en vanlig husholdning. 

Eksempler på ultraprosessert mat kan være:

  • Frossenpizza
  • Energidrikker
  • Kjeks og kaker
  • Poseretter som posepotetmos og posesupper
  • Iskrem og brus
  • Pølser og kyllingnuggets
  • Noen frokostblandinger og energibarer 

Ultraprosessering kan både vise til ingrediensene som brukes, og måten maten er framstilt på, skriver Store norske leksikon. 

Maten regnes gjerne som mindre prosessert hvis den er bearbeidet fra få ingredienser eller med tradisjonelle metoder. Gamle teknikker for å lage for eksempel yoghurt, ost og spekemat er også prosessering. 

Forstavelsen «ultra-» henspiller på noe som er ekstremt eller overdrevet, men skillet mellom prosessert og ultraprosessert mat er ikke alltid tydelig.

Eksempler på uprosessert mat kan være:

  • Frukt og grønnsaker
  • Nøtter og frø
  • Egg, melk, rent kjøtt og fisk
  • Havregryn, fullkornsris, linser og bønner

Bearbeidet mat (prosessert) er mat som er laget ved å kombinere uprosessert mat med ingredienser som salt, sukker eller olje – ofte for å gjøre den mer holdbar eller smakfull:

Eksempler på bearbeidet mat:

  • Hermetiske tomater
  • Grovt brød med få ingredienser
  • Ost
  • Røkt fisk eller kjøtt uten tilsetningsstoffer 

Kilder: Forskning.no, Diabetesforbundet, Store norske leksikon.

Vis mer
Vis mindre

– Dreper barnas framtid

Rapporten fra Unicef får Lene Alexandra Øien til å reagere:

– Vi risikerer en generasjon som blir sykere enn foreldrene sine – både fysisk og psykisk, hun til Dagbladet.

– Når pizza, burger og brus blir normalen, og de som velger tradisjonell husmannskost kalles ekstreme eller fanatiske, sier det mye om hvor langt vi har kommet på feil vei.

Ifølge 43-åringen er ultraprosessert mat en viktig årsak.

– Ultraprosessert mat dreper barnas framtid. Myndighetene må gripe inn!

VIL HA SLUTT PÅ DETTE: Lene Alexandra Øien mener vi må sette en stopper for at pizza, burger og brus er normalen. Foto: NTB.

Statssekretær for helse- og omsorgsministeren, Usman Ashmad Mushtaq (Ap), sier til Dagbladet at de tar Unicef-rapporten på alvor.

– Heldigvis viser tall fra Folkehelseinstittutet at andelen overvektige skolebarn her i landet ikke har økt de siste åra, men stabilisert seg på i underkant av tjue prosent.

ALVORLIG: Mushtaq sier de tar Unicef-rapporten på alvor. Foto: Kaia Storvik.

– Må gjøre mer

Øien sier at markedsføringen av ultraprosessert mat også er problematisk:

– Den er ekstremt aggressiv og gjennomsyrer barn og unges hverdag. Når butikkene selger så mye prosessert mat som vi vet gjør oss sykere, blir det en selvoppfyllende profeti, sier hun.

Påstanden understrekes i en Unicef-undersøkelse blant 64 000 unge, i alderen 13-23 år, fra over 170 land. Der kunne 75 prosent huske å ha sett reklame for sukkerholdige drikker, snacks eller hurtigmat den siste uka. 

I alt 60 prosent av ungdommene sa at reklamen økte lysten til å spise maten, skriver Forskning.no.

KLAR MELDING: Dersom du lagrer mat i plastbokser som ikke er spesielt egnet til oppbevaring, bør du slutte nå. Video: Embla Hjort-Larsen / Mathilde Lea / Storyblocks

Statssekretær Mushtaq sier at en av departementets viktigste prioriteringer er at barn og unge skal ha god helse – og ramser opp flere konkrete tiltak de har gjennomført:

  • Å skjerme barn og unge mot reklame mot usunn mat og drikke
  • Sette en aldersgrense for energidrikk
  • Forhindre tobakks- og nikotinavhengighet med et tydligere vern i lovverket

– Vi må gjøre mer for å legge til rette for sunne levevaner og en god utvikling blant barn og unge. Skjermbruk er en folkehelseutfordring, derfor har vi lansert nasjonale faglige råd for skjermbruk blant barn, unge og foresatte:

– Rådene skal hjelpe voksne med å støtte barn og unge til å bruke skjerm på en sunn og bevisst måte, blant annet for at skjermbruken ikke skal komme i veien for fysisk aktivitet. Videre jobber vi med nye tiltak for å beskytte barn mot nye rusmidler som lystgass, fortsetter han.

Bekymrer norske eksperter 👇

Ifølge Unicef-rapporten har andelen barn og unge i verden med undervekt siden år 2000 gått ned  fra 13 prosent til 9,2 prosent.

Gladnyheten faller imidlertid i skyggen av at fedme i den samme aldersgruppen har økt fra tre prosent til 9,4 prosent. 

Økningen har særlig skjedd i land der folk har lav inntekt eller i mellominntektsland. Men også i rike land er fedme hos barn og unge et stort problem.

Knut-Inge Klepp, spesialrådgiver ved Folkehelseinstituttet og forsker i samfunnsernæring ved Universitetet i Oslo, er bekymret for utviklingen:

Tidligere i år fortalte Klepp til Forskning.no at overvekt og fedme blant barn kan gi store helseutfordringer fysisk, psykisk og sosialt.

– Det gir utfordringer både på kort sikt for det enkelte barn og på lengre sikt ettersom overvekt i barneårene ofte fører til overvekt og fedme i voksen alder, sa han den gangen.

Vis mer
Vis mindre

– Er ikke mat 

Lene Alexandra Øien understreker at overvekt ikke bare handler om fysisk helse. 

Hun sier vi burde hatt en «grønn resept», der trening, støtte og næringsrik mat brukes aktivt for å bygge helse, i stedet for å vente til folk blir syke.

– Fedme øker risikoen for diabetes, hjerte- og karsykdommer og andre kroniske lidelser. Men konsekvensene strekker seg videre: det rammer også selvfølelse, psykisk helse, sosiale forskjeller og fører til enorme kostnader for helsevesenet.

Videre mener hun at systemet er rigget for å gjøre de usunne valgene enklest. 

– Det er helt utrolig at vi har brusautomater på sykehus, eller at syke pasienter får servert loff med syltetøy. Jeg har selv opplevd dette da jeg ble lagt inn med tarmutfordringer. Dette er ikke mat som bygger oss opp eller gjør godt for tarmene våre.

Statssekretær Mushtaq sier til Dagbladet at fastleger kan gi grønn resept, blant annet for å bidra til økt fysisk aktivitet hos en pasient, gi råd som bedrer kostholdet – eller hjelpe personen til å slutte med røyking.

– I tillegg har mange kommuner frisklivssentraler som hjelper folk med å endre levevaner. Disse er særlig rettet mot den voksne befolkningen. 

Frykter kollaps

Dersom fedme-utviklingen i samfunnet ikke snus snarest, frykter Øien at helsevesenet vil kollapse. 

– Vi bruker enorme ressurser på å reparere skader som kunne vært forebygget. Den mest kostnadseffektive investeringen er forebygging, fortsetter hun. 

43-åringen ønsker at myndighetene tar strukturelle grep, og mener at første steg må være å stramme inn reklame rettet mot barn, og gjøre sunn mat mer tilgjengelig og rimelig. 

– Skoler, idrettshaller og fritidsklubber bør være fristeder for næringsrik mat – ikke pølser, pizza og brus.

Foreldre har også et ansvar, mener hun. Hun sier foreldre må gå foran som gode eksempler, lage mat sammen og skape rammer hjemme. 

– Det er kjærlighet. Den beste medisinen finnes ikke på et apotek, men i hverdagen vår. Ingen helse, ingen velstand.

Mushtaq sier det er bra at Øien engasjerer seg i diskusjonen om kosthold og overvekt i samfunnet. 

– Oppmerksomhet og debatt om kosthold, helse og overvekt bringer fagområdet fremover og gjør at flere blir oppmerksomme på sammenhengen mellom kosthold og helse.

– Ingen helse, ingen velstand

Øien håper Dagbladets lesere tar med seg et enkelt budskap etter denne artikkelen: 

– Den beste medisinen finnes ikke på et apotek, men i hverdagen vår. 

Hun sier det handler om å være aktiv og å ha en sunn livsstil:

– Fyll kroppen din med næringsrik mat, slik du fyller rett bensin på bilen for at den skal gå som den skal, sier hun og legger til:

– Ingen helse, ingen velstand! Kroppen er den eneste du skal leve med hele livet –  burde ikke den være viktigst? 

Lene Alexandras «go-to-mat» 👇

Dagbladet har spurt Lene Alexandra Øien hva hun liker å spise for å holde seg mett og god. 

43-åringen sendte en punktliste over mat hun sier er både sunn, enkel og ernæringsrik:

  • Havregrøt med vanilje-cottage cheese, bær og mandelsmør
  • Gresk yoghurt med bær og granola (evt. hjemmelaget granola uten sukker)
  • Biff med søtpotet og brokkoli
  • Laks med quinoa og ovnsbakte grønnsaker
  • Omelett med spinat, tomat og skinke
  • Kyllingfilet med fullkornsris og grønn salat
  • Linsegryte med gulrot, løk og spinat
  • Cottage cheese med eplebiter og kanel
  • Ristet fullkornsbrød med avokado og kokt egg

Vis mer
Vis mindre