Mandag publiserte Den europeiske sentralbanken (ESB) to undersøkelser som viser hvordan både arbeidsvaner og handelspolitikk setter sitt preg på europeiske husholdninger.
En av tingene sentralbanken så på var bruken av hjemmekontor. Hjemmekontor har festet seg som en etablert ordning etter pandemien, og ifølge Eurostat jobbet 22,4 prosent av de ansatte i eurosonen minst av og til hjemmefra i 2024, opp fra 11,7 prosent før pandemien.
Ideelt med 2 til 4 dager
I ESBs egen forbrukerundersøkelse (CES) kommer de frem til et enda høyere tall: 33,6 prosent oppga i mai i fjor at de jobbet minst to dager i uken hjemmefra, et nivå som har holdt seg stabilt inn i 2025.
Hybridløsninger er mest populære: 22 prosent jobber hjemmefra to til fire dager i uken, mens over halvparten aldri jobber hjemme. Blant dem som sitter fulltid på hjemmekontor, ønsker over 40 prosent færre dager.
Undersøkelsen viser samtidig at de færreste er villige til å ta lønnskutt for fleksibiliteten. Hele 70 prosent vil ikke gi avkall på noe som helst, mens 8 prosent sier at de er villige til å gå ned 6–10 prosent. Snittet blant de som er villige til å ta lønnskutt ligger på 2,6 prosent – langt lavere enn tilsvarende funn i både USA og Tyskland.
HANDELKRIG: Donald Trumps toll har gjort at stadig flere europeere dropper amerikanske varer. Foto: Bloomberg
Dropper amerikanske varer
I en annen undersøkelse, som også ble publisert mandag, peker ESB på at økende handelsspenninger påvirker forventningene kraftig. 40 prosent av husholdningene ser på tollene som inflasjonsdrivende, 24 prosent frykter lavere vekst og 13 prosent opplever dem som negative for privatøkonomien.
For de som anser tollene som en konjunkturbrems, er forventningene til vekst blitt redusert med 0,4 prosentpoeng siden januar – dobbelt så mye som resten av befolkningen. Noe som tyder på at handelsspenningene trekker husholdningene i mer pessimistisk retning.
De nye tollene har også fått praktiske utslag. 26 prosent oppgir at de har sluttet å kjøpe amerikanske varer, mens 16 prosent har redusert sitt samlede forbruk. Høytlønte velger i større grad bort amerikanske produkter, mens lavtlønte kutter bredere i husholdningsbudsjettet.
Ifølge ESB skjer kuttet først og fremst i diskresjonært forbruk som klær og fritid, mens nødvendige utgifter i liten grad er berørt.