- Artisten Ruben skrev låten «Du lyg» på norsk etter et brudd, noe som ble en start på å lage flere låter på norsk,
- Hans låter tar ofte for seg personlige temaer som angst, brudd og tap.
- Rubens gjennombrudd kom med «Walls», og han har også vunnet Spellemannpris for «Lay By Me».
Vis mer
Ruben Markussen (30) – bare Ruben som kunstnernavn – fant seg selv liggende i fosterstilling dagen etter et kjærlighetsbrudd da ordene kom til ham.
På norsk.
Nå er det på høy tid å dele både ny låt og språkendring med andre.
– Jeg skrev den dagen etter et brudd, forteller Ruben om svenneprøven på morsmålet, til og med på Bjarkøy-dialekt, «Du lyv».
Behovet for å skrive ned hjertesorgen og sortere tankene umiddelbart veide tungt, erkjenner han da VG møter ham hjemme i kollektivet på Majorstua i Oslo.
– Og jeg kjente at jeg ikke ville sitte der og da og oversette dette, for det var så mye jeg satt inne med som jeg ville få ut.
– Du fant ikke ordene på engelsk?
– Det kunne jeg sikkert ha gjort, om jeg hadde brukt tid på det. Men det var dagen etter bruddet, og jeg var såpass i kjelleren at jeg brukte de midlene jeg hadde.
Trekker seg fra «Kompani Lauritzen»: – En slags kortslutning
Nå lover Ruben flere låter på norsk, noe fansen åpenbart setter pris på.
De har oversvømt hans sosiale medier-kanaler etter at han fremførte «Du lyv» live for første gang.
– Jo da, den blir med når jeg drar ut på turné igjen i oktober. Kanskje flere også. Det har vært veldig mange meldinger med spørsmål om når den kommer ut, sier han, og gir et eksempel på at det kanskje var for tidlig å lufte sin «norske» side.
– Det føltes veldig rart å synge «Du lyv» live. Jeg deler denne med dere, liksom, men samtidig er den ikke ute og så er den veldig personlig. På noen av konsertene klarte jeg ikke å synge den ordentlig.
Ruben bor i en gammel bygård på Majorstua i Oslo med fine detaljer.
På sitt eget rom i kollektivet finsliper Ruben låtene sine.
Ruben bor i en gammel bygård på Majorstua i Oslo med fine detaljer.
Ruben understreker flere ganger at han ikke – ikke egentlig – er utpreget glad i å utlevere sin private side, det er gjennom musikken han kan åpne seg mer, bedyrer han.
Og det til gagns.
Gjennombruddslåta «Walls», for eksempel. Den handler om hvordan menn bygger vegger rundt sine egne følelser og har utgangspunkt i Rubens egne opplevelser med sosial angst i tenårene.
– Ja, hele den første EP-en handler mye om at jeg ikke helt forsto hva jeg gikk gjennom. Det var angst og depresjon, hele den pakka der. Jeg brukte tid på å skrive for å forstå alle disse følelsene, fordi jeg visste ikke spesifikt om det var depresjon eller sosial angst. Litt som med «Du lyv». Jeg skriver ofte for å forstå verden med musikk. Eller livet mitt eller følelsene mine.
– Det er ren terapi?
– Ja, det er jo det.
Med «Walls» ble Ruben plutselig allemannseie. Han ble nominert både til Spellemann og P3 Gull. I dag har han over 630.000 månedlige lyttere på Spotify.
Hans neste låt, «Lay By Me», fikk Spellemannpris. Den nærmer seg 161 millioner avspillinger på Spotify.
Og har en enda sterkere historie.
– Den startet med at jeg ville skrive til folk som støttet meg og var der for meg da jeg fikk det til, sier Ruben om det neste kapittelet etter «Walls»-suksessen.
Så ble faren kreftsyk.
Ruben og pappaen fant tilbake til hverandre da kreften rammet
– Da ble det mer en låt til ham, at jeg kan være her for deg, på en måte. For han lå der og var syk, og vi hadde aldri vært ordentlig tette da jeg var barn, men da jeg ble voksen og han ble så syk, fikk jeg muligheten til å komme tilbake til det.
«You can lay by me, I still care. When you need, lay by me», synger Ruben i låten.
– Jeg ville si at nå kunne jeg være der for ham. Jeg hadde ikke vært der hele tiden – det var min søster, 100 prosent, som bor i nord – men vi kom nærmere hverandre. Og jeg tror at han også tillot seg selv å åpne seg mer opp.
– Han rakk å høre den?
Ruben nikker sakte.
– Ja, han rakk å høre låta. Han kunne ikke svare så mye da jeg viste ham låta, men han ga meg tommel opp.
Senere på året, i september 2018, døde Trond Markussen.
Ett av Rubens største ønsker for låtene sine er at de gir gjenklang hos lytterne, at de kan bety noe.
– Det er fint at folk kjenner seg igjen i de mørke låtene, selv om det er trist at folk har det sånn. Men at de kan være til hjelp, det er fint, sier han.
Men tro nå ikke at Ruben er en konstant kjærlighetssørgende grubler med evig hang til melankoli. Selv understreker han flere ganger at lekenheten vil være tydeligere til stede på den kommende høstturneen enn tidligere.
Også i låtene kan man gjenkjenne denne lekenheten, for hva med «Girlfriend»?
– Det er en kul låt! kommer det kontant fra Ruben.
Les også: Spellemannprisen: Ruben vant årets låt: – Tror pappa hadde vært stolt
– Den kom veldig fort også. Jeg var på en fest og der var det en fyr som bare var fantastisk og hadde alt jeg vil ha i en kjæreste. Så er han selvfølgelig heterofil … Så går man på den smellen igjen – man får et crush på noen man ikke kan få!
«All the things that your girl won’t do, I’d cross that line if you asked me to», lokker Ruben med i sangen.
– Så dro jeg hjem og begynte å skrive. Litt mer neste dag og dagen etter. Så til produsentene mine i København som syntes det var kjempemorsomt. Ok, tenkte jeg, da gjør vi det!
Ruben var usikker på om han skulle gi den ut, men fant ut at alt trenger da farsken ikke være så seriøst. Hans offisielle CV fikk dermed også en låt som heter «jentekjæreste», selv om tekstskribenten allerede som tiåring oppdaget at det neppe kom til å bli jentekjærester på ham.
Det måtte ha plaget den unge Ruben en smule den gangen, ettersom han bestemte seg for at som elleveåring skulle han bli heterofil.
– Jeg hadde en plan om det, ja, humrer Ruben.
– Men det gikk ikke helt etter planen?
– Nei, det gjorde ikke det. Det er visst ikke helt slik det funker!
I ettertid er Ruben nesten sjokkert over at dette er tanker som en tiåring kan ha.
– Det er litt sjukt å tenke slik som tiåring, at sånn skal jeg ikke være om ett år. Man er barn, liksom. Når jeg ser barn i den alderen, tenker jeg heller at det er mer barnsligere ting de går gjennom, noe med skolen eller annet. Jeg vet ikke helt hvor vanlig det er.
Streamingsuksessen Ruben (23) fikk sosial angst som 13-åring: – Det er lov å ha det kjipt
Ruben ser ikke bort fra at den sosiale angsten han utviklet gjennom tenårene henger sammen med oppdagelsen av at han var skeiv.
– Jeg tror det kan henge litt sammen, for det ble en benektelse. Når jeg som tiåring sa at jeg ville være heterofil da jeg ble elleve, så ble jo det en benektelse fra jeg var 11 år.
Han tenker seg om.
– Jeg likte nok ikke helt den jeg var. Og jeg gikk jo selv rundt og brukte skjellsord mot blant andre homofile. Når man er homofil, eller skeiv, så sier man disse tingene for å holde det litt på avstand. Så ja, jeg tror det kan henge litt sammen, for det oppsto en liten usikkerhet der, mener Ruben.
Som 14-åring fortalte han om legningen til sin søster, deretter til moren samme dag. Han våget ikke helt å fortelle faren og ba moren gjøre det.
Noen år senere fortalte han det til noen venninner.
– Det ble ikke den store samtalen. De hadde jo skjønt det for lengst.
I dag er Ruben single. Han trives med det også.
– Jeg dater jo i hytt og pine … Eller det var kanskje litt sterkt sagt. Men jeg kjenner på at det også er fint å kunne være alene og prioritere jobben, bare tenke på musikken og bruke tida på det.
– Men hva er det med nordnorske popstjerner som både er skeive og skriver hudløse rett i hjertet-tekster – du, Kristian Kristensen og Sondre Justad – er det nordlyset?
– Ja, kanskje det. Vi har vel vært gjennom noen vintre. Det er en herlig bølge!