– Drapet kunne like gjerne skjedd i Norge

Saken oppsummert:

• Silje Ringlund fra Ambulanseforbundet uttrykker bekymring over økende vold mot ambulansearbeidere.
• Hun forteller om daglige trusler og voldsepisoder som tidligere var sjeldnere.
• Det mangler nasjonale retningslinjer for risikovurdering før ambulanseoppdrag.
• Ringlund mener at dette må settes på dagsorden i helseforetakene.

Oppsummeringen er generert av Labrador AI, men gjennomlest av en journalist.

Det forteller Silje Ringlund, leder i Ambulanseforbundet i Delta til Dagsavisen.

Da det lørdag tikket inn et pushvarsel på klokka hennes om at en kvinnelig ambulansearbeider var drept ute på jobb i Sverige, var hennes første innskytelse; «Nå har det skjedd.»

– Jeg ble dessverre ikke overrasket. Ansatte i den norske ambulansetjenesten opplever vold og trusler hver eneste dag. Dette drapet kunne like gjerne ha skjedd i Norge, sier Silje Ringlund, som samtidig vil uttrykke sin dypeste medfølelse med gode kolleger og den avdødes familie på den andre siden av grensa. 

Dagen før det tragiske drapet i Sverige, fikk hun selv en bekymringsfull melding fra en kollega:

– Kollegaen fortalte at hun nettopp hadde blitt alvorlig truet ute på et oppdrag. Dette var den tredje alvorlige trusselen hun fikk i løpet av de tre siste arbeidsdagene sine. Dette er et stort og økende problem, fastslår Ringlund, som selv har 20 års erfaring som ambulansearbeider i Norge før hun tidligere i år ble valgt som leder i Ambulanseforbundet, der flertallet av landets 5.700 ambulansefolk er organisert. 

Truet med hagle

Ringlund forteller at mens vold og trusler tidligere var en månedlig eller ukentlig hendelse, skjer det nå på daglig basis.

Dette er eksempler på hva hun har opplevd:

• Truende situasjon med avsagd hagle inne i et hus.
• En kollega ble tatt kvelertak på av en stor og kraftig person mens hun selv sto ganske hjelpeløs innestengt i et hjørne.
• Har måttet «rømme» unna en truende person ved å hoppe ut av ambulansen midt på E6.
• Har kjørt uten sikkerhetsbelte fordi det opplevdes som altfor risikabelt å sitte fastspent med denne pasienten i bilen.

– Truende situasjoner oppstår ikke bare på akuttoppdrag. Det kan også komme på et såkalt «grønt» oppdrag der det tilsynelatende ikke skulle være fare på ferde. For eksempel at en pasient skal kjøres fra et sykehus til et sykehjem, sier Ringlund til Dagsavisen.

Hun mener det er bekymringsfullt at det i dag ikke finnes nasjonale retningslinjer for hvordan risiko skal vurderes og formidles før ambulansefolkene drar ut på et oppdrag:

– Det er bare unntaksvis at vi vet hva som venter oss når vi drar ut. Det eneste vi har å forholde oss til er oppdragsteksten fra AMK-sentralene, forklarer Ringlund.

 I dag har Norge, ifølge Ringlund, totalt 16 AMK-sentraler. Men det er ingen nasjonale retningslinjer for hvordan oppdrag som kan innebære fare for vold eller trusler skal løses fra AMK sin side. 

Potensielt er det dermed 16 ulike måter AMK formidler disse oppdragene til ambulansearbeiderne på.

– Må på dagsorden

Henrik Johansson, forbundssekretær i Svensk Ambulanseforbund, uttalte ifølge SVT at drapet i Sverige kunne vært unngått, og at ambulansen til den avdøde kvinnen aldri skulle vært sendt ut. 

Han mener blant annet at man burde tatt i bruk et system med «røde flagg» som automatisk varsler om farlige personer og adresser, når alarmen går, slik at ambulansepersonalet avventer situasjonen til politiet kommer.

– Det ville gjort en stor forskjell i denne saken, uttalte Johansson til SVT.

Silje Ringlund forteller at ambulansearbeidere i Norge kan be om assistanse fra politiet.

– Men vår erfaring er at dette først og fremst skjer når en situasjon allerede har eskalert. Det er veldig sjelden at politiet har ressurser nok til at vi kan ligge i forkant og jobbe forebyggende. Vi kan uansett aldri velge bort et oppdrag, sier hun.

Ringlund fremholder også at ambulansearbeiderne mangler opplæring og øvelse i hvordan håndtere vold- og trusselsituasjoner.

– Dette er noe jeg mener må settes på dagsorden i helseforetakene våre, sier hun.

– Finnes det et system for å registrere og melde avvik og alvorlige hendelser?

– Det finnes, men dette er blitt en så stor del av hverdagen for ambulansearbeiderne, at jeg frykter store mørketall, sier Silje Ringlund i Ambulanseforbundet til Dagsavisen. 

Lærere uvitende om fotlenker

Dagsavisen har den siste tiden gjennom flere artikler satt søkelys på situasjonen i skolen der mange lærere kjenner på redsel og utrygghet i klasserommet fordi de ikke får viktig informasjon om at elevene deres er i politiets søkelys for vold eller annen alvorlig kriminalitet, eller er under barnevernets omsorg etter alvorlige hendelser.

Dagsavisen fortalte nylig om en ansatt i Osloskolen som ved en tilfeldighet oppdaget at en elev ved en videregående skole kom på skolen med elektronisk fotlenke, uten å ha blitt informert på forhånd eller ane noe om årsaken til at eleven hadde fotlenke. 

Onsdag forrige uke avdekket Dagsavisen at lærerne som hadde Djordje Wilms, 18-åringen som er siktet for å ha drept Tamima Nibras Juhar (34) på Kampen i Oslo natt til søndag 24. august, aldri ble informert om guttens voldshistorikk og høyreekstreme ytringer. 

Leder i Utdanningsforbundet, Geir Røsvoll, bekreftet overfor Dagsavisen at mangel på informasjon om elevene nå skaper utrygghet blant ansatte i Osloskolen:

– Både lærere og ledere melder om stor usikkerhet og betydelig bekymring. Det har jeg stor forståelse for og mener må tas på største alvor, sa Røsvoll til Dagsavisen.

Vil ha lovendring

Knut Storberget, tidligere justisminister i Stoltenberg II-regjeringen og leder av utvalget som i våres la fram 20 tiltak mot alvorlig kriminalitet blant barn og unge, gikk nylig ut i Dagsavisen og tok til orde for å erstatte dagens taushetsplikt med en informasjonsplikt:

– Jeg mener vi så raskt som mulig bør starte arbeidet med å jobbe fram en ny lovbestemmelse som pålegger offentlige ansatte informasjonsplikt og ikke taushetsplikt overfor andre etater. Dette er særlig viktig i håndteringen av saker med unge kriminelle, sa Storberget blant annet.

Trenger informasjon

Regjeringen har i disse dager ute på høring et forslag som vil tillate at skoler deler informasjon om elever med voldshistorikk ved overgangen fra ungdomstrinnet til videregående skole. 

For å forebygge barne- og ungdomskriminalitet, ekstremisme og mishandling i nære relasjoner, mener regjeringen det behov for bedre tverretatlig samarbeid og informasjonsdeling på individnivå. 

En ekspertgruppe, under professor Asbjørn Strandbakkens ledelse, skal utrede hvilke muligheter som finnes for deling av informasjon, og foreslå modeller for samarbeid og regelendringer. Utredningen er ventet sommeren 2026.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!