- Småbarnsmor Ida Helene Rosenqvist (31) peker på at dagens arbeidsliv er krevende å kombinere med familieliv.
- Ekspert Unn Therese Omdal sier arbeidslivet er tilpasset «en mann på 1970-tallet»
- «Flinke piker» med høy utdanning står i fare for å bli utbrente på grunn av høye forventninger og dårlig tilrettelegging på jobb.
Vis mer
– Det er flere rundt meg som har snakket om at de ønsker å jobbe mindre, men så er det ingen som gjør det likevel. Jeg tror det er en frykt for å bli stemplet som lat eller mindre ambisiøs.
Ida Helene Rosenqvist (31) er kommunikasjonssjef og småbarnsmor.
Hun pendler med tog til jobb i Oslo fra Moss, der hun bor med mannen og datteren Clara (2).
Det er krevende å kombinere familieliv og tidsklemma med fulltidsjobb, sier Rosenqvist til VG.
Forskjell på kvinner og menn
Unge kvinner med mastergrad har langt høyere sykefravær enn sine mannlige kolleger, kunne VG opplyse i sommer.
Forskjellen mellom kjønnene er særlig stor i aldersgruppen 25–39 år.
Og kvinner mellom 30 og 34 år er mest sykmeldte blant alle kvinner.
Det er midt i småbarnsfasen, viser statistikkenstatistikkenGjennomsnittlig alder for førstegangsfødende mødre var 30,4 år i 2024, opplyser SSB..
Ikke dårlig arbeidsmoral
Rosenqvist har selv mastergrad og har flere venninner med høyere utdanning.
De er gjerne hardtarbeidende og samvittighetsfulle, tror hun, og påpeker:
– Jeg kjenner ingen med dårlig arbeidsmoral. Men jeg kjenner flere som ikke tåler forventningene i arbeidslivet, kanskje særlig i småbarnsperioden.
– Likevel står man støtt i det og tenker at man skal prestere likt som før.
– Mange er utbrente
VG har tidligere skrevet om at graviditetsrelatert fravær har økt. Svangerskap er en viktig forklaring på kjønnsforskjell i sykefravær blant unge arbeidstagere, ifølge en studie fra 2015.
Men også kvinner uten barn har tilsvarende sykefravær som kvinner med barn, når de er på alder med de førstegangsfødende, opplyser den samme studien.
– Mange rundt meg er utbrente, har søvnmangel og noen er sykmeldte, sier Rosenqvist, og legger til at det gjelder venninner både med og uten barn.
Dagens arbeidsliv er kjønnsdelt og tilpasset «en mann på 1970-tallet,» sier Unn Therese Omdal, statsviter og forfatter av boken Sykefraværsparadokset.
Systemendringer må til for å få ned sykefraværet hos kvinner, sier hun til VG.
– Kvinner har andre typer sykdommer og lidelser enn menn, og vi trenger mer kunnskap om dette. Det la kvinnehelseutvalget vekt på i 2023. Det som er trist er at vi hadde et lignende type offentlig utvalg i 1999, som kom med nesten de samme konklusjonene 24 år etter. Politikerne har ikke tatt tak i det.
For ordens skyld: Unn Therese Omdal er tidligere Ap-politiker og har sittet i kommunestyret i Egersund.
Dårlig samvittighet
For eksempel vet vi for lite om den emosjonelle belastningenemosjonelle belastningenDen følelsesmessige påkjenningen som kan oppstå når du jobber tett med mennesker som står overfor utfordringer eller vanskeligheter i livet sitt. kvinner får av å jobbe tett på mennesker – de kan ha dårlig samvittighet for å ikke få gjort nok på jobb, sier Omdal, og påpeker:
– Og de med høy utdannelse er ofte «de flinke pikene» som er vant til å prestere og som står på. De aller fleste av dem står på litt for lenge.
Omdal løfter fram økt tilrettelegging på jobben, i ulike faser av livet, som en løsning.
– Kvinner har høyere sykefravær under svangerskap og i barseltiden, og man ser også «en topp» i overgangsalderen. Blir man lyttet til og møtt med forståelse av arbeidsgiver, kanskje særlig i disse periodene av livet, vil det føre til at færre blir sykmeldt.
– Hva slags tilrettelegging kan det være snakk om?
– At man får gå en time tidligere fra jobb, for eksempel, dersom man står i samlivsbrudd eller andre krevende situasjoner på hjemmebane. Eller at man får andre typer arbeidsoppgaver ved smerter, og at det til tider er aksept for at man ikke alltid kan yte 100 prosent, men kanskje bare 40 prosent. Ofte vil det å gå på jobb føre til at man blir friskere, så det bør alltid være en målsetting.
Arbeidsmiljø og god ledelse har stor betydning for sykefraværet, fremhever Omdal.
– En leder må ha tid til å lede. Særlig i offentlig sektor kan en leder ha svært mange ansatte under seg, sammenlignet med privat sektor. Det går utover muligheten til å skape gode relasjoner, og hindrer at lederen ser og kan lytte til sine ansatte, sier hun, og slår fast:
– Vi er nødt til å rigge om systemet.
Det er 70 prosent kvinner i offentlig sektor, mot 30 prosent menn, ifølge SSB.
Gå utover likestilling?
Flere kvinner enn menn tar høyere utdanning.
Likevel kan arbeidsgivers frykt for mye sykefravær påvirke hvor attraktive jobber kvinnene tilbys, bemerket en forsker i en tidligere sak.
– Er det mulig med mer tilpasning for kvinner i arbeidslivet, samtidig som det ikke går utover likestillingen og deres muligheter for å klatre på karrierestigen?
– Ideelt sett, så bør det være det, om vi skal ha et arbeidsliv som er bærekraftig. Dessuten vil kostnadene ved mer tilrettelegging likevel kunne gi økt gevinst på samfunnsnivå, sier Omdal.
Bedre arbeidshelse for kvinner
Kvinnearbeidshelseutvalget la i april frem sin rapport.
Der foreslås følgende tiltak som kan bidra til bedre arbeidshelse og redusert fravær og frafall fra arbeidslivet for kvinner:
- Systematisk forebyggende og helsefremmende arbeidsmiljøarbeid i virksomhetene.
- Arbeidsorganisering og lederstrukturer som fremmer god kvinnearbeidshelse i virksomhetene.
- Partssamarbeid som fremmer kvinners arbeidshelse.
- Nasjonale tiltak og verktøy som fremmer kvinnearbeidshelse.
- Et arbeidsliv tilpasset kvinners livsfaser.
- Vold og overgrep utenfor arbeidet følges opp i
virksomhetene. - Forskningssatsing og styrket data- og dokumentasjonsgrunnlag om kvinners arbeidsmiljø, arbeidshelse og livsfaser.
Kilde: Kvinnearbeidshelseutvalget.
Vis mer «Flinke piker»
I sykefraværsdebatten er det antagelser om at folk kjenner på mer press i livet enn før, og at det er krevende å frigjøre seg fra kravet om «å mestre alt».
– Du sier de med høy utdanning gjerne er de «flinke pikene». Ligger det noe i at mange sliter med å få ned forventninger til seg selv og livet?
– I prestasjonssamfunnet vi lever i, blir vi jo synliggjort og målt på andre måter enn før. Vi ønsker å skape gode liv, men det er klart at noe har endret seg, for eksempel i barneoppdragelsen. Moren min inviterte naboungene på betasuppe og kneippbrød, det gjør jo ikke vår generasjon. Vi inviterer ikke, vi avtaler. Og så passer vi på at huset er vasket, ler Omdal.
Hun er likevel opptatt av å ikke rette pekefingre mot enkeltpersoner.
– Det er mange stressfaktorer for unge, og mange kjenner på stor usikkerhet knyttet til å etablere seg, økonomi og komme inn på boligmarkedet. Og sykefraværet er høyt, selv om det fødes langt færre barn i dag. Det er «mye man skal gjøre», og det er et symptom på samfunnet vi har skapt.
Ida Helene Rosenqvist ønsker også mer debatt rundt hvordan arbeidslivet kan organiseres på en annen måte.
– Jeg er så lei av antagelsene om at vi unge er for syke og for late, og eldre generasjoner som ser på oss som sutrete. Vi må være rausere med hverandre, og det må være mulig å kunne snakke om at det likevel kan være for høye krav og for høyt tempo i hverdagen.
– Hva tenker du om forventninger om at «ting skal være på stell?»
– Jeg har fått det rådet om å «bare bake Toro» … Jeg baker ikke engang. Det handler ikke om for høye forventninger, men heller ønsket om mer tid. For min del, til familien, sier Rosenqvist.
Med tidsklemma er hun nødt til å gi avkall på noe, og understreker at hun har gitt opp å ha «et instavennlig hjem».
Siden hun og mannen renoverer boligen i Moss, er det «helt kaos» i huset, sier 31-åringen til VG.
– Du ville likevel ikke at vi skulle ta bilder inne?
– Nei, det hadde gått på egoet! smiler Rosenqvist.
