Cattis (54) skyldte på at hun var vårslapp og stresset, men undersøkelser skulle avdekke at hun var døden nær.  

EN VEKKER: På akuttmottaket reagerte legen umiddelbart på at noe ikke var som det skulle, og da hastet det.
Privat

Nå vil hun gjøre alle kvinner bevisste på at symptomene kan komme snikende.

For svenske Cattis Bollö Amagalu (54) har det som skjedde endret livet på mange måter. Midt på brystkassen har hun et 20 centimeter langt arr. 

Det minner henne om at livet kunne tatt slutt for åtte år siden. Da var hun 47 og fikk hjerteinfarkt.

– Hjerteinfarktet ga meg sjansen til å skifte livsstil og syn på livet. Jeg har vært nær døden og overlevd. Det er en gave jeg setter pris på hver dag, sier hun.

Hun vil også gjøre andre oppmerksomme på at hjerteinfarkt kan komme uten åpenbare symptomer. I hennes tilfelle var det akkurat slik – hun fikk et «stumt» hjerteinfarkt. 

Det betyr at man blir syk uten å kjenne smerte, eller at man får mindre typiske symptomer.

– Det er enkelte smerter man ikke forbinder med hjerteinfarkt. Det gjorde ikke jeg heller. Hvis flere vet hvordan det faktisk kan være, er det flere som rekker å oppsøke lege i tide og få den hjelpen som trengs, sier Cattis.

Plutselig hastet det

Hun husker hvordan det begynte, våren 2017. Cattis fulgte sønnen til fotballtreningen. Plutselig presset det over brystkassen, og det var tungt å puste. Hun forsøkte å hvile litt resten av helgen, men ingenting hjalp.

– Mandag ringte jeg likevel legevakten og forklarte hvordan det føltes, mest for å roe ned mamma.

Sykepleieren oppfordret Cattis til å ta en helsjekk for sikkerhets skyld. På akuttmottaket reagerte legen umiddelbart på at EKG ikke var som det skulle, og da hastet det. 

Cattis ble innlagt for observasjon med hjertemonitorering. Dagen etter viste røntgen at tre av årene i hjertet var blokkert.

– Legen fortalte at jeg hadde hatt et hjerteinfarkt, og at det var såpass alvorlig at jeg måtte opereres akutt. Hun sa at jeg hadde kommet i siste liten. Alt føltes så uvirkelig, forteller hun.

Kvinner og hjerteinfarkt

  • Over 4 000 kvinner får hjerteinfarkt i Norge hvert år. Ved mistanke om hjerteinfarkt er EKG og blodprøven Troponin de første undersøkelsene det er viktig å få tatt raskt for å diagnostisere et hjerteinfarkt.
  • Forekomsten av hjerteinfarkt er lavere hos kvinner sammenlignet med menn i alle aldersgrupper, men kjønnsforskjellen avtar med alderen. Kvinner har større sannsynlighet for å få hjerteinfarkt av den typen der infarktforandringer ikke vises på EKG.
  • Selv om smerter og trykk i brystet er det hyppigste symptomet også hos kvinner, kan andre oppleve mer diffuse symptomer: Man kan få problemer med å puste, kaldsvette, bli kvalm og blek, bli svimmel, oppleve plutselig tretthet og utmattelse, føle seg engstelig og få angst, få smerter øverst i mage og rygg, samt smerter i nakke, kjeve og arm. 
  • Ring 113 ved mistanke om hjerteinfarkt. 

Kilder: Landsforeningen for lunge, hjerte og hjerneslag (LHL) / Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Hun ble flyttet over til intensivavdelingen, og noen dager senere ble det utført en kransåreoperasjon (utblokking).

– Det tok en stund før det sank inn at jeg var såpass syk.

Å plutselig ligge og vente på hjerteoperasjon gjorde Cattis trist og redd. Hun googlet kransåreoperasjon og bypass på mobilen for å få vite mer om hva som ventet.

Hele tiden kvernet tankene på å bli syk, dø for tidlig og at sønnen skulle bli uten mamma.

– Jeg var veldig redd, bare tanken på at de skulle sage opp brystbenet var skremmende, forteller hun.

Les også: Hadde aldri hørt om sykdommen:– Symptomene kom brått

Endret på det meste

Cattis var medtatt lenge etterpå. Det tok tid å få tilbake kondisjonen. Selv korte spaserturer var slitsomme, men hun ble gradvis piggere og begynte med styrketrening igjen.

– Det var som å lære seg å gå på nytt, ett skritt om gangen.

På hjerterehabilitering fikk hun lære mer om livsstilsrisikoer hun kan påvirke.

TOK TID: Cattis var medtatt lenge og det tok tid før hun kunne trene stryke igjen.

– Jeg har endret på det meste: Kosten, treningen og hvordan jeg velger å reagere på stress. 

Kamplysten våknet da Cattis hørte legens ord: «Alt vi kan gi deg, skal du få.»

– Da innstilte jeg meg på å bli frisk. Jeg ville ikke risikere et infarkt igjen.

Cattis fikk stor hjelp av stresskurset under rehabiliteringstiden. Hun møtte andre kvinner med samme historie som henne og fikk kognitiv adferdsterapi (KBT).

– Jeg lærte å jobbe med tankene for å finne en ny måte å leve på, være mer til stede i nuet.

Hun har skapt en ny hverdag hvor hun kan nyte mer og gi rom for det som er viktigst.

– Det er små ting som å spille spill og lage mat sammen med familien, sitte ned og prate sammen, sier Cattis.

I dag er helsen i betydelig bedre form enn før infarktet.

– Jeg føler meg sterk, og jeg tar mer vare på meg selv og passer på hvordan jeg har det.

– Aldri for sent

Ifølge Katarina Steding-Ehrenborg, hjerteforsker og fysioterapeut ved Lunds universitet og Skånes universitetssykehus, er det ting man enkelt kan gjøre for å holde hjerte friskt lenge. 

– Det er aldri for sent å begynne å bry seg om hjertet sitt, sier hun. 

Her er hjerteforskerens beste tips:

EKSPERTEN: Hjerteforsker Katarina Steding-Ehrenborg vet hva som skal til for å ha et friskt hjerte.
Lunds universitet

  1. Velg aktiv transport: Når du sykler eller går, anstreng deg så du blir lett andpusten. For å redusere risikoen for hjerte- og karsykdom bør du være fysisk aktiv 150 minutter i uken. Med litt over 20 minutter rask gange eller sykling daglig når du det.
  2. Ikke sitt stille: Nyt å hvile, men hjertet liker ikke når vi sitter stille for lenge av gangen. Ta mange bevegelsespauser i løpet av dagen, helst hver halvtime. Om du ser på TV, reis deg i reklamepausen. Det motvirker den generelle betennelsen i blodårene dine som kan føre til åreforkalkning.
  3. Sett overkommelige mål: Når du trener for helsens skyld, skal terskelen være lav. Sett overkommelige mål – ti minutter er bedre enn ingenting!
  4. Beskytt hjertet med bra mat: Maten er utrolig viktig for hjertet. Det liker ikke mettet fett og transfett. Hjertevennlig mat er naturlig rik på antioksidanter, for eksempel appelsin, bær og nøtter.
  5. Spis fisk: Helst et par ganger i uken! Bruk penger på god fisk i stedet for kapsler med fiskeolje.
  6. Velg olje fremfor smør: Risikoen for hjerte- og karsykdom minsker når du bytter ut mettet fett med umettet fett og velger raps- og olivenolje fremfor smør.
  7. Spar på saltet: Bruk mindre salt i maten. Fremfor alt bør de som er over 55 være mer forsiktige, samt de som allerede har høyt blodtrykk.
  8. Puss tennene: Vær nøye med munnhygienen. Puss tennene, bruk tanntråd og gå regelmessig til tannlegen. Det beskytter hjertet ditt.
  9. Slutt å røyke: Gevinstene med å slutte å røyke overgår nesten all annen behandling blant pasienter som har fått hjerteinfarkt.
  10. Drikk alkohol med måte: Alkohol kan gi positive effekter på hjerte- og karhelsen i små mengder, men det er også en gift som kan påvirke både hjerte og lever negativt.