– Det kan virke som de ønsker å være litt på den sikre siden, sier seniorøkonom Oddmund Berg i DNB Carnegie.
I dag 09:30
Oppdatert for mindre enn 3 timer siden
Kortversjonen
- Riksbanken senker renten med 0,25 prosentpoeng til 1,75 prosent for å støtte økonomien.
- Økonomer er overrasket over avgjørelsen, som ble tatt uten enighet i rentekomiteen.
- Svensk økonomi strever med høy arbeidsledighet og lav reallønn, og det er usikkerhet rundt hvordan prisveksten vil utvikle seg fremover.
- Regjeringen planlegger reformer for 80 milliarder kroner i 2026, med økt underskudd som følge.
Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av E24s journalister
Vis mer
Riksbanken setter ned renten med 0,25 prosentpoeng, til 1,75 prosent.
Det skjer for å gi ytterligere støtte til økonomien, ifølge en pressemelding.
På forhånd var det knyttet spenning til om det kom et nytt rentekutt eller ikke, selv om flertallet av økonomene i en Bloomberg-undersøkelse ventet uendret rente.
Visesentralbanksjef Anna Seim tok dissens, og anbefalte uendret styringsrente med mulighet for et nytt rentekutt innen nyttår.
Les på E24+
Her får du de beste boliglånsrentene nå: – Ikke alle får hele rentekuttet
– En på vippen-avgjørelse
– Det var overraskende. Vi hadde ikke sett for oss at de skulle ende med å kutte. På forrige møte virket det som sentralbanken ikke ønsket å kutte, og vi har strengt talt ikke fått tall som tilsier at det er behov for flere kutt.
Det sier seniorøkonom Oddmund Berg i DNB Carnegie til E24.
– Det virker som Riksbanken hadde håpet å se enda tydeligere tegn til at veksten hadde bedret seg. Det kan virke som de ønsker å være litt på den sikre siden.
Berg forklarer at de hadde trodd Riksbanken skulle legge mer vekt på utvikling i prisveksten og det finanspolitiske, men påpeker samtidig svensk økonomi «jo har vært svak lenge nå».
Seniorøkonomen merker seg også ved at det ikke var enighet i rentekomiteen om å kutte.
– Det er klart det er en på vippen-avgjørelse, sier Berg.
Lars Kristian Feste, rentesjef i Lannebo Kapitalforvaltning, mener rentekuttet minner om det som kom fra Norges Bank i forrige uke.
– Meldingen fra Riksbanken ligner mye på det som kom fra Norge, et «haukete kutt»«haukete kutt»«Haukete» og «duete» beskriver motsatte oppfatninger om hvilke renter det økonomiske bildet krever. En «hauk» støtter høyere renter, mens en «due» ønsker lavere renter. der de kutter til 1,75 prosent og ingen flere senkninger i den såkalte rentebanenrentebanenprognosen for fremtidig styringsrente fremover, sier han.
Han peker på at det er knyttet stor spenning til hvordan prisveksten utvikler seg i 2026.
– Vi tror nok Riksbanken kommer ligge på 1,75 prosent over en tid. Inflasjonen må bli liggende betydelig under inflasjonsmålet på 2 prosent en lengre tid før Riksbanken kutter videre.
Optimistiske
Riksbanken varsler at styringsrenten trolig vil bli liggende på dagens nivå «en tid fremover».
Ny informasjon har gitt banken mer trygghet med hensyn til at den forhøyde inflasjonen er forbigående.
Den svenske regjeringens varslede skattekutt vil «midlertidig dempe inflasjonen neste år, men forventes ikke å påvirke inflasjonspresset i særlig grad», heter det i pressemeldingen.
Sentralbanken mener forutsetningene for en sterkere økonomi fortsatt er til stede, og at det finnes tegn til bedring.
«Veksten har imidlertid vært svak lenge», skriver banken og viser til at en snuoperasjon i arbeidsmarkedet ser ut til å ta lengre tid enn ventet.
Visesentralbanksjef Seim, som anbefalte uendret styringsrente, viste på sin side til at tilbudssiden i økonomien er «sårbar» og at det kombinert med en ekspansiv finanspolitikk kan føre til en overraskende oppgang i prisveksten.
Sliter med høy ledighet
Den svenske økonomien har vært nede i en bølgedal, og styringsrenten har siden mai 2024 blitt kuttet fra en topp på 4 prosent.
At renten er betydelig lavere enn i Norge, skyldes «vesentlige forskjeller i den økonomiske utviklingen», skriver DNB Carnegie i en morgenrapport.
Seniorøkonom Kyrre Aamdal peker på at svenskene har hatt et større fall i reallønnreallønnlønn korrigert for prisendringer og at arbeidsledigheten har økt.
«Lavere inflasjon og rentesenkninger har bedret situasjonen, men oppgangskonjunkturen har ikke vært sterk nok til å bringe ledigheten særlig ned.», skriver han.
Den sesongjusterte arbeidsledigheten i Sverige lå på 8,7 prosent i august, ifølge Statistiska centralbyrån. Det er nesten dobbelt så høyt som tilsvarende tall fra Norge.
Reformer for 80 mrd.
Mandag la den svenske regjeringen frem statsbudsjettet for 2026, der de har annonsert reformer for 80 milliarder svenske kroner.
«Finanspolitikken blir ekspansiv i 2026», skriver SEB-økonom Pia Fromlet i et notat. Hun påpeker at forsvarsutgiftene og støtten til Ukraina øker betydelig neste år, men at disse postene holdes utenfor det ordinære budsjettet.
Samtidig ventes budsjettunderskuddet å øke til 167 milliarder svenske kroner, som er 80 milliarder mer enn et anslag fra mai, ifølge Fromlet. «Dermed har risikoen for økt statlig lånebehov i 2026 også økt», skriver hun.