- Trump taler til FNs hovedforsamling i en tid preget av krig, klimakrise og økonomiske utfordringer for FN.
- USA har trukket seg fra WHO, UNESCO og FNs menneskerettighetsråd.
- John Karlsrud fra NUPI mener Trumps kritikk av FN ikke er urimelig, men kan være skadelig.
Vis mer
Da Donald Trump talte til FNs hovedforsamling i 2018, skrøt han av at hans administrasjon hadde «oppnådd mer enn noen annen i USAs historie».
Uttalelsen ble møtt med latter fra salen – et øyeblikk som tydelig satte ham ut. Denne gangen er tonen en helt annen.
«Ingen ler nå», skriver Politico.
Tirsdag klokken 16 norsk tid går Trump igjen på talerstolen i New York.
Bakteppet er langt mørkere enn for syv år siden: Krig i Ukraina, blodbad på Gazastripen og i Sudan – og en global klimakrise. FN står overfor sine største prøvelser på flere tiår.
Samtidig har Trump og USA vært blant FNs hardeste kritikere. I sin andre presidentperiode har Trump valgt å:
- Trekke USA ut av Verdens helseorganisasjon (WHO)
- Avslutte USAs deltagelse i FNs menneskerettighetsråd
- Nærmest sluttet å betale regningene sine til FN: Siden januar har ikke USA betalt en krone til FN, og skylder organisasjonen mer enn tre milliarder dollar
- Trekke USA ut av UNESCO
– FN står ved et kritisk punkt, sier John Karlsrud ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) om bakteppet for Trump-talen.
Forsker i Forskningsgruppen for fred, konflikt og utvikling ved NUPI.
Han tror store deler av talen vil handle om Trump selv – mer enn om FN.
– Trump kommer til å fokusere på seg selv, blant annet som en fredsskaper. Kanskje han til og med legger frem sitt kandidatur til Nobels fredspris – på en lite ydmyk måte, sier Karlsrud.
Det hvite hus varsler at Trump vil bruke talerstolen til å snakke om sine «utenrikspolitiske seire» – og hevde at globale institusjoner har svekket verdensordenen.
Les også: Gro og Jonas tilbake i FN: Advarer mot Trumps splittende utspill
Trumps kritikk av FN
– FN har et enormt potensial. Men akkurat nå lever de ikke opp til det – og det har de ikke gjort på lenge, har Trump tidligere sagt.
Presidenten har gjentatt at organisasjonen ikke bidrar til å løse konflikter, slik den er ment å gjøre.
– Mange av konfliktene vi jobber med burde vært løst, eller i det minste burde vi fått hjelp til å løse dem, men vi får aldri den hjelpen.
Samtidig har Trump understreket at han vil fortsette å støtte FN – men bare dersom organisasjonen «virkelig skjerper seg».
Nupi-forsker Karlsrud mener kritikken ikke er helt urimelig, men at Trump risikerer å rive ned mer enn han bygger opp.
– Det er ikke urimelig å peke på ineffektivitet. FN er på mange måter en status quostatus quoEn latinsk term som betyr å opprettholde den nåværende tilstanden eller situasjonen.-organisasjon, fastlåst i stormaktenes vetorettvetorettEn rett som gir en part muligheten til å stoppe en beslutning eller lov, selv om det er flertall for det.. Men Trump risikerer å kaste barnet ut med badevannet, sier Karlsrud.
Økonomisk krise i FN
FNs største utfordring er nå økonomien.
USA har holdt tilbake utbetalinger som allerede var godkjent under Joe Biden – og Trump planlegger ytterligere kutt.
Situasjonen beskrives som uten sidestykke i FNs historie. Aldri før har USA nektet å betale sine forpliktelser over så lang tid.
– Jeg tror ikke folk har tatt det nok inn over seg hvor drastiske disse kuttene er, og hvilken følgeeffekt de får fremover, sier Karlsrud.
Han advarer om at FN mister sin likviditetsreservelikviditetsreservePenger som en organisasjon har tilgjengelig for å dekke uforutsette utgifter eller økonomiske kriser. og står «helt skrapet når vi nærmer oss jul».
Samtidig har FNs generalsekretær António Guterres varslet at FN skal kutte 20 prosent av arbeidsstyrken.
– FN står i en dramatisk situasjon. Resultatet av kuttene er en mer topptung og derav mer ineffektiv organisasjon.
«Make UN Great Again».
– FN består av 193 medlemsland. Hvorfor er det så kritisk når USA trekker økonomisk støtte?
Karlsrud peker på at USA både står for over en femtedel av FNs budsjett og historisk har vært selve bærebjelken i organisasjonen som vokste fram etter andre verdenskrig.
Når denne garantisten trekker seg tilbake, får det ringvirkninger lang utover de økonomiske kuttene.
– Derfor er det alvorlig når verdens ledende makt vender seg bort fra FN, sier Karlsrud.
Denne uken ble Trumps tidligere sikkerhetsrådgiver Mike Waltz formelt utnevnt til USAs FN-ambassadør. Hans slagord: «Make UN Great Again».
Karlsrud tror USA under Trump fortsatt vil samarbeide med FN på utvalgte områder – men langt mer selektivt, og ikke nødvendigvis med penger.
– Det er litt selvmotsigende å si at man vil «make the UN great again», men samtidig kutte finansieringen.