I år fyller FN 80 år. Det blir markering, men også rom for ettertanke, når verdens ledere samles til Generalforsamling i New York denne uken.
Espen Barth Eide
Utenriksminister (Ap)
Publisert: Publisert:
I dag 07:20
E24s faste spaltister skriver jevnlig og gir uttrykk for sine egne holdninger.
FN ble dannet etter andre verdenskrig. Delegatene som møttes i San Francisco den siste krigssommeren, hadde i løpet av tre tiår opplevd første verdenskrig, børskrakket, dyrtiden og massearbeidsløsheten på 30-tallet, fascismens og nazismens framvekst, Holocaust og verdens så langt største krig. Hele land lå i ruiner. Menneskeheten hadde stirret rett inn i avgrunnen.
For delegatene i San Francisco var det ganske åpenbart at verden trengte noen felles regler for hvordan stater skulle forholde seg til hverandre, og organisasjoner til å gjennomføre og overvåke disse. Slik fikk vi FN.
Tross alle sine svakheter: det er liten tvil om at verden har vært tryggere med FN.
Alle verdens land har sluttet seg til organisasjonen. FN har bygd en folkerettslig grunnmur for alt mellomstatlig samarbeid. I tillegg til sine kjerneoppgaver om å ta vare på fred og sikkerhet, fikk FN stadig mer ansvar innenfor både utvikling og fremme av menneskerettigheter.
Litt grovt oppsummert ble statene enige om å holde fred med hverandre, bistå hverandre gjennom økonomisk samarbeid og utvikling, og at innbyggerne i alle land skulle behandles i tråd med menneskerettighetene.
Har det fungert? Det ærlige svaret er ja. I hvert fall et stykke på vei.
Vi har ikke hatt flere verdenskriger etter 1945. Krig mellom stater, som vi nå ser mellom Russland og Ukraina, har det vært få av sammenlignet med tiden før FN ble til. Gjennom avkoloniseringen ble tidligere kolonier selvstendige stater med fulle rettigheter i FN, I hvert fall deler av verden har tatt menneskerettighetsarbeidet på alvor. FN ga også en global ramme for å ta tak i nye, felles problemstillinger, som for eksempel klima, natur, global helse og håndtering av informasjonsteknologien.
Siden oppstarten har organisasjonen vært avgjørende for både norske interesser og for fred i verden. Folkeretten og samarbeidet i FN er avgjørende for at et lite land som Norge skal kunne leve i fred og forutsigbarhet, og slik er det for de fleste land. Hver eneste dag leverer FN livsviktige tjenester for millioner av mennesker verden over.
Samtidig må vi erkjenne at FN i dag står i sin største krise noensinne.
- FN står for det første i en dyp og alvorlig politisk krise. Normene i FN-pakten er under angrep fra autoritære, nasjonalistiske og reaksjonære krefter. Igjen ser vi ledere som mener at makt gir rett. Når FN i liten grad klarer å temme disse, det være seg i Ukraina, Gaza eller Sudan, får vi også en legitimitetskrise.
- Som om ikke det var nok, står FN også i en dyp økonomisk krise. Trump-administrasjonens avvikling av amerikansk bistand har hatt enorme konsekvenser for alle deler av FN. Også andre land kutter i bistand, blant annet for å ruste opp militært. Ressursene FN rår over strekker i enda mindre grad til for å løse oppgavene FN har tatt på seg.
Samtidig må vi erkjenne at organisasjonen er stor, tungrodd og faststivnet. Skal FN beholde sin sentrale posisjon i verden, må den gjennom en grunnleggende reform. Noen ganger er det faktisk sant at i enhver krise ligger det også en mulighet. Nettopp dette vil stå i sentrum når verdens ledere denne uken samles i New York til åpningen av FNs 80. generalforsamling.
Kjernen i FNs reformarbeid må være at FN blir mer relevant for problemene folk opplever nå. FN må få færre, men klarere oppgaver. Ikke minst må vi finne ut hvordan vi kan bidra til at Sikkerhetsrådet faktisk kan fatte beslutninger også i krevende og omstridte saker, for eksempel gjennom å legge visse bånd på når og hvordan de faste medlemmene kan legge ned veto.
Altfor mange av de tallrike oppgavene vi medlemsstater har gitt FN overlapper eller trekker i ulike retninger. Det fører til dårlig bruk av både penger og tid.
FN kan også forstås som et lappeteppe av særinteresser.
Når givere hele tiden øremerker midlene til enkeltprosjekter og til sine favorittprogrammer, får vi et FN som ligner mer på et konsulentselskap enn en global organisasjon. Også Norge har nok historisk syndet her, når vi har jobbet for at stadig nye spørsmål skal få sin egen særorganisasjon. Her har medlemslandene, altså vi som eier FN, et stort ansvar.
Mer kjernefinansiering og fellesfond gir et FN som kan levere samlet og med langsiktige resultater. Vi må betale for det FN vi faktisk ønsker oss. Det er begrenset med penger, og da må de brukes klokt. Reform handler også om politikk. Norge støtter derfor arbeidet for klarere mål, bedre arbeidsdeling og en organisasjon som er slankere, mer fokusert og mer effektiv.
Sammen med Mexico leder Norge nå en tverregional gruppe land som søker å finne nødvendige kompromisser. Vi må bygge broer og vise at vi kan samarbeide på tvers.
Norge er en stor støttespiller og giver til FN. Nettopp derfor har vi et ansvar for å bidra til reform. De store kuttene i internasjonal støtte, og den synkende viljen til å finne felles løsninger på globale problemer, er en alvorlig trussel. Nettopp derfor er det viktig at vi ser FN80-reformen som en mulighet: for å sikre at FN også i fremtiden betyr fred, utvikling, menneskerettigheter og humanitær innsats.
FN har aldri vært perfekt. Men like fullt er FN uerstattelig. Med reformen må vi gjøre organisasjonen relevant i en ny epoke.
Dette er E24s faste spaltister
Alle spaltene kan leses her.
TEKNOLOGI. Sophia Adampour
Grunnlegger av teknologihubben Verse. Skriver om blokkjede, krypto og teknologi.
TEKNOLOGI. Eirin Larsen
Teknologistrateg i Telenor og styremedlem i Fritt Ord. Tidligere journalist i bla. Adresseavisen og Dagens Næringsliv.
TEKNOLOGI. Ishita Barua
KI-forsker ved UiA, PhD, lege og techgründer.
UTENRIKS. Ine Marie Eriksen Søreide
Leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité (Høyre). Tidligere forsvarsminister og utenriksminister.
UTENRIKS. Espen Barth Eide
Utenriksminister (Ap). Tidligere klima- og miljøminister.
UTENRIKS OG POLITIKK. Asle Toje
Utenrikspolitisk kommentator og forsker.
POLITIKK. Mathias Fischer
Daglig leder i Initiativ Vest. Tidligere journalist og politiker.
EU OG EUROPA. Lina Strandvåg Nagell
Leder for Prosjekter og EU-Politikk ved Bellonas Brussel-kontor. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.
EU OG EUROPA. George Riekeles
Assisterende direktør ved den Brussel-baserte tenketanken European Policy Center (EPC). Før dette var han blant annet diplomatisk rådgiver for EUs sjefforhandler under Brexit. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.
OLJEFONDET. Carine Smith Ihenacho
Direktør for eierskap og etterlevelse, Norges Bank Investment Management, populært kalt Oljefondet.
NÆRINGSLIV. Johan Andresen
Styreleder og investor i Ferd-konsernet, med et ekstra engasjement for sosialt entreprenørskap.
SKATT. Bettina Banoun
Advokat, dr.juris. og partner i Wiersholm. Også medlem av Skatteutvalget.