På minnestunden for Charlie Kirk, benyttet president Donald Trump anledningen til å angripe sine politiske motstandere og kritikere og gi uttrykk for at han hatet dem. Hatet som politisk kraft styrker og radikaliserer ekstremismen i USA. Trump viser igjen at han er de høyreradikale og høyreekstremismens fremste fanebærer.
Da enken etter Charlie, Erika Kirk, sa at hun tilga ham som skjøt og drepte mannen hennes, reiste publikum seg, klappet og gråt. I minnetalen noen øyeblikk etterpå, sa Trump derimot at han hater motstanderne sine og ikke ønsker dem noe godt. Det samme publikumet reiste seg og jublet.
Akkurat når man skulle tro at Trump hadde muligheten til å vise litte grann anstendighet som nettopp under minnestunden for Charlie, så slår han til igjen og viser atter en gang sitt hatefulle sanne jeg. Trump kunne ha formidlet et budskap om kjærlighet og forsoning, men det ville være fullstendig imot hans sanne natur som hatets og splittelsens propagandist.
Hva Trump gjør, er å projisere over på andre og sine motstandere hva han selv står for og er. «Hva står Demokratene for?», spurte en journalist Trump som svarte at «de står for kaos forvirring og sinne. De er tapere. De er forstyrrede» («Trump is asked what the Democrats stand for» @TheDonLemonShow, YouTube 22.09.2025). Dette er klassisk Trump. Hva han beskylder andre for å være i nedsettende og negative ordelag, er som oftest slik en perfekt beskrivelse av ham selv.
I talen skrøt Trump blant annet av politistaten han og hans administrasjon er i ferd med å fullføre. Det minnet mindre om en minnestund og mer om et politisk propagandashow for Trumps hatefulle agenda. Trump brukte minnestunden for å påminne om at han fører en liste over folk han hater. Mens det er normalt å bruke minnestunder for å hedre de avdøde, brukte altså Trump anledningen til å true de levende.
Hvis det var slik at Charlie Kirk ville det beste for motstanderne sine, hvordan kunne han da støtte og aktivt fremme et parti med en leder og president som Trump? Hvis Charlie var full av kjærlighet slik de som glorifiserer han mener, hvorfor valgte han da hatets budskap i kraft av Trump? Sannheten er nok at Charlie ikke var fylt av nestekjærlighetens budskap, men det motsatte i likhet med Trump. Det handler om fraværet av og forakten for empati som et eklatant karaktertrekk for ytre høyre.
Hatet er en mektig og ond kraft, spesielt når den målbæres av politikere og verst av alt av USAs president. At presidenten for den såkalte verdens mektigste nasjonen er den som forkynner hatets evangelium, er det farlig for USA og verden. Ikke bare vil dette kunne medføre borgerkrigsliknende tilstander for USA, men det vil også kunne åpne opp for ytterligere å styrke Putins militære aggresjon, makt og innflytelse i Europa og åpne opp for nye russiske angrep (og ikke lenger bare begrenset til Ukraina). Det vil dessuten kunne åpne opp for at antidemokratiske krefter i Europa fra ytre høyre kan profittere enda mer på Trumps hatretorikk og generelt åpne opp for en forvitring og nedbygging av demokratiet.
Trump er ikke en president som bygger broer, men som konsekvent river ned de som er. Han er ingen samlende kraft, men trives best med kaos, konflikter og splittelse. Dess mer det er av det, dess bedre er det for Trump. Vi skal huske at de som muliggjør Trump sin makt, er hans velgere og tilhengere. Uten dem kan ikke gjøre det han nå er i stand til. Det er slik en symbiose mellom Trump og hans tilhengere.
Det er en uforsonlighet og et hat vi neppe noen gang har vært vitne til i amerikansk politikk og den fremste eksponenten for hatet er absurd nok presidenten selv i egen person. Ingen som er kritiske mot Trump kan lenger føle seg trygge i det politiske klimaet som nå råder grunnen. USA er i krig med seg selv med en president som er så splittende som overhodet mulig.
Trump plasserer rasisme og fremmedfrykt i sentrum av politikken med en jakt på og deportasjon av immigranter hvor alle som er mørke i huden risikerer å bli tatt av føderale agenter (ICE) på åpen gate og på deres arbeidsplasser, noe som nå skjer i USA hver eneste dag. Han blander sammen og personifiserer seg som president og øverstkommanderende med MAGA-bevegelsen som uttrykk for hans grandiose ego.
Trumps autoritære og antidemokratiske natur, er bare en videreføring og forsterkning fra hans forrige periode i Det Hvite Hus. I et intervju på det amerikanske aktualitetsprogrammet «60 minutes» hadde Trumps tidligere forsvarsminister Mark Esper fra Trumps første presidentperiode, svart bekreftende på spørsmålet om hvorvidt Trump som USAs øverstkommanderende, hadde foreslått at det amerikanske militæret skulle skyte demonstranter (O’Donnell, N. «Former defense secretary Mark Esper: President Trump suggested shooting protesters, missile strikes in Mexico» CBS News 09.05.2022). Ifølge Esper var Trump villig til å skyte demonstranter i gatene i landets hovedstad, Washington DC.
Trumps tenkning og oppførsel styres høyst sannsynlig av en frykt for å bli oppfattet som svak. Han er drevet av å få overtaket på andre slik at han kan føle at han alltid ER bedre. Hans overdrevne og patetiske selvskryt, er egentlig forsøk på å skjule egen frykt. I alle sammenhenger må han gi uttrykk for å være handlekraftig, mektig og sterk. Alle hans beslutninger, alt han sier og gjør, synes å være styrt av denne forestillingen om egen storhet og ufeilbarlighet. Trumps selvinnsikt synes å være svært lav, om enn ikke-eksisterende. Han lar seg derfor ikke korrigere eller innrømme noe som helst av feil, selv om han utallige ganger er tatt i løgn og usannheter.
Slik fremstår Trump som lederen fra helvete for alle andre enn hans innbitte og fanatiske tilhengere. At han i tillegg er fylt opp med hat mot sine politiske motstandere, mot kritikere og mot journalister som stiller ham «vanskelige» spørsmål, gjør ham til en svært farlig og ustabil mann.