Kortere fortalt om VA og tilknytningsavgift
- En bonde i Sola mottok en uventet faktura på nesten 1,9 millioner kroner for et nytt løsdriftsfjøs, til tross for at bygget verken er, eller skal være, tilkoblet kommunalt vann og avløp (VA).
- Margrete Dysjaland, som sammen med andre bøndene har presentert saken for politikere i Sola, fremhever at den nye VA-forskriften rammer landbruket uforholdsmessig hardt. Gebyret, som beregnes ut fra bygningsareal, gjør nødvendige investeringer i modernisering av gårdsbruk økonomisk uoverkommelige for mange familiebønder.
- Som svar på bøndenes bekymringer vil Sola Frp fremme en interpellasjon i kommunestyret, med mål om at ordføreren tar initiativ til en politisk sak. Formålet er å revurdere VA-gebyret og åpne for fritak for byggverk som ikke har eller trenger VA-tilknytning.
- Bøndene, inkludert Dysjaland, håper på en snarlig endring av forskriften og ber om at fakturering for slike bygg settes i bero. De advarer om at dagens praksis straffer investeringer og kan føre til en styrt avvikling av landbrukseiendommer i Sola.
En bonde i Sola skulle bygge nytt løsdriftsfjøs med gjødselkjeller. Dette kan ikke – og skal ikke – være tilkoblet vann og avløp. Likevel kom regningen. Den er på drøye 1,9 millioner kroner.
– Det kom jo som et sjokk på bonden som helt riktig hadde krysset av «nei» på spørsmålet i skjemaet om bygningen skal kobles til vann og avløp, forteller Margrete Dysjaland.
Stort tema
Hun og flere bønder har nylig fått fortelle Sola Frp og posisjonspartiene om hvordan den nye VA-forskriften slår ut, spesielt for bønder.
– Vi skjønner jo at landbruk også er næring, men det er få andre som bygger så store bygninger, og da slår tilknytningsgebyret veldig ut. For et stort konsern er kanskje ikke to millioner kroner så mye, men for et familiebruk er det helt annerledes. Her er det ikke så mye å gå på, og for bøndene kan slike investeringer da bli umulig å få råd til, sier Dysjaland.
Men bønder må investere i nye bygninger om de skal følge utviklingen i driftskrav som gjelder og for å kunne overlate gården til neste generasjon med tiden.
– Denne tilknytningsavgiften er et stort tema blant bønder i Sola, og jeg håper vi kan få til en endring slik at vi ikke risikerer å miste gode bønder. Vi kan risikere at bøndene ikke vil investere, og manglende satsning i landbruket er det samme som styrt avvikling, sier Margrete Dysjaland.
Positivt møte med politikerne
Torsdag møtes kommunestyret, og Sola Frp kommer da med en interpellasjon der de ber om at ordføreren tar initiativ til en politisk sak der tilknytningsgebyret for bygg uten innlagt vann og avløp vurderes på nytt med hensikt å endre forskriften eller gebyrregulativet slik at det åpnes for fritak for byggverk som verken har, søker eller vil ha tilknytning til VA-anlegg.
– Det er veldig viktig at politikerne går inn for denne interpellasjonen slik at vi kan få en sak raskt, sier Dysjaland.
Hun roser politikerne for å være lydhøre og imøtekommende.
– Jeg er veldig glad for at vi fikk komme for å legge fram våre synspunkt for politikerne. Vi opplevde at de lyttet til oss, sier hun.
Dysjaland sier hun har stor forståelse for at konsekvensene rundt tilknytningsgebyret ikke ble fanget opp tidligere.
– Forskriften er veldig omfattende, og her er det mye dokumenter å sette seg inn i. Men nå kan i gjøre noe slik at det blir mer rettferdig, sier hun.
Håper på endring
Til Solabladet har også leder av Sola bondelag, Martin Hebnes og bonde Enok-Mikal Rege tidligere uttalt at tilknytningsgebyret er noe som opptar bøndene og som kan bli svært dyrt, etter som de beregnet ut fra bruksareal.
– Det kan beløpe seg til ti prosent av byggekostnaden når bønder skal føre opp en ny bygning. Det fordyrer og gjør at mange er å grensen til ikke å kunne ta kostnaden med å bygge, sier Hebnes.
Margrete Dysjaland mener innkrevingen av utsendte fakturaer for tilknytningsgebyr for bygninger som ikke skal kobles til vann og avløp må settes i bero fram til forskriften eventuelt blir revidert.
– Vi håper nå på at det blir endringer. Slik det er nå må folk betale for noe de ikke får, eller skal ha. Det rammer bøndene særskilt, og vi håper at Sola kommune vil vise at de støtter næringsliv og landbruk og ikke straffer de som må investere, sier hun.

Les også
Vil ha endring: – Dette er urimelig

Les også
Sola-bønder må betale for vann og avløp de ikke skal ha: – Gebyret er sinnssykt høyt!