Etter en rekke hybride angrep mot Nato-land den siste tida, er det nå flere som spør seg hvordan alliansen skal svare på de russiske provokasjonene.
Senest denne uka kunne statsminister Jonas Gahr Støre fortelle at dette inkluderte russiske militærfly som ved tre anledninger de siste månedene har krenket norsk luftrom.
TRUER VERDEN: USAs Donald Trump, Ukrainas Volodymyr Zelenskyj og Russlands Vladimir Putin er alle sentrale i hvordan framtida for Ukraina og Europa blir i tida framover. Med nye provokasjoner eller eskalering av krigen mot andre Nato-land, kan verden bli en farligere plass. Foto: AP/NTB .
– Et klart retningsskifte
Etter Donald Trumps tale til FNs hovedforsamling tirsdag ettermiddag, møtte han Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj og Frankrikes president Emmanuel Macron.
På en pressekonferanse litt senere sa Donald Trump at Ukraina kan vinne tilbake alle landområdene de har tapt til Russland, og mer til.
– Trump har blitt mer og mer kritisk til Putin, men en så klar retorikk som vi hørte fra ham nå, er et klart retningsskifte. Gitt at Ukraina fortsatt får internasjonal støtte gir det dem en fordel, sier Tom Røseth som er hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole.
Putin tester hvor grensa til Nato går før de svarer med bruk av fysisk makt. På spørsmål om Nato bør skyte ned russiske fly svarer Trump et klart ja.
– Lever vi da i en farligere verden?
– Ja, det er utvilsomt farlige tider når Russland krenker Natos luftrom på en måte som gir oss adgang til å skyte mot eller ned russiske fly. Men å bare si vi skyter neste gang de kommer, slik Trump foreslår, underkjenner jo dilemmaene i det, sier Anders Romarheim førsteamanuensis ved Institutt for forsvarsstudier.
Han utdyper hvorfor:
FULL FORVIRRING: Militærbloggere på begge sider jobber på spreng for å komme til bunns i hvorfor et russisk Su-25 jagerfly styrtet i Donetsk fylke i Ukraina 13. juni. Reporter: Edward Stenlund
– Det er ikke sikkert en nedskyting av et russisk fly over Nato-området vil bli betraktet som en misforståelse fra noen av sidene. Og da kommer det et russisk behov for gjengjeldelse, noe som kan resultere i en eskalering som vil være svært farlig for verdensfreden, sier Romarheim til Dagbladet.
– Mest ødeleggende våpenkappløpet i historien
Nato-sjef Mark Rutte sa på en pressekonferanse tirsdag at alliansen er forberedt på å skyte ned russiske fly dersom det er nødvendig, men at de vil ta en grundig vurdering.
EKSPERT: Anders Romarheim førsteamanuensis ved Institutt for forsvarsstudier. Foto: Gorm Kallestad / NTB
– Russland bærer fullt ansvar for disse handlingene, som er eskalerende, risikerer å bli feilbedømt, og skaper fare for liv. Det må stanse, skriver Nato i en uttalelse etter tirsdagens møte om luftromskrenkelsene fra russiske MiG-jagerfly over Estland i forrige uke.
Kreml anklager Trump for sleip taktikk
– En kraftig respons
Donald Trump var mer direkte i sin form.
– Så lenge man ikke er enige om Russland intensjon, om det var en villet handling eller ikke, så vil ikke Natos respons være enhetlig og kraftig. Det kommer først til å bli en reaksjon når det foreligger en klarere situasjon, sier Tom Røseth.
Etter at Donald Trump ble president har vi blitt vant med at han er stor i kjeften, men at han ofte ikke følger opp med harde handlinger.
– Det er ikke det samme som at han ikke er i stand til å ta røffe og kontroversielle avgjørelser, sier Romarheim.
Sender jagerfly til Polen
Han mener at Trump sier ting som dette er hans måte å snakke på i det offentlige diplomatiet.
– Vi får håpe han har rådgivere som tenker nøyere gjennom konsekvensene. Men for all del, Trumps handlinger fremstår jevnlig overilt og i affekt, og kan også tenkes å gjøre det i en situasjon der Nato skyter på russiske fly, sier han.
Trump modererte seg litt på oppfølgingsspørsmålet som var om USA vil kunne tenke å gi luftstøtte i Europa.
– Det er avhengig av omstendighetene, sa Trump.
ØVER: Russiske MiG-29 kampfly vises fram i en militær parade i jSt.Petersburg. REUTERS/Alexander Demianchuk/NTB.
Det synes Romarheim er et foruroligende utsagn.
– På den ene sida er de fleste mulige krenkelser av alliert territorium og luftrom noe som må ses nøyere på før man tenker kollektivt forsvar. På den andre sida er det enkle svaret at USA må støtte Nato i enhver militære konfrontasjoner med Russland, sier Romarheim.
Spent på Trumps avgjørelse
Han mener dette ville trolig vært Joe Biden og alle hans forgjengere politikk, men når Trump sier at det kommer an på omstendighetene er det betryggende for at han på et vis ikke bare vil fyre løs.
Gladmelding til Ukraina
– Det overordna spørsmålet er om han kommer med støtte når det virkelig trengs. Nå er det med rette mange som lurer på hvilke omstendigheter Trump vil legge til grunn for å forsvare allierte eller ikke, sier Anders Romarheim.
Under sitt innlegg i FN sa Donald Trump at hvis han ikke liker en fyr, så liker jeg ham ikke.
– Dermed har alle fått beskjed om at du må være på plussiden med Trump. Hva som står skrevet på papirer fra slutten av 40-tallet i Atlanterhavspakten er ikke avgjørende for hvordan Trumps USA vil reagere, sier Romarheim.
FYRER LØS: Donald Trump kommer med kraftig kritikk av Vladimir Putin etter et omfattende russisk angrep mot Ukraina. Video: AP
Noen eksperter peker på at det han må gjøre, er å komme tilbake til Washington og sette Amerika tilbake på Natos og Ukrainas side med penger og materiell. Før han gjør det, frykter flere at dette bare er tomt snakk.
– Ja, det er godt formulert. Han hadde en post på Truth Social som var noe av det mest pro-ukrainske han har skrevet eller ytret på lang tid. Han skriver at Ukraina kan vinne denne krigen, og at Russland ikke kommer seg videre.
Russisk fly over Østersjøen
– Kan Putin tenkes å angripe et av de baltiske landene med russisktalende befolkning med påskudd for å beskytte dem?
– Det er vrient å spekulere på da Putin har hendene fulle i Ukraina. At Ukrainas fall ikke vil følges opp av ytterligere russisk militær ekspansjon, de som er helt sikre på det, de mener jeg ikke helt forstår europeisk og internasjonal sikkerhetspolitikk.
– Trump ønsket begge partene lykke til i talen sin i går. Hva tenker du om det?
– Jeg merker meg det utsagnet, og tenker litt på det som en måte å minne begge parter på at de kan miste Trumps engasjement i saken. Zelenskyjs vei videre i konflikten uten USAs støtte fremstår som nærmest ufarbar, sier Romarheim.
EKSPERT: Førsteamanuensis og hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole, Tom Røseth. Foto: Forsvaret
Putin merker forskjell på en administrasjon som har posisjonert seg nærmere midtstreken i konflikten, og ikke aktivt driver fram støttepakker og bygger alliansesamhold og sanksjonsregimer, som Biden-administrasjonen gjorde i fullt ut koordinert med det europeiske Nato, sier Romarheim.
– Og dermed har det et alvor over seg for begge parter når Trump sier han kan børste av seg støvet og gå videre. Det er en reell mulighet for ham, noe alle skjønner. Da er det et spørsmål om hva de ulike aktørene foretar seg for å tekkes Trump og holde ham inne, sier Anders Romarheim til Dagbladet.