Norges Bank Investment Management blir medeier i den tyske strømnettoperatøren Tennet Germany gjennom en emisjon på 9,5 milliarder euro. Dette er Oljefondets største investering i europeisk infrastruktur noensinne.

Investeringen gir myndighetene en milliardinteresser i en politikk som har presset opp strømprisene hjemme – og kan sementere en upopulær strømpolitikk anklaget for å undergrave næringslivets konkurransekraft og befolkningens privatøkonomi.

Største satsing på infrastruktur

Konsortiet består av Oljefondet, nederlandske APG og Singapores GIC, som samlet kjøper 46 prosent av Tennet Germany. Den nederlandske staten, via Tennet Holding, beholder kontroll med de resterende 54 prosentene.

Ifølge Reuters vil APG sitte på omtrent 11 prosent av selskapet. Norges Bank Investment Management får på sin side en eierandel på 21,8 prosent.

Den norske investeringsadelen utgjør omtrent 52,5 milliarder kroner, som kan sammenlignes med årlige utgifter som tilsvarer mer enn hele bistandsbudsjettet eller nesten halvparten av Forsvaret.

Avtalen markerer Oljefondets største enkeltinvestering i europeisk infrastruktur til nå, skriver Financial Times.

Tysklands energiomstilling på spill

Tennet Germany driver rundt 14 000 kilometer høyspentlinjer som frakter strøm fra Nordsjøen til de store industrisentrene i Sør-Tyskland. Kapitalinnhentingen er blant de største i europeisk kraftnett noensinne og skal finansiere massiv utbygging av overføringskapasitet for å håndtere økt fornybar energi.

Nederland trekker frem at emisjonen gir Tennet Germany «den finansielle kapasiteten som kreves for å realisere Tysklands energiomstilling», ifølge government.nl.

Les også: KI-boom kan kreve 11 prosent av norsk strøm

Politisk skvis for Norge

Investeringen setter samtidig Norge i en politisk skvis. Strømkabler til Europa har de siste årene vært blant de mest betente temaene i norsk politikk, der mange er misfornøyde med at eksporten bidrar til å presse opp strømprisene for norske husholdninger og bedrifter.

Når Oljefondet nå kjøper seg tungt inn i tysk strømnett, gir det norske myndigheter en økonomisk egeninteresse i å opprettholde og styrke denne politikken.

Dermed risikerer norske skattebetalere å tape dobbelt: først gjennom høyere strømpriser, dernest ved at statens sparepenger bindes til en kurs mange opplever som belastende.