Danske medier avslørte i 2022 at opptil 4500 grønlandske kvinner som bodde i Danmark, fikk satt inn spiral i underlivet på 60- og 70-tallet, mange uten samtykke.

I mars i fjor saksøkte 143 grønlandske kvinner den danske stat i spiralsaken.

De ville ha en unnskyldning for den uretten som var begått mot dem, og økonomisk kompensasjon.

I august ble det ene ønsket innfridd, da Danmarks statsminister Mette Frederiksen ga en offentlig beklagelse til de berørte kvinnene.

SAKSØKTE DANMARK: Elisa Christiansen er en av de 143 kvinnene som saksøkte Danmark i fjor. Foto: Fride Sørensen / TV 2

SAKSØKTE DANMARK: Elisa Christiansen er en av de 143 kvinnene som saksøkte Danmark i fjor.
Foto: Fride Sørensen / TV 2

Denne beklagelsen ble markert på Grønland onsdag denne uken.

I forbindelse med besøket til Grønland, kom nyheten om at kvinnenes fulle krav om både en unnskyldning og erstatning blir innfridd.

Vil gi økonomisk kompensasjon

Onsdag var altså Frederiksen på plass på Grønland, der hun sammen med den grønlandske regjeringssjefen offisielt ba om unnskyldning til de grønlandske kvinnene.

– Unnskyld for den urett som ble begått mot dere, fordi dere var grønlendere, sa statsministeren til et fullsatt kultursenter i Nuuk.

– Unnskyld for det som ble tatt fra dere, og for den smerten det forårsaket. På vegne av Danmark: Unnskyld.

FØLELSESLADD: Det ble rom for en klem med flere av kvinnene etter den offisielle beklagelsen. Foto: Mads Claus Rasmussen / AP / NTB

FØLELSESLADD: Det ble rom for en klem med flere av kvinnene etter den offisielle beklagelsen.
Foto: Mads Claus Rasmussen / AP / NTB

I talen nevnte hun tre av de berørte grønlandske kvinnene, deriblant Elisa Christiansen.

Les mer om Elisas historie, og reaksjonen hennes lenger ned i saken.

Frederiksen var tydelig preget da hun talte til forsamlingen, og da hun klemte flere av kvinnene i etterkant.

Under besøket i Nuuk har Frederiksen også diskutert etableringen av et forsoningsfond med den grønlandske regjeringen.

Denmark's Prime Minister Mette Frederiksen and Greenland's Prime Minister Jens-Frederik Nielsen greet and apologise to women affected after a meeting in the cultural centre in Nuuk, Greenland, September 24, 2025. Ritzau Scanpix/Mads Claus Rasmussen/via REUTERS  ATTENTION EDITORS - THIS IMAGE WAS PROVIDED BY A THIRD PARTY. DENMARK OUT. NO COMMERCIAL OR EDITORIAL SALES IN DENMARK. Foto: Mads Claus Rasmussen / Reuters / NTB

20250310: Albertslund, København. Elisa Tove Lisbeth er grønlansk-dansk og opplevde å bli tvunget på en spiral som 13-åring. Hun forteller om sin erfaring som grønlender i danmark. Foto: Fride Sørensen / TV 2

I en pressemelding mandag sa hun at regjeringen ønsker å opprette et slikt forsoningsfond, som kan gi individuell økonomisk kompensasjon til grønlandske kvinner i spiralsaken.

Det er enda uklart hvor mye hver kvinne kan få, eller hvor mange det er snakk om.

De 143 kvinnene som har saksøkt Danmark har imidlertid krevd en erstatning på 300.000 danske kroner.

– Ble aldri hørt

Blant dem som har kjempet lenge for en slik anerkjennelse og erstatning, er Elisa Christiansen som var blant saksøkerne.

TV 2 møtte henne i mars, da hun for andre gang fortalte sin rystende historie offentlig.

Det danske sviket

– Jeg var et av de barna som aldri ble hørt, sa hun til TV 2 den gang.

Christiansen, som ble født i Nanortalik på Grønland, ble tvangsflyttet til Danmark som seksåring.

Men det var ikke det siste overgrepet hun skulle oppleve. Som 13-åring ble hun tvunget til å få satt inn en spiral, uten samtykke.

– Jeg spurte «Hvorfor skal jeg det?» og de svarte: «Fordi det gjør vi med grønlandske jenter her i Danmark», fortalte hun gråtende til TV 2 i mars.

Spiralen førte til ekstreme smerter og ødela senere mulighetene hennes til å få egne barn.

KAN IKKE FÅ BARN: På grunn av spiralen ble det svært vanskelig, nærmest umulig, for Elisa å få barn. Foto: Fride Sørensen / TV 2

KAN IKKE FÅ BARN: På grunn av spiralen ble det svært vanskelig, nærmest umulig, for Elisa å få barn.
Foto: Fride Sørensen / TV 2

– Nå er jeg kommet i en alder hvor jeg kunne hatt barnebarn som jeg kunne strikket små klær til, sa hun tidligere i år.

For mange er spiralsaken et symbol på Danmarks koloniale kontroll over Grønland, og beklagelsen og forsoningsfondet ses på som et viktig skritt mot oppgjør med fortiden.

– Dette må aldri skje igjen

Torsdag, dagen etter den offisielle beklagelsen i Nuuk, snakker TV 2 igjen med Christiansen.

Hun forteller at hun fremdeles prøver å ta innover seg øyeblikket da statsministeren nevnte henne i talen.

– Jeg har ikke landet helt. Hun nevnte jo meg i talen, og det kom som en overraskelse. Det har ikke sunket inn, men jeg kjenner at jeg er sliten nå. Luften har på en måte gått ut av ballongen, erkjenner hun til TV 2.

SMERTE: Her var Elisa 14 år, og hadde hatt spiral i ett år. Den medførte enorme smerter og komplikasjoner. Foto: Fride Sørensen / TV 2

SMERTE: Her var Elisa 14 år, og hadde hatt spiral i ett år. Den medførte enorme smerter og komplikasjoner.
Foto: Fride Sørensen / TV 2

De siste månedene har vært en følelsesmessig berg-og-dalbane.

Prosessen med både å saksøke den danske stat og fortelle historien sin høyt, har vært krevende, men også gitt en form for lettelse.

– Først følte jeg meg veldig alene, men nå gjør jeg ikke det lenger. Hver gang jeg har fortalt historien min, har jeg ryddet opp i mye. Det har vært forløsende på en måte, forklarer Christiansen.

Samtidig påpeker hun at en unnskyldning bare er begynnelsen. 

Mange av kvinnene, inkludert henne selv, bærer på arr som ikke forsvinner med ord.

– Det er en anerkjennelse at de lytter til oss nå. Det er en fin følelse. Men vi vet ikke hvordan denne kompensasjonen blir, og jeg har blant annet et behov for psykologhjelp som ikke er møtt, forteller hun.

SPIRALSAKEN: Elisa Christiansen reflekterer over spiralsaken og den offentlige unnskyldningen fra Danmark. Foto: Fride Sørensen / TV 2

SPIRALSAKEN: Elisa Christiansen reflekterer over spiralsaken og den offentlige unnskyldningen fra Danmark.
Foto: Fride Sørensen / TV 2

For Christiansen er det viktigste at erstatningen kan bidra til å lette noen av byrdene og sorgene, blant annet sorgen over barna hun aldri fikk.

Det handler imidlertid ikke bare om hennes historie, mener hun, men også om å sikre at slike overgrep aldri skal gjentas.

– Jeg håper jeg kan bidra til at neste generasjon med jenter aldri skal oppleve dette. Mennesker må bestemme over egen kropp, og dette må aldri skje igjen, sier hun.