Debatt, Krigen i Ukraina | På tide å skyte ned dronene?

Krigen rykker nærmere. Russiske fly har krenket estisk luftrom og i Polen, Danmark og Norge har droner stoppet flytrafikken. Mye tyder på at det også der er Russland som står bak. Nylig ble det også kjent at russiske fly har krenket norsk luftrom tre ganger i år. Det er ti år siden sist.

Dette betyr ikke at Russland forbereder en invasjon av Norge. Eller at vi er i krig med Russland. Det reiser derimot et alvorlig spørsmål: Er Russland i krig med oss? Putins propaganda har i økende grad framstilt krigen i Ukraina som en krig mot Nato. Betyr det at Russland nå anser angrepsmål i Nato-landet Norge som legitime mål?

Ifølge sjefen for den russiske generalstaben Valerij Gerasimov har Vesten lenge bedrevet en «hybridkrig» mot Russland, nå må Russland svare med samme mynt. Det vil si med en blanding av sivile og militære virkemidler på en slik måte at handlingene ikke kan tilbakeføres til Russland.

Blant de handlinger som inngår i en slik «krig» er grensekrenkelser, propaganda via sosial medier, økonomisk støtte til politiske grupperinger, drap på opposisjonelle, sabotasje, gps-jamming. Gjerne utført av innleide utenlandske aktører fra kriminelle miljøer.

Russland har benyttet seg av alle disse metodene, og de synes å ha trappet opp aktiviteten kraftig. Både gjennom handlinger det er åpenbart at de står bak og gjennom handlinger de kan benekte å stå bak. Som dronene over Kastrup og Gardermoen.

Det har siden invasjonen i 2022 eksistert en slags stilltiende forståelse mellom Russland og Nato om at krigen forblir i Ukraina. Nato støtter Ukraina med våpen, men ikke tropper, mens Russland unngår å angripe andre land. Det som nå skjer undergraver denne «forståelsen» og det er helt bevisst.

Donald Trump har etter møtet i Alaska vært åpent irritert og sint over Putins handlinger og skrev nylig på Truth Social at det vil være mulig for Ukraina å vinne tilbake alle de landområder de har tapt i krigen. Det er en kraftig opptrapping av Trumps retorikk og åpenbart et forsøk på å tvinge Putin til forhandlingsbordet.

Nå gjenstår det å se om Trump følger opp retorikken med handling, men det er en mulighet Putin ikke har råd til å overse. Et av hans mottrekk kan være nettopp en opptrapping av hybridkrigen, som et signal til Natos medlemsland: Krigen kan også komme til dere hvis dere ikke stopper støtten til Ukraina og tvinger dem til forhandlingsbordet.

Slik sett er dette antakelig mer en forberedelse på fredsforhandlinger som Putin skjønner vil komme enn et forsøk på å starte tredje verdenskrig. I slike forhandlinger vil Russland utsettes for et kraftig press fra Nato – kanskje til og med Trump – om å gi mest mulig. Nå ønsker Putin å skremme Nato til å øke presset på Ukraina også.

Putins begrunnelse for invasjonen av Ukraina var først å hindre et folkemord på russerne øst i landet og fjerne «nazi-regjeringen» i Kyiv. Deretter begrunnet han den med en historisk enhet mellom Russland og Ukraina («ukrainerne er ikke et eget folk»). Men i stadig større grad har han begynt å forklare krigen som nødvendig for å hindre et ødeleggende Nato-angrep på Russland.

I takt med det er Nato malt i stadig svartere farger i propagandaen rettet mot eget folk, mens hybridangrepene på Nato-land er trappet opp. Det er i seg selv farlig, fordi det øker sjansene for misforståelser og hendelser som kan utløse en krig uten å ha det som hensikt. Det stiller dessuten motstanderen overfor et dilemma; hvor går grensen for hva vi skal finne oss i om vi ønsker fred?

Så langt har svaret på det variert. De russiske dronene i polsk luftrom ble skutt ned av jagerfly fra Nato. Russiske fly er ikke blitt skutt ned, men overvåket og fulgt ut av luftrommet av hjemlige jagere. Droneflygingen over flyplassene er behandlet som en politisak, uten at Forsvaret er blitt involvert. Kanskje naturlig så lenge man ikke kan dokumentere at dronene er russiske.

Ikke alle er fornøyde med disse reaksjonene. Donald Trump mener at alle russiske fly eller droner som flyr inn i et Nato-lands luftrom, bør skytes ned. Bodøs ordfører Odd Emil Ingebrigtsen er inne på det samme. Til AN sier han, mens han venter på et fly stoppet av dronene over Gardermoen: – Hvorfor ikke bare skyte dronene ned. Det må gå an å finne på noe.

Et annet tiltak Ingebrigtsen peker på er etableringen av et nasjonalt senter for overvåkning av droner. Det har lenge vært snakket om et slikt senter, og Ingebrigtsen mener Bodø er det naturlig stedet. Her har han et godt poeng; den militære flykompetansen i Bodø er unik og blir ikke mindre når Natos luftoperasjonssenter er på plass.

Bodø er også et nav i det sivile flynettet og slik sett et åpenbart mål for fiendtlige, russiske aktiviteter i tiden framover, kanskje til og med rene sabotasjeaksjoner. Det krever en økt beredskap, men det krever også at norske myndigheter foretar en grundig evaluering av hvor hardt man skal slå tilbake. Og det må skje raskt.

Så langt har som skrevet reaksjonene variert. De politiske signalene har også vært uklare, med en tendens til å dempe retorikken og nedtone faren. Det er svært tvilsomt om det er rett medisin for å få Russland til å stoppe sin hybridkrig og slutte med å sende droner mot oss. Antakelig har det motsatt effekt.

Det betyr ikke nødvendigvis at Norge bør skyte ned det neste flyet som krenker vårt luftrom, eller la jagerfly skyte ned droner over våre flyplasser. Men vi må gjøre det klinkende helt klart at vi ikke lar oss skremme. At vi vil fortsette støtten til Ukraina uforminsket og stå knallhardt på at en eventuell fredsavtale må gi Ukraina klippefaste garantier mot nye angrep.

Slik hindrer vi best at Putin får det som han vil. Slik sikrer vi best at krigen ikke rykker nærmere.