Dronekaoset

I flere sabotasjeaksjoner i Europa har Russland brukt kriminelle til å gjøre «drittjobben» for seg. Nå advarer norsk sikkerhetstopp.

DRONER: Tidligere denne uka ble Gardermoen stengt som følge av at det ble rapportert observasjon av droner. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Kort fortalt

Droner har skapt problemer for flyplasser i Danmark denne uka. 

Ved Oslo Lufthavn ble det også rapportert om droneaktivitet, men dette er ikke bekreftet.

Arne Christian Haugstøyl fra Nasjonal Sikkerhetsmyndighet sier at droneflygninger kan være en stresstest for å se hvordan europeiske land håndterer slike situasjoner.

Tysklands forsvarsminister mistenker at droneaktiviteten er en del av Vladimir Putins strategi, mens Russlands ambassade i Danmark avviser dette.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Børsen.

Vis mer
Vis mindre

Denne uka har droner skapt problemer for flyplasser i Danmark. Mandag kveld ble flyplassen i København stengt i flere timer. To dager senere ble Danmark rammet av dronekaoset igjen: Denne gangen var flere sivile og militære flyplasser på Jylland målet.

Her hjemme ble luftrommet over Oslo lufthavn Gardermoen stengt etter påståtte observasjoner av droner natt til tirsdag. Om det faktisk var droner i nærheten av Norges hovedflyplass er imidlertid ikke bekreftet.

Arne Christian Haugstøyl er direktør for Nasjonal Sikkerhetsmyndighet, som har ansvar for å håndheve regelverket for sensorforbudssoner. Disse forbundssonene gjør at det i enkelte deler av landet ikke er lov til å fly droner.

Regelverket går ut på å beskytte skjermingsverdig informasjon mot eksponering fra lufta. Det handler om militære anlegg og andre installasjoner, der det er forbudt å bruke luftbårne sensorer – som for eksempel foto- eller filmsensorer, av hensyn til rikets sikkerhet.

– Stresstester oss

Haugstøyl forteller at det ikke er uvanlig at det pågripes droneoperatører i Norge.

– Noen av dem er nok turister som ikke har onde hensikter i det hele tatt, men det kan nok og være at enkelte av droneflyvningene handler om at man ønsker å stressteste oss. De vil se hvordan vi reagerer og hvilke verktøy vi har for å ta ned dronene eller finne operatørene, sier Haugstøyl.

NSM-sjefen understreker at dette er noe vi må være bevisste på, fordi droner kan hente inn mye informasjon og kartlegge kritisk infrastruktur.

ADVARER: Direktør for Nasjonal Sikkerhetsmyndighet, Arne Christian Haugstøyl, mener vi må være forberedt på sabotasjeaksjoner også i Norge. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

– Men jeg tror nok mye av droneflygningene vi ser i dag handler om å stressteste og se hvordan europeiske land og Nato-land håndterer akkurat dette, sier Haugstøyl.

– Men det er ikke så lett å finne ut hvem som står bak?

– Nei, det er ikke det. For det første kan det være vanskelig å finne droneoperatøren, men jeg synes jo at vi er ganske gode på det i Norge. Det er ikke uvanlig at droneoperatører blir pågrepet, sier Haugstøyl, og fortsetter:

– Men så er det vanskelig å finne ut hvem som egentlig står bak, spesielt når man ser at enkelte land bruke proxyaktører til å gjennomføre angrep – sabotasjeangrep og så videre.

– Kan ramme oss

I Europa har det vært et førtitalls sabotasjeaksjoner, og ifølge Haugstøyl er mange av dem utført av kriminelle, på vegne av russiske, statlige aktører.

– Når man ser på sabotasjeaksjoner, så ser man at en del av disse rett og slett har tatt et oppdrag på nett, der de ikke vet hvem de jobber for en gang. Det legges ut tilsvarende som på Mitt Anbud, bare på det mørke nettet. Der kan du påta deg et oppdrag uten at du vet hvem du jobber for, sier Haugstøyl.

Disse oppdragene kan blant annet være ildspåsettelse eller andre former for sabotasjeaksjoner. Her kan det være land som står bak.

– Dette er for å teste oss, utfordre, skape ubalanse, misnøye med myndighetene og så videre, som det er klart at vi også må være oppmerksomme på kan ramme oss, advarer NSM-sjefen.

– Hva tenker du er den største utfordringen for Norge nå?

– Det er nettopp denne sammensatte bruken av virkemidler som gjør dette veldig krevende. Russiske myndigheter tar i bruk store deler av verktøykassa for å utfordre land rundt seg. Det er nettopp mengden, variasjonen og kompleksiteten i de sammensatte truslene som blir brukt, som er vår tids store utfordring.

Peker på proff aktør

Denne uka er det altså spesielt Danmark som har vært utsatt for droneaktivitet som har ført til at flyplasser har blitt stengt.

Danmark har så langt ikke offentlig pekt på noen ansvarlige, men har uttalt at de jobber ut fra en teori om at det ikke dreier seg om en privatperson, men heller en «profesjonell aktør».

Tysklands forsvarsminister, Boris Pistorius, har på sin side vært helt klar på hvem han mener står bak droneaktiviteten.

– Mistanken er åpenlys: Dette er en del av Vladimir Putins strategi, uten at vi som sagt kan si noe konkret i denne saken, sier Pistorius.

Dette har Russlands ambassade i Danmark avvist. De mener det dreier seg om en «iscenesatt provokasjon».

– Det vil uten tvil bli brukt som påskudd for ytterligere å eskalere spenningene til fordel for krefter som med alle midler søker å forlenge den ukrainske konflikten og utvide den til andre land. Den russiske side avviser bestemt de absurde spekulasjonene om involvering i hendelsene, skriver Jyllands-Posten, som har fått et skriftlig svar fra ambassaden.