Saken oppsummert:
- Statens vegvesen er bekymret over nordmenns manglende kunnskap om tunnelsikkerhet og lanserer en nasjonal informasjonskampanje.
- Undersøkelser viser at 54 % ikke vet hva de skal gjøre ved brann i tunnel, og kun 36 % har sett informasjon om tunnelulykker.
- Det viktigste ved brann er å komme seg ut før røyken sprer seg, bruke nødblink, finne havarilomme, og kontakte Vegtrafikksentralen.
- Over 200 tunneler i Norge oppfyller ikke sikkerhetskravene, og oppgraderingene har vært dyrere og mer omfattende enn forventet.
- 28 % av nordmenn har følt seg redde i tunneler, og kvinner føler seg oftere utrygge enn menn.
- Statens vegvesen ønsker også å oppdatere læringsplanene for kjørelærere for å øke kunnskapen om tunnelsikkerhet.
Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister før publisering.
Undersøkelser viser at mange ikke vet hva de skal gjøre dersom det oppstår stans, ulykke eller brann i en tunnel.
Statens vegvesen er bekymret, og samarbeider nå med fylkeskommunene om en nasjonal kampanje.
– Det er en brann som er farligst, og da er det viktig å komme seg ut før røyken kommer. Det er det verste scenarioet, at folk venter og venter. Plutselig kommer røyken, og da kommer den fort, sier Kjetil Rød, seniorrådgiver i Statens vegvesen.
Kjetil Rød i Statens vegvesen ser alvorlig på tunnelkunnskapene til folk.
Foto: Sumaya Mohsini / NRK
Halvparten er usikre
Norge er et tunnelland. Vi har flest veitunneler i forhold til folketallet, og har selvfølgelig også den lengste (Lærdalstunnelen 24.510 meter) og den dypeste (Ryfylketunnelen 292 meter).
Nordmenn burde derfor hatt stålkontroll på hvordan vi skal håndtere uforutsette hendelser.
En befolkningsundersøkelse gjennomført av Vegvesenet viser at det ikke er tilfelle:
- Kun 36 prosent oppgir å ha lest eller sett informasjon om hva de skal gjøre ved en tunnelulykke.
- 54 prosent vet ikke hva de skal gjøre ved brann i tunnel.
- Kunnskapsnivået er noe høyere når det gjelder om bilen stanser i tunnelen.
- Kvinner føler seg i større grad redde i tunnel enn menn.
- Jo færre tunneler fylket har, desto lavere er kunnskapsnivået.
– Tallene underbygger vel det vi egentlig visste på forhånd. Og det viser behovet for å gå ut og informere. Det haster. Hver enkelt er ansvarlig for egen sikkerhet, sier Rød.
Geir Danielsen ber bilister oppsøke disse havarilommene i tunnelene hvis det har oppstått en hendelse. Der er det både slokkeutstyr og telefon.
Foto: Sumaya Mohsini / NRK
Her er rådene
NRK møter Kjetil Rød og Geir Danielsen i Bragernestunnelen, som ligger under Drammen sentrum. De er så bekymret over situasjonen at tunnelen var stengt i en time torsdag, slik at de kunne slå alarm.
– Vi har heldigvis ikke mange tunnelbranner, og vi har ikke hatt en tunnelbrann i Norge med fatalt utfall. Men det verste som kan skje, er storbrann i tunnelen. En tunnel er et lukket rom, sier Danielsen, som er tunnelforvalter og beredskapsleder i Buskerud fylkeskommune.
– Hva er det viktigst at folk gjør hvis det skjer?
– Det viktigste er nødblink og å kjøre inn på en havarilomme hvis mulig. Ta på refleksvest, finn nødstasjonen som befinner seg på havarilomma og ring Vegtrafikksentralen. Er det brann, så vil de varsle videre til nødetatene.
– Ta deretter ut en brannslukker, og bruk den hvis det er røykutvikling i bilen.
Danielsen legger til at det er mange sikkerhetssystemer i oppgraderte tunneler, som skal fange opp hendelser.
Statens vegvesen understreker at det aller viktigste ved en brann, er å komme seg ut:
– Om mulig så kjør ut av tunnelen, varsle møtende trafikk og ring veitrafikksentralene fra en nødtelefon når du kommer ut. Er det ikke mulig å kjøre ut, så forlat bilen på siden av veien med nødblink på og evakuer til fots.
Anette Karlsen / NTB
Det startet med gruver
De første norske tunnelene ble trolig bygget i forbindelse med gruvedrift for over 600 år siden. Deretter kom Kongsberg sølvverk (rundt 1625) og Røros kobberverk (rundt 1645). Tunnelene ble laget manuelt, med hammer, meisel og spett, men det ble også sprengt med krutt.
Sara Johannessen / SCANPIX
Måtte bygge 180 jernbanetunneler
De to første jernbanetunnelene i Norge ble bygget i perioden fra 1852 til 1853, på hovedbanen fra Oslo til Eidsvoll. I 1894 vedtok Stortinget å etablere jernbane mellom Bergen og Oslo, og det ble da nødvendig å bygge over 180 tunneler.
Vegen og vi Kjell Wold / Kjell Wold
1550 kilometer tunnel i Norge
I dag finnes det over 1260 veitunneler i Norge. Den samlede lengden er på 1550 kilometer. De fleste tunnelene har ett løp, men det er også bygget en del med to løp etter hvert. Norges lengste er Lærdalstunnelen mellom Aurland og Lærdal. Den er på 24,5 kilometer.
3 av 10 har vært redde
Selv om en storbrann er det myndighetene frykter mest, kan det oppstå situasjoner ved mindre hendelser også.
– Det kan være noe som i utgangspunktet ikke trenger å være så alvorlig, men det kan føre til farlige situasjoner i tunnelen når det er pågående trafikk, hvis folk ikke vet hva de skal gjøre når kjøretøyet stopper.
28 prosent sier de har vært redde når de har kjørt i en tunnel. Her er noen av svarene Statens vegvesen fikk når de spurte disse personene om hvorfor:
Veimyndighetene håper kampanjen vil øke kunnskapen til bilistene, og så vil del to av den være å oppdatere læringsplanene for kjørelærerne.
Tilfredsstiller ikke kravene
Det er kanskje ikke så rart at mange synes det er skummelt å kjøre i de lengste tunnelene, for det er over 200 tunneler i Norge som ikke innfrir sikkerhetskravene fullt ut.
Statens vegvesen har de 10 siste åra oppgradert 116 riksveitunneler. Dette har kostet 17,5 milliarder kroner.
137 tunneler på fylkesveier og 98 riksveitunneler har fortsatt mangler.
– Det er helt klart at Statens vegvesen undervurderte omfanget av arbeidet med oppgraderingen, blant annet fordi mange av tunnelene var i dårligere tilstand enn ventet, sier Svenn Egil Finden i Vegvesenet.
Fylkeskommunene forteller om formidable kostnader, noe som er krevende for en presset fylkeskommuneøkonomi.
Katastrofefilmen «Tunnelen»: – Ikke hypotetisk, det kan skje
Foto: Nordisk Film Distribusjon
I katastrofefilmen «Tunnelen» kolliderer en tankbil i en tunnel i den norske fjellheimen. En rekke andre bilister og passasjerer blir sperret inne, og det er en kamp om tida og mot flammene.
– Hvor realistisk er den?
– Under gitte forhold er det noe som kan skje, men det er ikke sannsynlig. Men når det skjer en sånn brann i en tunnel, så er konsekvensene innmari store. Og det har med mennesker å gjøre, for verken ingeniørene eller trafikantene er roboter. Så det scenarioet vi så i den filmen er ikke hypotetisk, det kan skje, sier Kjetil Rød.
– Tror du mange er blitt skremt av filmen?
– Det tror jeg nok, for den var ganske voldsom, selv om den ikke nødvendigvis var helt korrekt med tanke på de sikkerhetssystemene vi har i dag, sier Geir Danielsen.
Publisert
26.09.2025, kl. 09.51
Oppdatert
26.09.2025, kl. 12.40