Blir drivstoff gratis nå? | Tu.no

Denne kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Det gir bare mening. Kjøretøy-til-nett.

Kraftsystemet skriker etter mer fleksibilitet. Fleksibilitet er nøkkelen til å erstatte mer fossil kraftproduksjon med fornybar. Og fleksibilitet er nøkkelen til å utnytte nettet vi har bygget ut, best mulig.

Omtrent alt vi drømmer om med andre ord, utover fotball-VM. Glem for guds skyld ikke systemkostnadene. De har jo økt.
Nøkkelen? Fleksibilitet.

Det koster å være snar

Men selv om kostnadsutviklingen til kjøp av systemtjenester peker mot himmelen, er det ingen naturlov at de må fortsette å vokse i takt med mer uregulerbar kraftproduksjon. Eller at de må forbli på dagens høye nivå, for den saks skyld.

Statnett forklarer økningen med at de nå må kjøpe inn nok fleksibilitetsressurser til å balansere hvert enkelt prisområde for seg. Bedre utnyttelse av nettkapasiteten i døgnmarkedet begrenser i tillegg overføringskapasitet under selve balanseringen.

Om den forklaringen ikke har en høyere himmel for deg, er det ingen fare. Det viktige her er at de høye kostnadene er et tegn på to ting som gjelder samtidig: Statnett har høy betalingsvilje for å opprettholde balansen i strømnettet. Og ressursene som i dag bys inn til Statnett, koster mye penger.

Boil ’em, mash ’em, stick ’em in a stew

Dersom én av de to endrer seg, går kostnadene ned. Betalingsvilligheten for systemtjenestene forblir nok høy, men tilbudssiden kan endre seg. Flere fleksibilitetsressurser kan definitivt utnyttes etter hvert, og de trengs til tjeneste i korte, som lange perioder.

For korte perioder gjør batteriene nå sitt inntog i verden rundt oss, og der regnes de som kongen. Eller rettere sagt poteten, for de kan brukes til det meste.

Noen tenker nok: «Om bare vi kunne få litt fortgang på utrullingen av batterier her i Norge også». Vel, de ruller rundt der ute.

Det er vel nettopp utrulling av batterier vi har drevet med de siste årene. Vi har brukt ganske mange hundre elbilmilliarder på det også. 

Nå lader de gratis i syden

Spørsmålet er om, og når, vi kan begynne å bruke disse potetene til mer enn å erstatte forbrenningsmotorer. Jeg tenker på kjøretøy-til-nett. Toveislading. For elbilbatteriene står som kjent stille mestepraten av tiden.

Tidligere i september annonserte BMW og E.on, som første aktører i Tyskland, en løsning for toveislading med en egen kjøretøy-til-nett-tariff. De følger etter Renault i Frankrike og BYD i Storbritannia. Bileiere kan nå lade hele veien til banken ved å stille bilbatteriet til disposisjon i perioder.

Med E.ons tariff får bileiere kreditter ved å la bilen stå koblet i laderen, som de senere kan trekke fra på strømregningen. Med et tak på 720 euro i året, kan kredittene potensielt dekke kostnadene for all lading hjemme.

Ettersom Mercedes, Volvo, Volkswagen, Nissan og Polestar også har annonsert at de har løsninger for kjøretøy-til-nett på trappene, lurer man på om det neste året virkelig blir gjennombruddet.

Humper i veien, men vi kommer vel fram?

BMW går også langt i å avvise at toveislading går utover levetiden på batteriet. Hva er det da som står igjen? Det er åpenbart krevende og sammensatt materie å regulere, og ikke minst standardisere.

Disse første kjøretøy-til-nett-tariffene baserer seg dessuten på arbitrasje i spotmarkedet. Men for å tappe av hele fleksibilitetspotensialet, må man toveislade i flere markeder.

I Sverige tar Tibber i disse dager i bruk fleksibilitet fra batterier også til systemtjenestene som virker over litt lengre perioder. De samme tjenestene som Statnett for øyeblikket bruker mest penger på.

Her hjemme står elbilbatteriene spredt rundt i alle områder som nå må kunne balanseres hver for seg. Det er ingen tvil om at det er stor verdi i disse systemtjenestene. Prisene forteller oss at fleksibilitet er en knapp ressurs.

Men det trenger ikke være slik for alltid, og kanskje får du gratis drivstoff med på kjøpet også?