Skog, Natur | Norsk natur: Bare et par prosent av skogen i Norge er gammel, naturnær skog, lite påvirket av hogst

Ifølge offisiell statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) er 1,7 prosent av landarealet i Norge bebygd. Dette er omtrent på nivå med andre land. Til sammenligning er bebygd areal i EU 4,3 prosent, mens for resten av verden varierer tallet mellom 0,4 og 2,1 prosent. Norge er altså omtrent like mye eller like lite nedbygd som resten av verden, avhengig av hva øyet ønsker å se.

Men hva er egentlig bebygd areal? SSB har en svært spesifikk definisjon på hva som er med i de 1,7 prosentene med bebygd areal. Det er «bygninger eller permanente opparbeidede overflater», som grunnflata på bygninger, betongflata under en vindturbin, mastepunkter langs ei kraftlinje og asfalterte veibaner.

Derimot regnes ikke kraftmagasiner, regulerte elver, industriskog eller sideterrenget langs motorveger som nedbygd, selv om inngrepene definitivt har påvirket naturen i området. Ikke engang plattingen utenfor hytta di er inkludert i utbygd areal.

Hva med de 98,3 prosentene av arealet som ikke er bebygd? Mye av dette er påvirket. En studie fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) viser at ved utbygging av hytter, er arealet som blir direkte påvirket 15 ganger så stort som selve hytta.

Ei hytte på 100 kvadratmeter fører til sterk endring av et areal på 1500 kvadratmeter – og i Norge har vi mer enn 450.000 hytter. Og hyttefeltene påvirker naturen langt utover denne 15-gangeren.

En del arter vil holde seg både hundrevis og tusenvis av meter unna hytteområder. Foruten hyttefeltene, deler kraftverk, kraftlinjer og veier opp norsk natur på kryss og tvers, og bitene innimellom forringes for mange arter og økosystemer. I tillegg påvirkes naturen av fremmede arter, forurensning, snøskuterløyper, stier, skogsdrift og mye mer.

Bare et par prosent av skogen i Norge er gammel, naturnær skog, lite påvirket av hogst. Her lever en stor andel av våre trua arter, og disse trues ytterligere dersom vi hogger skogen. For arter med store territorier, som rovfugler, skogsfugl og den nomadiske villreinen, kan ett hyttefelt være nok til at det blir kroken på døra for hele leveområdet.

Villrein er en art som Norge har europeisk ansvar for å bevare, og den er nylig kommet på rødlista. For 100 år siden var halvparten av landet villmark – nå er det bare 12 prosent igjen.

Summen av alt som foregår i de 98,3 prosentene med ikke-bebygde arealer, er med på å skape en naturkrise i Norge. Landet vårt har mye natur, men det meste av den er sterkt påvirket av vår arealbruk og våre moderne liv.

Naturen er ikke «ledig areal» som venter på å bli nedbygd. Den er en flittig sliter som arbeider døgnet rundt for å levere svært verdifulle goder som vi er helt avhengige av. Fotosyntesen er verdens beste karbonfanger og knuser kapasiteten til fancy karbonfangst- og lagringsanlegg. Halvparten av alle CO2-utslippene tas opp av naturen gjennom fotosyntesen.

Naturen er grunnlaget for alt liv på jorda, også for oss mennesker. Vi havner i skikkelig trøbbel om vi ikke endrer måten vi bruker den på. Faktaene og forskningsresultatene er tydelige. Vi oppfordrer sterkt alle som skal debattere nedbygging av natur til å sette seg inn i fakta og unngå å bruke tall som gir helt falskt bilde av tilstanden til norsk natur.