«Personlig har jeg siden 1951 med positivt resultat utført inseminasjon på sju kvinner.

De seks har alle fått velskapte barn, og en sjuende kvinne venter sitt barn utpå sommeren.»

Det sa gynekolog Per Aasand i en artikkel publisert i Drammens Tidende i mars 1960.

På seinsommeren samme år blir Liv Kelly Fossen født i Hamar. En god og trygg oppvekst i en rød sveitservilla, forteller hun.

Som ung er Liv Kelly opptatt av at hun er enebarn. Hvorfor fikk ikke moren, hun som selv har 13 søsken, flere barn?

– Jeg spurte mor en dag. Svaret hennes var at hun hadde mistet et barn før hun ble gravid med meg, sier hun til Dagbladet.

BARNDOM: Liv Kelly Fossen tidlig på 60-tallet. Foto: Privat

Liv Kelly slår seg til ro med svaret, men undrer likevel på mye – som barn flest. Hvem av foreldrene likner hun mest på?

– Jeg har høyere panne enn mor, men far hadde jo det. Han hadde grønnbrune øyne. Jeg har blå, i likhet med mor. Jeg har hele veien følt jeg er ganske lik mor, som også var mørk.

Det var Drammens Tidende som omtalte saken først.

Liv Kellys pappa, opprinnelig fra Sogn, er avdelingsingeniør på jernbanen i Hamar og bygde blant annet Flåmsbana, forteller hun.

VALP: Liv Kelly Fossen fikk en engelsk cocker spaniel da hun var liten. Den het Nussi. Foto: Privat

Han kaller dattera si for «lille-Kelly» og «dada». Et utadvendt mattegeni, beskriver Liv.

– Far gikk bort 75 år gammel i 1999. Mor døde i 2021, forteller hun.

– Jeg skulle ønske jeg fikk vite det mens de var i live.

I 2021, da slektsforskningsplattformen MyHeritage er godt etablert i Norge, tar to av Liv Kellys barn – Roger og Nathalie – en DNA-test for moro skyld.

– Etnisiteten ble norsk, dansk og svensk, forteller Liv.

Kanskje ikke så spennende som de to hadde sett for seg. De logger ut av nettsida og legger slektsforskningen bak seg.

De får ikke med seg meldingen som kort tid seinere havner i innboksen.

SJU ÅR: Liv Kelly Fossen, oppvokst i Hamar, bor i dag i Sandnes. Foto: Privat

Fire år går. Liv Kelly blir plutselig varslet om at en ukjent mann har sendt henne en melding på Messenger.

Den er datert 21. januar 2025.

«Hei. Jeg er bare litt nysgjerrig og har ikke tenkt til å lage noe styr ut av dette, men jeg lurte på om du kanskje kunne hjelpe meg. Min søster og jeg fikk for noen år siden vite at vi er donorbarn», lyder starten av meldingen.

«Min søster er 56 år og jeg er 62, så det er litt spesielt at vi er donorbarn fra sekstitallet.»

SØSKEN: Marianne og Jon vokste opp på Nesodden. Foto: Privat

Liv Kelly tror først at det er svindel. Spam sendt fra utlandet, kanskje. Noen som skal be om en pengeoverføring.

Hun leser videre:

«Vi tok en DNA-test og da dukket Roger og Nathalie opp […] Du er oppført som mor, så tenkte kanskje du hadde en bror som var donor? Vi har blitt fortalt at vi ble ‘laget’ i Drammen med hjelp av en lege der.»

Liv Kelly er jo enebarn, hun har ingen bror. Likevel viser hun meldingen til dattera Nathalie.

– Hun stusset og begynte å undersøke. Så fant hun en gammel avisartikkel fra Drammen.

BARNDOM: Marianne og Jon hadde ingen anelse om at de var donorbarn. Foto: Privat

«Seks kvinner er overlykkelige etter å ha fått barn ved hjelp av metoden, som er utført av kvinnelege Per Aasand, Drammen», lyder ingressen.

Liv Kelly svarer den ukjente mannen to dager seinere. De oppretter kontakt. 

Han sier at han heter Jon og bor i Oslo. Han har en søster som heter Marianne som også er donorbarn.

Hun skjønner at Jon ikke er ute etter å lure henne.

Han skriver:

«Min mor fortalte oss dette da hun var redd for at vi skulle finne det ut etter at hun var borte. Hun trodde faktisk at vi var halvsøsken siden det er seks år mellom oss. Vi ble derfor meget overrasket da det viste seg etter testene at vi var helsøsken. Vi vet ikke hvem vår ‘far’ er.»

HELSØSKEN: – Hadde det ikke vært for Per Aasand så hadde ikke vi vært født. Så dette er på en måte en hyllest til ham, sier Jon. Foto: Nathalie Fossen

Liv Kelly bestemmer seg for å ta en DNA-test, hun også.

Svaret kom som et sjokk.

– Jeg ble forskrekket – det sto at Jon og Marianne var mine halvsøsken. Vi begynte å mistenke at det var min far som den gang bidro med sæd.

Nevøen (80) til Liv Kellys avdøde far går med på å ta en DNA-test. Dersom det faktisk er faren som har donert sæd, vil jo nevøen hans også matche med Jon og Marianne.

Og Liv Kelly, naturligvis.

– Men det var null match. Ingen genetisk kobling mellom fars nevø, Jon og Marianne. Og heller ikke meg.

Et nytt sjokk.

Liv Kelly forstår at faren, det utadvendte mattegeniet med grønnbrune øyne og høy panne – han som var selve tryggheten under oppveksten – ikke er hennes biologiske far.

Tusenvis av spørsmål dukker opp. Hvordan kan søskenparet Jon og Marianne i Oslo, på henholdsvis 63 og 57 år, ha samme far som Liv Kelly, som er 65?

Mellom Marianne, som er yngst, og Liv Kelly, skiller hele åtte år.

Kan det finnes flere søsken rundt om i Norge?

TREKLØVER: Liv Kelly Fossen, Marianne Latini og Jon Pettersen har samme, ukjente far. Foto: Nathalie Fossen

De tre halvsøsknene har alle fått opp de samme slektningene i Drammen på MyHeritage.

Og de vet med sikkerhet at Jon og Mariannes mor ble inseminert et sted i Drammen. Det skal hun selv ha fortalt før hun døde.

Men hvordan kan det ha seg at gynekologen hadde sæd fra den samme mannen som åtte år tidligere hadde blitt inseminert i Liv Kellys mor?

Nedfrysing av sæd ble ikke utført i Norge før mot slutten av 1970-tallet.

Marianne, Jon og Liv Kelly er alle født på 60-tallet.

– Har du vært sint på foreldrene dine, for å ha holdt det hemmelig?

– Nei, det har jeg ikke vært. Mine foreldre var alltid optimistiske, så jeg velger å se på denne reisen som en berikelse. Jeg har blitt beriket med to søsken. Og kanskje det er flere.

– Sæd på innerlomma

Før 1972 var sæddonasjon bare i bruk i spredt privat praksis. Bare fersk sæd ble brukt fram til 1980-tallet.

Eira Bjørvik har skrevet en doktorgrad i medisinsk historie om framveksten av assistert befruktning i Norge.

– Barnløshet var skambelagt. Det samme var dårlig sædkvalitet og mannlig infertilitet. Anonymitetsprinsippet ble sett på som absolutt og et helt fundamentalt premiss for i det hele tatt å drive med sæddonasjon.

Fram til 2005 var sæddonasjon anonymt, forteller hun.

– Pasient og donor skulle ikke kjenne til hverandre.

Det var derfor viktig at sæddonasjon bare foregikk på større institusjoner hvor donor og mottaker ikke møttes.

De var også avhengige av at donorer leverte sæd innenfor en tidsramme.

Fersk sæd holder seg i halvannen til to timer etter utløsning, dersom glasset oppbevares på et varmt sted.

– Medisinstudenter ble oppfordret til å donere sæd. De oppbevarte gjerne glasset på innerlomma mens de tok trikken til Rikshospitalet, sier Bjørvik.

I 2005 ble anonymitetsprinsippet opphevet, da det ble en endring i synet på betydningen av kjennskap til biologisk opphav.

Vis mer
Vis mindre

Liv Kelly tror at foreldrene valgte å holde det hemmelig for å ikke uroe henne. At de ønsket dattera en problemfri barndom og oppvekst.

– Jeg forstår det godt. Inseminering og donorbarn var jo veldig hemmeligholdt og skjedde under diskré forhold, sier Liv Kelly.

– Vi ønsker å fortelle vår historie, ikke for å klandre noen, men fordi vi har et behov for å finne ut av hvor vi stammer fra. Og så hadde det vært moro å finne flere søsken.

Hun tenker tilbake på faren sin som døde i 1999.

– Han var nok steril, starter Liv Kelly. 

Hun fortsetter:

– Mor og far møtte hverandre to år før de giftet seg. Og jeg ble født seks år etter giftermålet. Så de hadde vært sammen i åtte år før mor ble gravid med meg.

– Det streifet meg ikke den gang, men nå gir det mening.

Liv Kelly, Jon og Marianne mistenker at det er en mann med tilknytning til Drammen som kan være deres biologiske far.

– Han har nok bodd i Drammen over lengre tid, tror Liv Kelly.

I artikkelen fra 1960 forteller gynekolog Per Aasand, som praktiserte i Drammen, at det var en kvinne som måtte insemineres hele 30 ganger før hun ble gravid.

De antar at begge mødrene må ha vært hos ham.

– Det kan tenkes at doktor Aasand bare har brukt sæd fra én donor. Vi vet at det trolig jobbet en annen mannlig lege ved legekontoret der, men vi vet ikke navn.

Faksimile: Drammens Tidende

I august, etter sju måneder med teksting, møttes de tre halvsøsknene for første gang.

Lokalavisa Sandnesposten var først med å omtale møtet.

– Vi studerte hverandre og fant ut at vi hadde de samme øynene og det samme smilet. Det var veldig morsomt, sier Liv Kelly.

– Plutselig har jeg fått søsken.

Jon synes det var morsomt å se at Liv Kelly og søstera Marianne hadde litt like fakter.

– Det var veldig rart, det var akkurat som om vi hadde kjent hverandre i all evighet. Praten gikk helt naturlig i to-tre timer, sier han til Dagbladet.

FÅR HJELP: Søsknene forteller at de har engasjert flere frivillige «donor-detektiver» som jobber med saken deres. Foto: Nathalie Fossen

Han husker da han første gang snakket med Liv Kelly over telefon.

– Etter samtalen lurte kona mi fælt på hvem jeg hadde snakket med, for hun hadde ikke hørt meg le så mye på mange år, sa hun til meg.

I likhet med Liv Kelly er Jon nysgjerrig på opphavet sitt.

– Hvor mange søsken er vi? Er vi 40, 3000 eller er vi totalt 10?

Etter restaurantbesøket gikk de for å finne legekontoret hvor Per Aasand trolig inseminerte de to mødrene.

– Det var veldig spesielt å stå utenfor der. En rar følelse. Det er fortsatt et legekontor der, men det er sikkert ikke det samme, sier Jon, og legger til:

– Rart å tenke på at foreldrene våre gikk inn den døra.

DRAMMEN: Halvsøsknene foran inngangsdøra til klinikken i Drammen hvor Per Aasand jobbet før i tida. Foto: Nathalie Fossen

Han håper at artikkelen vil nå ut til noen som vet noe mer. Noen som kanskje jobbet med inseminering og sæddonasjon på 60-tallet.

Og kanskje er det noen i Drammensområdet som kjenner seg igjen.

– Det hadde vært veldig gøy å finne ut av dette, sier han.

Eira Bjørvik synes at historien om Liv Kelly, Marianne og Jon er interessant.

Hun har skrevet en doktorgrad i medisinsk historie om framveksten av assistert befruktning i Norge.

– Vi vet at sæddonasjon og inseminering på den tida foregikk i spredt privat praksis – slik søsknene er et bevis på – men vi har ingen oversikt over omfanget av dette eller hvordan legene rekrutterte donorer, sier hun.

I halvsøsknenes tilfelle tror Bjørvik at deres biologiske far må ha vært en mann som legen hadde god tilgang til over lang tid.

Eira Bjørvik

Eira Bjørvik
Eira
Bjørvik

Medisinhistoriker

Likevel stusser hun over det åtte år lange gapet mellom Liv Kelly og Marianne.

– Det blir jo bare spekulasjoner, men det kan ha vært en person som legen hadde tilgang til, en medisinstudent, en assistent eller en annen lege.

Bjørvik forteller om en anerkjent lege i Bergen som het Jørgen Løvset (1896-1981).

Basert på Løvsets egne opplysninger skal han ha hentet sæd fra andre menn som ble utredet i forbindelse med ufrivillige barnløse ekteskap, forteller Bjørvik.

– Løvset fortalte selv at han brukte sæden fra ufrivillige barnløse menn, der det var kvinnen som var infertil. Om disse mennene visste at sæden ble undersøkt og brukt til å inseminere andre kvinner, er uvisst.

At det potensielt finnes mange halvsøsken der ute – som ikke vet om hverandre – kan kanskje være litt skummelt i et så lite land som Norge, tror Bjørvik.

– Men vi må huske på at i det tidsrommet vi snakker om, før 1980, var det kun fersk sæd som var i bruk. Det vil naturlig begrense antallet inseminasjoner.

Hun trekker paralleller til Island, der befolkningen er liten og risikoen for å date slekt er høyere:

– Dette er jo litt kuriosa, men på Island har de utviklet en app der du kan sjekke om personen du er på date med, for eksempel, er fetteren din.

Bjørvik tror at den sterkeste hypotesen rundt hvem som er far til søsknene, er at Per Aasand i Drammen – hvis vi legger til grunn at det faktisk er der Liv Kellys mor, og Jon og Mariannes mor, ble inseminert – kan ha lagt seg på lik linje som kolleger i Sverige – og Løvset i Bergen.

– I Sverige ble det brukt sæd uten at mennene var klar over det, slik som også Løvset sa at han gjorde.

– Det er nærliggende å tro at vi gjorde det samme her til lands. Det er godt kjent at norske leger ofte la seg tett opp til praksis i Sverige på dette området.

– Vi mangler kunnskap

I samarbeid med Universitetet i Oslo og foreningen Donorunnfangede i Norge har Eira Bjørvik utarbeidet et forskningsprosjekt som nettopp omhandler historikken bak sæddonasjon i Norge og erfaringer blant donorer, donorunnfangede og deres familier.

– Vi mangler kunnskap om dette. Historien til Liv Kelly og søsknene illustrerer behovet for mer forskning både på det reelle omfanget av sæddonasjonspraksisen og hva slags erfaringer donorer, donorunnfangede og deres familier har gjort og gjør seg.

Forskningsprosjektet har fått navnet (UN)KNOWN 1928-2028.

– Donasjon, forstått som både eggdonasjon – som ble tillatt i 2021 – og sæddonasjon, er økende og forventes ikke å avta i antall nye fødsler.

Bjørvik mener det derfor er nødvendig å få mer kunnskap om alle aspekter ved disse måtene å etablere familie på.

Vis mer
Vis mindre