«Marerittbakterien» øker risikoen for spredning i helsetjenesten, sier FHI.

BAKTERIE: FHI påpeker at selv om det er bakteriene som utvikler resistens, er det flere ting enkeltpersoner kan gjøre for å redusere risikoen for spredning. Foto: Kateryna Kon / Shutterstock / NTB

De siste åra har det blitt advart mot «marerittbakterier» som er motstandsdyktige mot et bredt spekter av antibiotika.

Amerikanske forskere slår nå alarm om at medikamentresistente bakterier sprer seg som ild i tørt gress.

Mellom 2019 og 2023 har de farlige bakteriene økt dramatisk – og tegnet et dystert bilde – ifølge ferske tall fra amerikanske helsemyndigheter.

– Bekymringsfull økning

Nå sier Folkehelseinstituttet at de også ser en økning her til lands.

– Vi ser en markant økning i forekomsten av disse bakteriene i Norge, særlig de siste tre åra.

Det sier overlege Ragnhild Raastad i FHIs avdeling for smittevern og beredskap til Dagbladet.

CPE-enterobakter er en antibiotikaresistent bakterie som naturlig finnes i tarmen.

Enterobakter

Det er en gruppe bakterier som ofte bor i tarmen vår. Vanligvis er de ufarlige, men kan noen ganger gi infeksjon.

Antibiotika: Når vi blir syke av bakterier, kan vi ofte bruke antibiotika for å drepe dem.

CRE:

  • CRE står for Karbapenem-Resistente Enterobakterier.
  • Det betyr at bakteriene har blitt vanskelige å drepe fordi de tåler en viktig antibiotikatype som heter karbapenemer.

CPE:

  • CPE står for Karbapenemase-Produserende Enterobakterier
  • Disse bakteriene lager et spesielt enzym (karbapenemase) som ødelegger antibiotikaet og gjør dem motstandsdyktige.

 Forskjellen enkelt forklart:

  • CRE = alle enterobakterier som ikke lar seg knekke av karbapenem-antibiotika. (Kan være flere grunner til at de tåler det.)
  • CPE = en spesiell type CRE som har et «verktøy» (enzym) som ødelegger antibiotikaet.

 Alle CPE er CRE, men ikke alle CRE er CPE.

Vis mer
Vis mindre

Bakterien er resistent mot en gruppe antibiotika kjent som karbapenemer og er ofte motstandsdyktige mot de fleste tilgjengelige antibiotika.

– Den økende forekomsten av CPE er bekymringsfull, sier Raastad.

Hun mener at det øker risikoen for spredning i helsetjenesten.

– Derfor er det viktig med tidlig identifisering, gode smitteverntiltak og riktig bruk av antibiotika for å hindre videre spredning.

274 personer i fjor

Raastad viser til overvåkingsdata fra Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS).

Der ble det i 2024 påvist CPE hos 274 personer.

– Det er en økning på 19 prosent sammenlignet med 2023, sier hun.

ØKER: Antall personer per 100 000 personår med CPE meldt til MSIS i perioden 2012 til 2024. Foto: FHI

Av disse var 64 prosent, altså 174 personer, bærere. Det vil si at de hadde bakterien i tarmen uten å være syke.

36 prosent, altså 100 personer, hadde infeksjon.

– Alvorlig tilstand

Av disse var det elleve personer som hadde blodbaneinfeksjoner.

FHIs årsrapport nevner spesifikt denne gruppen bakterier, og advarer:

«Andelen blodbaneinfeksjoner var relativt høy. Blodbaneinfeksjon med CPE er en alvorlig tilstand med høy dødelighet dersom man ikke får virksomme antibiotika i tide.»

Raastad i FHI påpeker at selv om det er bakteriene, og ikke mennesker, som utvikler resistens, er det flere ting enkeltpersoner kan gjøre for å redusere risikoen for spredning.

FHI anbefaler følgende, sier hun:

  • Bruk antibiotika riktig: Ta antibiotika slik legen har anbefalt. Ikke lån antibiotika fra andre, og ikke kjøp antibiotika uten resept – verken i Norge eller i utlandet.
  • Ha gode hygienevaner: God håndhygiene er viktig, særlig på reise. Vask hendene grundig etter toalettbesøk og før måltider. Vær også oppmerksom på mathygiene.
  • Unngå helsehjelp i utlandet når det er mulig: Dersom du kan få behandling i Norge, bør du unngå å få utført medisinsk behandling – inkludert tannbehandling – i land med høy forekomst av resistente bakterier.
  • Ta anbefalte vaksiner: Vaksinasjon forebygger infeksjoner og reduserer behovet for antibiotika. Influensavaksine anbefales til alle over 65 år, og flere andre vaksiner kan være aktuelle. Informasjon finnes på fhi.no.
  • Lever ubrukt antibiotika til apoteket: Ikke kast antibiotika i søpla – det kan bidra til resistens i miljøet.