I løpet av få dager har den allerede anspente situasjonen mellom Russland og Vesten eskalert ytterligere.

Det hele startet med at flere russiske droner kom inn over Natos luftrom i Polen. 

Russland har ikke benektet at dronene kom inn i polsk luftrom, men bedyrer at det ikke var med overlegg, og at det heller ikke var et angrep.

I forrige uke kom et nytt angrep fra Russland da tre russiske jagerfly fløy inn i Estlands luftrom uten tillatelse. De ble der i tolv minutter, ifølge den estiske regjeringen.

Trekker fram flyforbud

Nato bekreftet hendelsen, og sa at jagerfly fra Nato tok av og avskar de russiske flyene.

– Vi må innføre flyforbud nå, det er den eneste muligheten for å få Vladimir Putin til forhandlingsbordet, sier Hamish de Bretton-Gordon i en podcast med Times Radio. 

Den tidligere offiseren i den britiske hæren mener reaksjonene fra Nato og USA har vært for svake. 

– Å opprette en flyforbudssone i Ukraina kan være en måte å svare Russland på. Utfordringen er om man skal la angrepet mot Polen passere i stillhet, eller om man skal markere at dette faktisk betyr noe, sier Arne Bård Dalhaug til Dagbladet. 

EKSPERT: Generalløytnant Arne Bård Dalhaug. Foto: Lars Eivind Bones

Den pensjonerte generalløytnanten og tidligere OSSE-utsendingen til Ukraina, mener at man så langt i krigen har akseptert alle eskaleringene til Russland uten å svare politisk eller militært på dette.

Nato reagerer ikke

Helt fra de annekterte Krim-halvøya i 2014, og tok kontroll over deler av Donbas-regionen.

– Selv ikke når Russland fikk iranske droner eller soldater fra Nord-Korea, reagerte Nato på de russiske metodene, sier Dalhaug.

I fjor sendte Nord-Korea 12 000 soldater, og flere kilder mener de nå forbereder 30 000 nye soldater som kan sendes inn i den russiske kjøttkverna. 

Nå tar flere til ordet for at Nato må reagere, og flyforbudssonen er ett av flere virkemidler som vurderes.

– Ved å opprette en flyforbudssone viser man at man ikke finner seg i hva som helst, men samtidig er det et signal om at man ikke tør å gå videre. Polen har bedt Nato støtte dem i å etablere en flyforbudssone i Ukraina, uten at det var spesifisert hvor langt den skulle gå.

– Hvis man har som bakteppe at Putin forakter den som er svak, og kun respekterer dem som er sterke, hva kan man da gjøre?

– Det er to ting man kan gjøre. Man kan innføre en flyforbudssone, og starte å trene ukrainske soldater hjemme i Ukraina. Det vil markere en endring i den praksis man har ført frem til nå, sier Dalhaug.

Så langt i krigen har ukrainske soldater reist utenlands for å få militær opptrening. 

– Fram til nå har man akseptert alle eskaleringene til Russland. Det startet med at Iran høsten 2022 sendte droner til Russland, og det kom  soldater fra Nord-Korea. Nato har aldri satt ned foten for de tiltakene Russland har benyttet seg av. 

Nato har imidlertid varslet at alliansen kommer til å trappe innsatsen i Østersjøen som følge av flere dronehendelser i Danmark.

Trump bagatelliserer angrepene

– Det jeg leser ut av dette bildet, er at Putin har konkludert med at USA egentlig ikke er å regne med i denne sammenhengen her. Trump gjorde jo den feilen i forbindelse med dronene over Polen at han bagatelliserte dette, sier Dalhaug.

Førsteamanuensis ved Luftkrigsskolen, Lars Peder Haga, mener et mulig utfall av droneangrepene mot Polen vil være at noen påtar seg luftforsvarsansvaret over en del av Ukraina. 

– Nato er en tungrodd organisasjon, og alle land vil nok ikke være enige i et slik vedtak. I slike tilfeller finnes det en tradisjon for at noen land går sammen og oppretter en koalisjon for å utføre oppdraget, sier Haga. 

– Kunne de ha beskyttet deler av Ukraina, kanskje vest for elva Dnepr?

– Her er det flere alternativer som kan være mulig å se for seg. Man kan koordinere med luftforsvaret i Vest-Ukraina for å operere forsvarlig. Da kan man skyte ned missiler eller droner inne i ukrainsk luftrom, for å hindre at Polen blir truffet, sier Lars Peder Haga til Dagbladet. 

EKSPERT: Førsteamanuensis ved Luftkrigsskolen, Lars Peder Haga. Foto: Forsvaret

Han påpeker at dette selvsagt vil kreve sikkerhetstiltak og rutiner, slik at man ikke flyr inn i ukrainsk luftvern eller ukrainske kampfly. Gode kontrollmekanismer må på plass.

– Russland flyr bare bemannede fly over områdene de allerede okkuperer i Ukraina. Sammenlignet med 2022 er risikoen for at man skyter på et russisk kampfly mye mindre, og sånn sett kan dette være en god idé som er innafor et akseptabelt eskaleringsnivå. Samtidig viser det at man gjør noe som er av betydning, sier Haga.

 – Kan de beskytte luftrommet hele veien til Kyiv?

– Ukraina er et stort land, og det er lange avstander som ville kreve tankfly eller framskutte baser i Ukraina hvis de skulle nå Kyiv. Slik jeg ser det er det tre alternativer:

1: Et minimumsalternativ vil være å la vestlige kampfly og luftvernsystemer i Polen skyte på mål inne i ukrainsk luftrom.

2: Man kan gå et trinn videre med å la vestlige kampfly operere i luftrommet i Ukraina for å nå lengre øst i landet. 

3: Det ville være enda et viktig steg hvis man kunne stasjonere vestlige fly, eller bakkebaserte luftvernsystemer, med mannskap inne i Ukraina. Da kan de bidra til å beskytte ukrainsk luftrom lengre øst. Ulempen med dette er at de blir mer utsatt for angrep.

– Trolig ikke villig

Da vil Russland kunne få et dilemma om de skal angripe disse luftvernsystemene og flyene mens de er på bakken.

– Men det er et steg lengre enn jeg vil tro noen er villige til gå nå, sier Haga. 

Uansett hvilket av de tre alternativene man velger, vil det styrke beskyttelsen av Ukraina. 

– Nato har vært veldig overdrevent forsiktige. Når Iran begynte å levere droner til Russland ville det være en naturlig reaksjon å utstyre Ukraina med flere langtrekkende missiler. Når Nord-Korea sendte soldater var det også en anledning for videre opptrapping. De lot begge anledningene gå fra seg, sier Arne Bård Dalhaug. 

Nå er bildet litt annerledes, mener luftfartsekspert Lars Peder Haga. Han mener det er en vesentlig forskjell på soldatene levert fra Nord-Korea og droner fra Iran, sammenlignet med krenkelsen av polsk luftrom. Soldatene fra Nord-Korea var først og fremst i Russland for å krige i Kursk-området, og dronene ble brukt direkte mot Ukraina. 

Dronene over Polen er på mange måter mye grovere, siden det er rettet mot et Nato-land, mener Haga.

– Vil det føre til en økt politisk vilje i Nato til å komme med noen mottrekk?

– Ja, jeg vil egentlig tro det, selv om de signalene som har kommet ikke har vært veldig fremoverlent. Enkeltnasjoner kan sette i gang tiltak hvis Polen godkjenner dette. Vi ser at Frankrike og andre nasjoner allerede bidrar med kampfly og annet utstyr, sier Haga.

Hver gang Putin har pekt nese av Nato, har forsvarsalliansen stort sett reagert diplomatisk. 

– Da Nato-toppmøtet gikk av stabelen i Washington sommeren 2024, benyttet Russland anledningen til et massivt bombardement av Ukraina hvor de rammet et barnesykehus mens alle lederne var samlet. Heller ikke dette medførte noen form for reaksjoner, sier Arne Bård Dalhaug. 

Han mener at Russland tolker dette som en svakhet. 

– Det trenger man ikke å lure på. Utfordringen er hvordan man skal respondere på disse provokasjonene, særlig når Donald Trump ikke ser ut til å bry seg, sier han. 

– I tillegg har USA sendt observatører til Belarus hvor den felles militærøvelsen mellom Belarus og Russland pågår. Der trener de på angrep med konvensjonelle og nukleære styrker på Europa. Det er ikke noe godt signal at amerikanerne står på bakken og ser på dette, samtidig som USA for første gang uteble fra Nato-øvelsen på Grønland. 

– Hvordan tolker du dette?

– Den russer-vennligheten som vi har sett over lang tid er absolutt til stede. Vi har en amerikansk president som er vennlig innstilt overfor Russland, og det er dette som ligger til grunn for at man ikke får gjort noe med Russlands krig mot Ukraina. Vi ser jo at hver gang Putin har snakket med Trump, ender han opp med å være enig med ham, sier Dalhaug. 

Trump har ikke signalisert noe om hva han nå vil gjøre i Ukraina, snarere tvert imot. 

– Vi har med et USA å gjøre som egentlig er ganske likegyldig til fred og sikkerhet i Europa. Det er helt umulig å tenke på en annen måte, sier han.

– Det er ingen grunn til å tro noe annet enn at Putin føler seg sterkt oppmuntret de siste ukene. Det er umulig å unngå den konklusjonen, sett i lys av reaksjonene fra Nato og USA, sier han. 

– Han har nok en gang fått demonstrert at han kan manipulere Donald Trump når det er nødvendig.