Stortinget, 8. mai 2024:
Gjennom kameraøyet på Rana Ahmeds (44) mobil, ser vi politiet samle seg ved bilene sine. Det er tydelig at noe er i gjære.
Blant demonstrantene på Løvebakken – de fleste er kvinner, mange har Palestina-skjerf – sprer uroen seg. Politiet har nettopp fjernet aksjonistene som hadde lagt seg ned og sperret Stortingets inngang.
Likevel trekker de seg ikke tilbake. Det ser ut som de venter på en ordre.
Så kommer de mot demonstrantene som er igjen. Mens Ahmed fortsatt filmer, høres en stemme kloss inntil henne: «Da kan du få bli med».
«Snakker han med meg?», sier Ahmed forvirret.
Hun skjønner det ikke. Hun var ikke blant dem som la seg ned foran Stortingets inngang. Hun sier at hun ikke har hørt noen beskjed om å gå fra Løvebakken, men politimannen insisterer på at hun må ha hørt det.
Etter en kort diskusjon, lempes hun inn i en politibil, mens hun roper «free, free Palestine». Det er bare begynnelsen.
Gigantbøter
I begynnelsen av september i år, over et år etter aksjonen på Løvebakken, var Rana Ahmed en av seks tiltalte i en ankesak i Borgarting lagmannsrett.
Over 50 personer fra Aksjonsgruppa for Palestina og Palestinakomiteen har fått samlede bøter på over 660 000 kroner, for aksjoner foran Norges Bank, Finansdepartementet og Stortinget.
TILTALT: Rana Ahmed var en av seks tiltalte i en ankesak for Borgarting lagmannsrett som kom opp i begynnelsen av september i år. Foto: Bjørn Langsem/Dagbladet
Et viktig mål for aksjonene har vært oljefondet, styrt av Norges Bank for Finansdepartementet.
At aksjonistene nå delvis har blitt hørt i at fondet må ut av selskaper som bidrar til Israels krig og okkupasjon (se faktaboks) har ikke hjulpet.
Blant dem som har fått krav om 16 000 kroner i bot – dobbelt av vanlig «takst» – er Rana Ahmed. Etter at hun nektet å betale, ble hun frikjent i Oslo tingrett, før saken nå har kommet opp i lagmannsretten.
Frihetsberøvelse
I sin innledning i Borgarting sa aktor Håkon Sjøvold at saken både handlet om ytringsfrihet og om Stortingets drift.
– Det er et ektefølt engasjement, sa han, men mente bøter var nødvendig av «allmennpreventive hensyn». Ifølge Sjøvold er det «særlig alvorlig» å forstyrre Stortinget eller «vitale samfunnsfunksjoner i Norges Bank».
Forsvarer Marit Lomundal Sæther viste til to nye høyesterettsdommer, og krevde frikjennelse fordi de tiltalte satt på glattcelle i over to timer.
– Det har foregått en uhjemlet frihetsberøvelse, mente Sæther.
FØRSTE RETTSDAG: En av de tiltalte i Borgarting lagmannsrett, Nina Lillebo, hilser på aktor Håkon Sjøvold. I bakgrunnen forsvarer Marit Lomundal Sæther sammen med Rana Ahmed (i rødt Palestina-skjerf). Foto: Bjørn Langsem/Dagbladet
Blant bevismaterialet i Borgarting var Rana Ahmeds video. Den viste at hun var opprørt allerede da hun ble fraktet bort fra Stortinget.
Katastrofer i kø
«Så det er det Norge bruker pengene sine på? Masse ressurser på å fjerne oss, fra en blokade for at de skal stoppe den jævla …», sier hun på videoen, inne bak gitteret i politibilen.
Hun greier ikke å fullføre.
Før aksjonen foran Stortinget, hadde arbeidet i Aksjonsgruppa hjulpet henne å holde motet oppe. Etter pågripelsen ga det henne også bekymringer – som om hun ikke hadde nok av dem fra før.
At hun var sint den dagen, skyldtes ikke bare politiet. Mens hun ble fraktet vekk, pågikk en av Gaza-krigens verste katastrofer, invasjonen i Rafah. Det meste av byen ble jevnet med jorda.
Idet rettssaken avsluttes i Borgarting 5. september i år, er en ny israelsk invasjon på vei.
Blant dem som skjelver av redsel i Gaza by, er Rana Ahmeds jevngamle fetter.
FØDSELSDAG, GAZA, 1998: Bildet viser Rana Ahmed og hennes fetter Nidal, under hennes fødselsdagsfeiring i Gaza i 1998. Foto: Privat/John Terje Pedersen/Dagbladet
Nattesøvnen borte
En ettermiddag noen dager etter rettssaken i Borgarting, treffer Dagbladet Ahmed mens hun venter på dommen hjemme i Lørenskog.
Hun slår et nummer, og smiler da noen svarer på arabisk:
«Marhaba» – hallo.
Det er fetteren Nidal, fra leiligheten i Gaza by. Siden de kom tilbake etter den forrige flukten, har familien på fem delt den med 30 andre.
På fetterens bilder fra leiligheten ses ruiner, og boligblokker som ennå står.
En selfie tatt før krigen viser en blid familie i en lys og vennlig leilighet.
Nå er den mørklagt. Madrasser ligger strødd. Taket flasser, etter rystelser fra bomber.
– Du går og tenker på dem hele tida. Telefonen må være i nærheten. Når du hører hver dag at 100 personer blir drept der nede, så blir du sånn … Nattesøvnen er borte, sier Rana Ahmed.
Røde og grønne
Hun forteller om dager da alt føles tungt, og hun ikke egentlig er til stede verken på jobben eller hjemme.
– Tankene mine og hjertet mitt, alt er i Gaza. Ikke bare med min fetter. Med hele folket.
De som har støttet henne mest, er folk i Aksjonsgruppa for Palestina, som hennes medtiltalte Nina Lillebo (38). Hun er en av de fire som 8. mai i fjor la seg ned og sperret Stortingets inngang.
Til forskjell fra Ahmed var hun en såkalt «rød» aktivist, altså innstilt på å bryte politiets pålegg og begå sivil ulydighet. Rana Ahmed var derimot «grønn», en som retter seg etter politiets påbud.
BLE PÅGREPET: Hjemme i Oslo viser Rana Ahmeds medaksjonist Nina Lillebo oss NTBs bilde av da hun ble pågrepet utenfor Stortinget 8. mai i fjor. Lillebo var «rød» aksjonist (sivilt ulydig), mens Ahmed var «grønn». Foto: John Terje Pedersen/Dagbladet
I tingretten i november i fjor, ble Lillebo dømt til å betale 16 000 kroner i bot. Ahmed ble trodd på at hun ikke hørte politiets ordre, og ble dermed frikjent. Begges saker ble anket til lagmannsretten.
– Et sant helvete
Hjemme på Carl Berners plass i Oslo forteller Lillebo at hun har vært følelsesmessig engasjert for Palestina, men at hun først etter Hamas’ angrep på Israel i oktober 2023 og krigen som fulgte, ble med i protester.
Hamas har styrt Gaza siden 2006.
I Hamas’ terroraksjon 7. oktober 2023 ble 1200 drept, blant dem mange sivile. Rundt 250 ble bortført som gisler. I Israels motangrep på Gaza, har over 65 000 hittil blitt drept.
– Da jeg så nyhetene 7. oktober, løp jeg ned til en venn og kjæresten hennes og sa at «nå blir det et sant helvete». Og det ble det, sier Lillebo.
– Har du noen forståelse for at Israel måtte forsvare seg etter terrorangrepet?
– Hva med palestinerne, som har vært under angrep siden Israel ble opprettet i 1948? Vi kan ikke starte klokka den 7. oktober 2023.
FORAN ISRAELS AMBASSADE: Et av stedene hvor Nina Lillebo har vært med og aksjonere, var foran Israels ambassade i februar i fjor. Foto: Jannik Abel
– Demonisert
Hjemme i leiligheten viser hun oss bilder fra en mengde aksjoner. En av de første var på Oslo S. høsten 2023. Hun og cirka hundre andre la seg i «likposer», i protest mot til da rundt 10 000 drepte palestinere.
– Jeg hadde aldri vært med på noe sånt. Jeg har alltid vært «Ellingen» i vennegjengen, forteller hun (Elling er Ingvar Ambjørnsens populære, men engstelige, romankarakter).
Likpose-demonstrasjon på Oslo S
Siden har hun deltatt i mange aksjoner:
Mot krigen i Gaza, mot Israels deltakelse i Eurovisjonens sangkonkurranse, og mot oljefondet.
Det har vært aksjoner foran NRK, Stortinget, Folkets Hus, Israels ambassade, Finansdepartementet og Norges Bank.
At drepingen bare fortsetter, sjokkerer henne. Hun mener Norge gjør for lite for å stoppe det.
– I stedet for at det har blitt stoppet, har vi nesten blitt demonisert for å stå opp mot folkemordet.
Som eksempel nevner hun stortingspresidenten.
MOT EUROVISIONEN: En av aksjonene Lillebo har deltatt i, var 13. januar 2024 utenfor NRK, i protest mot Norges deltakelse i Eurovisjonens sangkonkurranse hvis Israel er med. Foto: Jannik Abel
Gharahkhani kjeftet
– Vold, trakassering og hets er helt uakseptabelt, sa stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) til Dagbladet da Aksjonsgruppa i april i fjor blokkerte inngangene til Folkets Hus.
De krevde slutt på «Norges deltakelse i brudd på folkeretten» og oljefondets eierskap i selskaper som bidrar til okkupasjonen.
Med rop som «stengte dører for krigsprofitører», sperret de inngangene, slik at et landsstyremøte i Arbeiderpartiet måtte utsettes en time.
Gharahkhani satte pris på engasjementet, men irettesatte aksjonistene og sa at alle som står opp for ytringsfrihet må respektere demokratiske spilleregler.
Flere enn han har reagert kraftig.
Her er noen av aksjonene:
Noen aksjoner og demonstrasjoner etter krigsutbruddet i Gaza:
7. november 2023, «die-in» (hvor man simulerer død) på Oslo S.
16. november 2023, «die-in» utenfor Stortinget
13. januar 2024, NRK. Delfinale MGP, rettet mot Israel i Eurovision
8. februar 2024, «die-in» utenfor Israels ambassade.
16. februar – 11. mai 2024, morgenaksjoner utenfor NRK
9. april 2024, blokade Folkets hus/Aps landsstyremøte
8. mai 2024, blokade Stortinget, mot delaktighet og oljefondet
12. august 2024, blokade Norges Bank
17. august 2024, stor demonstrasjon «Ingen skolestart i Gaza»
19. desember 2024, Blokade Norges Bank
27. mars 2025, blokade Norges Bank
29. april 2025, blokade Norges bank
26. mai 2025, Finansdepartementet. «Okkuperes» av palestinere
22. august 2025, «okkupasjon» Norges Bank og DNB
Vis mer
Vis mindre
Viste fingeren
Da Aksjonsgruppa 19. desember i fjor blokkerte inngangen til bygningen som huser Norges Bank, i protest mot oljefondet, ble det ampert utenfor lokalene.
Så ampert ble det, at en ansatt i Norges Banks nabo Finanstilsynet viste fingeren.
– Dette er en helt idiotisk måte å gjøre det på. Vi har ingenting med dette å gjøre, sa spesialrådgiver Gunnar Almklov til Dagbladets finansnettsted Børsen.
VISTE FINGEREN: Spesialrådgiver i Finanstilsynet, Gunnar Almklov. Foto: Bjørn Langsem/Dagbladet
Etter flere blokader av jobb-inngangen hans, har han ikke skiftet mening.
– De ødelegger for ganske mange som skal på jobb. Det tar gjerne to timer før vi kommer inn. Jeg tror de aller fleste er ganske lei, sier han til Dagbladet.
Mens Almklov viste fingeren, har andre gått mye hardere til verks.
På en video fra Aksjonsgruppas aksjon utenfor Norges Bank 12. august i fjor, tar en mann kvelertak. Han slår en aksjonist i ansiktet, og roper «jeg skal inn her!»
BLE SLÅTT: En Palestina-aksjonist ble slått ned under utenfor Norges Bank 12. august i fjor. Video: Instagram / Rami Samandar og eyadalzaro. Reporter: Trond Markus Gravdal
– Har fått nazihilsen
Ifølge Lillebo har hun og andre i Aksjonsgruppa måttet tåle mye.
– Jeg har blitt utskjelt, vist fingeren og de har gitt meg nazihilsen på åpen gate. Det er helt sprøtt.
Vi spør om det går innpå henne.
– Det er vondt, sier hun. – Vi roper «la barna leve». Kan vi ikke alle være enige om at barna skal få leve, og at det er alles ansvar å passe på dem?
For hennes medtiltalte Rana Ahmed hjelper det å ha en mann og barn som støtter, og foreldre som bor i nærheten.
Resten av slekta er på Vestbredden, og i Libanon og Gaza – steder som jevnlig er under israelske angrep.
SPREDT: Rana Ahmed har familie i Norge, Vestbredden, Libanon og Gaza. Foto: John Terje Pedersen/Dagbladet
Alle prøver de å støtte den delen av familien som er i Gaza.
Knapt om tid
I Rana Ahmeds korte telefonsamtale med fetteren Nidal den dagen Dagbladet er hjemme hos henne, sier han først at han har det greit. Så bestemmer han seg for å si det som det er.
– Å Gud, Rana! Hver dag er verre enn dagen før, hvis du vil at jeg skal være ærlig.
Han forteller at han og familien igjen gjør seg klare til å flykte fra Gaza by. Problemet er å finne transport – og at det ikke er mye tid igjen før de israelske soldatene kommer.
– Planen er å dra til sør. Men det er ingen steder å dra til. Bare mye folk, og ingen bygninger, sukker han.
KLAR TIL FLUKT: Da Rana Ahmed ringte sin fetter Nidal, gjorde han og familien seg klare til å flykte fra Gaza by. Foto: Privat
Samtalen varer ikke så lenge. Etterpå tørker Ahmed ei tåre.
– Jeg vet ikke hvordan jeg skal gi ham styrke, så jeg prøvde å avslutte samtalen raskt. Alle ser hva som skjer. Hva mer behøver vi å høre, spør hun.
– Knust uten dem
Med en familie som kjemper for å overleve i det infernoet som Gaza har blitt, har Aksjonsgruppa betydd mye for Ahmed.
– Det er veldig viktig at jeg ikke sitter hjemme, og at jeg har den kampviljen for familien min. Jeg kan ikke være stille og la dem bli drept. At Aksjonsgruppa gjør det de gjør, gir meg styrke. Uten dem hadde jeg virkelig vært knust.
IKKE STILLE: – Jeg kan ikke være stille og la dem bli drept, sier Rana Ahmed. Foto: John Terje Pedersen/Dagbladet.
Noe som ikke vises på opptaket hennes fra aksjonen 8. mai i fjor, er det som skjedde etter ankomsten til politistasjonen på Grønlandsleiret. For Rana Ahmed var det en sterk opplevelse å sitte to timer på glattcelle.
– Jeg tenkte på faren min, forteller hun. Så leter hun fram to gamle bilder.
PLO-medlem
Bildene er av faren Fawzi Hamidi, da han var ung, og medlem i Palestinas frigjøringsorganisasjon (PLO), som på den tida var en geriljabevegelse.
– Han satt ti år i fangenskap i Israel. Egentlig på livstid, men han slapp ut i et gisselbytte, sier Ahmed. Hun forteller at han slapp ut i mars 1979 .
FAR I PLO: Dette gamle bildet av faren har Rana Ahmed på mobilen. Foto: John Terje Pedersen/Dagbladet
I 1990 fikk faren, som i mellomtida hadde arbeidet i PLO-representasjonskontorer i flere land, opphold i Norge for seg og familien.
– Han meldte seg i PLO som 16-åring, fordi bestemoren min snakket så mye om Palestina. Jeg vil ikke si at hun var en flyktning, heller at hun var en Nakba-overlevende. Hun bodde i Syria og lærte faren min om Palestina.
Summing av droner
Nakba – katastrofen – er palestinernes betegnelse på Israels opprettelse i 1948, da 750000 palestinere ble fordrevet til blant annet Gaza.
Ahmed forteller at bestemoren før det bodde i Haifa, som i dag er en by i Israel.
– Det er det som er så trist, at frihetskjempere som faren min, blir kalt for terrorister. Geneve-konvensjonen og FN-pakten sier at okkupert land har du rett til å forsvare. Så jeg tenkte på ham i glattcella, sier Rana Ahmed til Dagbladet hjemme i Lørenskog.
SLAPP FRI: Rana Ahmed har sendt Dagbladet dette bildet tatt kort etter at hennes far, midt på bildet i Palestina-skjerf, slapp ut av israelsk fengsel i 1979. Foto: Ukjent
De neste dagene faller bombene nærmere fetterens leilighet i Gaza.
Israel har beordret evakuering. På lydmeldingene som fetteren sender, høres summing av droner. I tillegg til strevet for å skaffe mat, prøver han – mer og mer desperat – å skaffe transport ut av byen. Det er vanskelig, for en overkommelig pris.
Dommen kommer
Situasjonen for familien i Gaza er kritisk. I Norge glemmer Nidals kusine nesten saken som står for lagmannsretten.
Men en dag kommer dommen.
De «røde», blant dem Nina Lillebo, kjennes skyldige til å betale ei bot på 16 000 kroner, slik de også ble i tingretten. For Rana Ahmed og de tre andre «grønne» aksjonistene, oppheves tingrettens frikjennende dom.
Forsvareren opplyser at hun vil anke dommen mot de «røde» til Høyesterett. Hvis anken ikke fører fram, vil trolig Rana Ahmed og de andre «grønnes» sak sendes til ny behandling i tingretten.
Krever møte: Jens er ikke der
– Drepes med skattepenger
Dermed kan det bli nye måneder, kanskje opptil et år, med venting.
– Joda, jeg er sint. Vi er ikke kriminelle, vi har bare sagt fra, sier Ahmed.
Det som frustrerer henne mer enn dommen, er at oljefondet ennå har aksjer i selskaper som ifølge FN bidrar til okkupasjonen – tross Aksjonsgruppas og andres protester.
– Jeg føler at Norge ikke tar hensyn til palestinere i Norge, særlig når vi vet at våre skattepenger bidrar til å drepe mitt folk.
– En del folk vil si at dere har forstyrret ordenen, og at folk ikke kom på jobb på grunn av aksjonene. Føler du noen gang dårlig samvittighet?
– Ikke i det hele tatt. Fordi verden burde stoppe for det som skjer i Palestina.
IKKE KRIMINELLE: – Joda, jeg er sint. Vi er ikke kriminelle, vi har bare sagt fra, sier Rana Ahmed. Foto: John Terje Pedersen/Dagbladet
Nytt «hjem»
Ahmed forteller at de på et foreldremøte på skolen nylig snakket om å dra til Tyskland for å minnes nazistenes jødeutryddelser.
– Det er veldig fint at vi lærer om hvordan jødene ble behandlet under annen verdenskrig. Men hvordan kan du vise så mye sympati for noe som skjedde for så lenge siden – og ikke for noe som skjer rett foran øynene dine, spør Rana Ahmed.
NYTT BOSTED: I dette teltet bor Nidal og familien hans nå. Foto: Privat
Kort før denne artikkelen var ferdig denne uka, snakket Dagbladet med henne igjen.
Hun fortalte at fetteren hennes, Nidal, og hans familie da hadde greid å komme seg til byen Deir al Balah sentralt på Gaza-stripa.
– De bor i telt. Han sier at de finner mat, men at alt er veldig dyrt, og at de står mye i vannkø. Men de klarer seg, sier Rana Ahmed – lykkelig over at det hittil har gått bra med Nidal og hans familie.
Oljefondets Israel-investeringer
Statens pensjonsfond utland, ofte kalt oljefondet, har de siste månedene fått mye kritikk for sine investeringer i Israel.
* Ved utgangen av 2024 eide oljefondet andeler i 65 israelske selskaper til en verdi av 22,2 milliarder kroner.
* 30. mai 2025: Finansdepartementet skriver til FN at de er trygge på at oljefondet ikke bidrar til Israels folkerettsbrudd på Gaza.
* 3. juni: Gruppen «Historikere for Palestina» skriver et debattinnlegg i Aftenposten hvor de påpeker at en rekke av fondets investeringer i Israel bryter med de etiske retningslinjene.
* 21. juni: Avisen FriFagbevegelse sender spørsmål til Finansdepartementet om fondets investeringer i Israel, særlig knyttet til tre navngitte selskaper. Artikkelen publiseres 2. juli.
* 30. juni: «Historikere for Palestina» sender en rapport til oljefondet og departementene om at en rekke investeringer i Israel bidrar til folkerettsbrudd. De navngir alle selskapene.
* 4. august: Aftenposten publiserer på kvelden en artikkel om fondets investeringer i selskapet Bet Shemesh Engines, som vedlikeholder Israels bombefly.
* 5. august. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sier til NRK at han er «veldig urolig» for fondets investeringer i Bet Shemesh. Finansminister Jens Stoltenberg sier at han vil be Norges Bank og Etikkrådet om en ny gjennomgang av Israel-investeringene.
* 11. august: Oljefondet offentliggjør at de har solgt seg ut av elleve israelske selskaper, inkludert Bet Shemesh. Stoltenberg sier det kan komme flere salg, inkludert ikke-israelske selskaper som er leverandører til det israelske militæret.
* 12. og 18. august: Oljefondet offentliggjør at det har solgt seg ut av ytterligere 16. israelske selskaper.
* 21. august: Stoltenberg svarer Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité om investeringene. Komiteen sender alle spørsmålene i retur og mener Stoltenberg ikke svarer ordentlig.
* 25. august: Norges Bank utelukker fem israelske banker og amerikanske Caterpillar fra oljefondet.
* 2. september: Stoltenberg svarer igjen på kontroll- og konstitusjonskomiteens spørsmål. Svarbrevet møtes igjen med krass kritikk, og flere tar til orde for en formell kontrollsak etter stortingsvalget.
Kilde: NTB
Vis mer
Vis mindre