I det evige hverdagsmaset, hvor tidsklemma er en realitet for mange, er det fort gjort å kaste en pizza i ovnen for en rask middag. 

Og når helga nærmer seg frister det kanskje å synke nedi sofaen med burger, fries og en milkshake. 

Den kveldskosen kan imidlertid være helseskadelig:

En ny britisk studie hevder nemlig at ett eneste fettrikt måltid kan svekke blodtilførselen til hjernen din – og dermed potensielt øke risikoen for slag og demens.

Skadelig 

Å ha fett i kosten er en viktig del av kostholdet vårt. Det gir oss en konsentrert energikilde, transporterer vitaminer og beskytter organene våre når det lagres i kroppen – samtidig som det holder oss varme. 

De to hovedtypene fett vi får i oss, er mettet og umettet fett, som skilles fra hverandre gjennom sin kjemiske sammensetning. 

Men disse fettstoffene har ulike virkninger på kroppen. 

Og selv om det er godt dokumentert at høyt innhold av mettet fett kan være skadelig for blodårene og hjertehelsa, viser den nye forskningen at effekten av de potensielle skadene også kan påvirke hjernen. 

Dette er mettet og umettet fett:

Mettet og umettet fett er samlebegrep for forskjellige mettede og umettede fettsyrer. Enumettede og flerumettede fettsyrer er umettet fett.

Umettet fett er sunnest og finnes i matvarer som:

  • Oljer (som i olivenolje, peanøttolje og solsikkeolje)
  • Avokado 
  • Nøtter (som valnøtter)
  • Fet fisk (som for eksempel laks)

Umettet fett bidrar til å senke kolesterolnivået i blodet, som er viktig for å forebygge åreforkalkning og hjerte- og karsykdommer.

Mettet fett finnes i mange matvarer, men i ulike mengde. Mest er det i:

  • Ost
  • Rødt kjøtt
  • Smør
  • Fløte
  • Flesk

Inndelingen kommer av fettsyrenes kjemiske struktur som gir fettsyrene ulike egenskaper, for eksempel: Mettetede fettsyrer er harde i kjøleskapstemperatur, mens umettede fettsyrer er mykt eller mer flytende.

Helsemyndighetene anbefaler å begrense inntaket av mettet fett, og heller spise mer umettet fett for å forebygge hjerte- og karsykdommer.

Kilde: Matprat, Mat for helsen, Helsedirektoratet og Nasjonalt råd for ernæring. 

Vis mer
Vis mindre

– Hvert måltid teller

I den ferske studien, som er publisert i tidsskriftet Science Direct, fikk deltakerne servert én såkalt «hjernebombe»: En milkshake med hele 1362 kalorier og 130 gram fett, hovedsakelig fra kremfløte. 

Fire timer seinere viste målinger at blodårene var stivere og hjernen dårligere rustet til å regulere blodtrykket – etter én kalori- og fettrik milkshake.

Effekten var tydeligst hos de eldste deltakerne, der hjernens tilførsel av blod – som leverer oksygen og glukose for å opprettholde normal funksjon – fungerte rundt ti prosent dårligere enn normalt. 

«HJERNEBOMBE»: Deltakerne i studien fikk servert en milkshake med 1362 kalorier og 130 gram fett. Illustrasjonsfoto: Sandor Mejias B / Shutterstock / NTB

Når en slik prosess svekkes, blir det vanskeligere å håndtere svingninger i blodtrykket, skriver The Journal of Cerebral Blood Flow & Metabolism.

Det kan føre til korte perioder med enten for lite eller for mye blod til hjernen – som over tid øker risikoen for å utvikle tilstander som slag og demens.

– Når det gjelder å beskytte hjernen, kan hvert måltid telle, sier Chris Marley og Damian Bailey ved Universitetet i South of Wales til Science Direct. 

De er forskerne bak den nye studien. 

Slår alarm: – Reagerer umiddelbart

Studien er liten og omfatter bare 41 menn mellom 18 og 80 år. Den sier verken noe om langtidsvirkninger eller hvordan kvinner påvirkes.

Likevel trekker forskerne fram at hjernen er særlig sårbar, og at gjentatte måltider med mye mettet fett over tid kan få følger.

– Det er et viktig funn, men vi kan ikke slå fast at én burger eller en milkshake gjør deg syk. Det vi ser, er at kroppen reagerer umiddelbart på store mengder mettet fett, sier forskerne.

Advarselen handler altså ikke om at én enkelt kosekveld ødelegger helsa, men at kroppen påvirkes akutt – og at vi tilbringer store deler av døgnet i en «etter-måltidstilstand» der slike effekter kan hope seg opp.

Slik ser det ut i Norge

Den nyeste nasjonale kostholdsundersøkelsen fra Helsedirektoratet viser at nordmenn får i seg mer mettet fett enn anbefalt.

Helsedirektoratet og de nordiske ernæringsrådene anbefaler at maksimalt ti prosent av energiinntaket bør komme fra mettet fett. I praksis ligger gjennomsnittsnordmannen på rundt 13 prosent. 

– Det er ikke total mengde fett vi spiser som er en utfordring i dag, men fordelingen av mettet og umettet fett, sier Astrid Nilsson til Dagbladet. 

Hun er seniorforsker ved Matforskningsinstituttet Nofima. 

– Det betyr at mange nordmenn inntar en passe mengde fett, men for mye mettet fett, forklarer hun.

KAN SKADE: Flesk, pølser og liknende kjøttretter kan ha mye mettet fett i seg. Nordmenn anbefales å ikke få i seg for mye mettet fett i løpet av en dag. Foto: NTB.

Nilsson sier at løsningen for å redusere inntaket ikke nødvendigvis er å fjerne fett fra maten, men å øke bevisstheten om hvilke produkter som inneholder mye og mindre mettet fett. Det kan gjøres ved å sjekke innholdsfortegnelsen på produktene du velger.

– En tommelfingerregel er at mettet fett har høyere smeltepunkt enn umettet fett: Det betyr at fett som er fast eller semifast ved romtemperatur har høyere innhold av mettet fett enn det som er flytende, fortsetter hun.

Seniorforskeren utdyper:

– Det betyr at naturlig fast fett, som smør, smult og kokosfett, har mer mettet fett enn flytende planteoljer og plantebaserte margariner. 

De norske fettrådene:

  • Helsedirektoratet og de nordiske ernæringsrådene anbefaler at maksimalt 10 prosent av det daglige energiinntaket bør komme fra mettet fett.

  • Den nyeste, nasjonale kostholdsundersøkelsen viser at nordmenn i snitt ligger på rundt 13 prosent, altså godt over anbefalt nivå.

  • De største kildene til mettet fett i det norske kostholdet er fete meieriprodukter som ost og fløte, samt smør og rødt kjøtt.

  • Helsedirektoratet råder til å velge planteoljer, flytende margarin og myk margarin i stedet for smør og hard margarin.

  • Det anbefales også å spise mer fisk, nøtter og frø, som inneholder umettede fettsyrer. Disse er forbundet med bedre hjerte- og hjernehelse.

Kilder: Helsedirektoratet / Dagbladet

Vis mer
Vis mindre

To enkle grep

Selv benytter Nilsson seg av to enkle grep for å redusere inntaket av mettet fett: 

  • Hun bruker en egnet planteolje til steking, og tilsetter en liten klatt smør mot slutten dersom hun ønsker smørsmak på det hun steker. 

– Slik øker jeg andel umettet fett i ferdig måltid uten at det går ut over smaken, kommenterer hun.

  • Hun spiser mer fisk, som er en god proteinkilde med høyt innhold av umettede fettsyrer.

– Animalsk fett i kjøtt og melk, samt produkter av disse, har relativt høy andel mettet fett – men også her er det et stort mangfold av produkter med ulik fettprodusent på markedet. Så en grei måte å redusere inntaket av mettet fett på, kan for noen være å gå over til et magrere meieriprodukt eller kjøttprodukt. 

FLERE UTBRUDD: Mattilsynet advarer om flere matvarer vi pleier å kose oss med i jula. Video: Embla Hjort-Larsen / NTB // Storyblocks.

Nilsson presiserer at behovet for regulering av inntak kommer helt an på hva du vanligvis spiser:

– Det er flest hverdager, så hva du spiser disse dagene, bidrar mest til ditt kosthold. 

Må undersøkes videre

«Hjernebombe»-milkshaken som ble servert i den britiske studien var et ekstremt tilfelle. De fleste får ikke i seg så mye mettet fett på én dag. 

Men mange nordmenn har allerede høyt energiinntak fra mettet fett i det daglige – noe som potensielt kan forsterke effektene forskerne bak studien advarer mot.

Forskerne påpeker imidlertid at det trengs mer forskning på området for å kunne si noe sikkert om langtidseffektene, og for å undersøke hvordan ulike grupper – blant annet kvinner – påvirkes av fettrike måltider.