Med de høye og stadig økende matprisene er det ikke så rart at mange tror Norge har butikker som virkelig skuffer inn penger for de rike eierne sine, slik som Reitan-familien og Johannson-familien.
Men en fersk analyse viser at kjeder i både Sverige og Danmark faktisk gir en enda bedre profitt.
– Lønnsomheten i Norge er ikke oppsiktsvekkende sammenlignet med andre land. Vi ser et tilsvarende bilde i Sverige og Danmark, sier Nordeas investeringsdirektør Robert Næss til Nettavisen.
Næss har nettopp gått igjennom lønnsomheten til flere av de største kjedene i Skandinavia.
Axfood på topp
Dagligvarekjedene selv snakker mye om de lave de har på varene de selger. Men det som er viktigst for lønnsomheten er avkastningen. Det vil si: Hvor mye får du igjen for hver hundrelapp du satser?
Setter du som forbruker sparepengene dine i banken kan du kanskje få fem prosent i rente, hvis du er heldig. Da får du fem kroner i avkastning på hundrelappen din hvert år.
En slik avkastning er småtteri når man sammenligner med den mest lønnsomme kjeden i Skandinavia, nemlig svenske Axfood. De står bak kjeder som Willys og Hemköp i Sverige. De har levert en gjennomsnittlig årlig avkastning på nesten 50 prosent siden 2017.
Les også: Matvarene som forsvinner nå: Toro, Tine, Tuborg, Mills, Gilde
Axfood er børsnotert og aksjen har hatt en svært god utvikling.
– Axfood har vært en drøm for aksjonærene. Siden børsnoteringen i 1997 har de gitt en samlet avkastning på 4500 prosent.
LØNNSOMT: Ifølge ivesteringsdirektør Robert Næss i Nordea er den gjennomsnittlige årlige avkastningen for eierne svært god.
Foto: Nina Lorvik (Nettavisen)
Til sammenligning har børsen som helhet bare steget 1000 prosent i samme periode.
– Det er rett og slett imponerende tall, sier Næss.
Danmark med solide resultater
I Danmark er bildet også sterkt. Salling Group, som eier Netto, Føtex og Bilka, har hatt en gjennomsnittlig årlig avkastning på 38 prosent.
– Salling har vært svært lønnsom over tid. De siste årene har tallene vært mer «normale», rundt 20 prosent. Men også det er solide resultater, sier Næss.
Også Rema-Reitan kan juble over gode tall i Danmark. Her har Rema 1000 en gjennomsnittlig årlig avkastning på hele 28 prosent. Det er sterkere enn tallene for Reitan Retail i Norge.
– Men her er det viktig å være obs på at de norske tallene inkluderer mer enn bare Rema 1000, sier Næss.
I Reitan Retail inngår også tall for 7-Eleven, Narvesen, Uno X og dessuten eiendom.
GOD AVKASTNING: Rema 1000 er en lavpris-utfordrer i Danmark, men tjener svært godt. Bildet er tatt i Hirtshals.
Foto: Erik Molland (Nettavisen)
Norge: Mer beskjedne tall
På hjemmebane har de største kjedene levert godt, men uten å skille seg dramatisk ut i nordisk sammenheng.
– Norgesgruppen har hatt en hyggelig avkastning på 17 prosent siden 2017. Reitan ligger i snitt på 23 prosent siden 2020, sier Næss.
– Men i disse tallene inngår også eiendom og en franchisemodell som påvirker tallene. De siste årene har de ligget omtrent på nivå med Norgesgruppen, sier Næss.
Les også: Her kriger dagligvaregigantene: – De har nok cash
Små marginer, store aktører
Til tross for de høye avkastningstallene mener Næss at dagligvarebransjen ikke er preget av fete marginer, men av stordriftsfordeler.
– Marginene er knøttsmå, men de store aktørene har fordeler i innkjøp, logistikk og markedsføring. Det gjør det svært vanskelig for små og nye aktører å bryte gjennom, sier han.
Les også: Stor pristest: Her betaler du dobbel pris
Han peker på Lidl som eksempel.
– Lidl vokser i Sverige, men de har fortsatt bare 6 prosent markedsandel etter mange år. Det sier litt om hvor tøft dette markedet er, sier Næss.
Et «naturlig monopol»
Samtidig som det er tøft for nye aktører å etablere seg er det svært lønnsomt for de som har klart å vokse seg store.
– Det å drive handelsvirksomhet kan betraktes som et «naturlig monopol». Når noen først har bygget ut kjeder med tusenvis av butikker, sterke innkjøpsavtaler og effektive logistikksystemer, er det nesten umulig for nye aktører å konkurrere på like vilkår. De store holder posisjonene sine, sier han.
– Dagligvare er en bransje med små marginer, men de store aktørene har muskler nok til å sikre seg lønnsomhet. Det er derfor vi ser at de samme kjedene dominerer, år etter år, oppsummerer Næss.