De som ønsker seg en omkamp, noe man vanligvis er gode på i nord, bør tenke seg om.

På oppdrag fra Forsvarsdepartementet har Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) utredet hvor instituttets satsing skal være i Nord-Norge. Satsingen er et ledd i det store forsvarsløftet og var en del av oppdraget fra regjeringen til FFI i 2024.

Regjeringen besluttet å etablere en teknologi- og kunnskapsintensiv satsing i Nord-Norge.

FFI har fra starten vurdert Tromsø som det mest aktuelle navet i en satsing i nord. Nå har de utredet saken, og leverte sin utvetydige anbefaling til regjeringen i juni i år.

— Vi anbefaler Tromsø fordi vi trenger å rekruttere høykompetente medarbeidere, som gjerne har doktorgrad, samtidig som byen har en rimelig nærhet til Forsvaret, sa administrerende direktører Kenneth Ruud ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) til Khrono.

I tillegg har FFI anbefalt en faglig profil for FFI Nord: sensorteknologi, droneteknologi, kommunikasjonsteknologi og satellittoppskyting føres opp som eksempler på teknologiske løsninger som skal utvikles av FFI Nord.

Målet er å få økt situasjonsforståelse for Forsvaret og allierte i arktiske strøk. Nyhetsbildet, med hybride droneangrep i Danmark og Polen, viser at det haster å få på plass ordentlig satsing på drone- og sensorteknologi i arktiske strøk.

Det er i nord vi er mest sårbare, og det er i nord vi trenger nyvinninger for overvåkning av store havområder.

Det er klokkeklart at Tromsø kan bidra til dette med flere fagmiljøer som kan kobles til FFI Nord. UiT er klart til samarbeid. Rektor ved universitetet, Dag Rune Olsen, ser ingen konkurranse ved etableringen.

Tvert imot, han ønsker ringvirkningene velkommen. UiT utdanner i dag mange innen realfag og teknologi som finner seg jobb et annet sted i landet. Å beholde disse kandidatene i nord er selvsagt å foretrekke.

I tillegg har storbedriften KSAT, som fokuserer på jordobservasjon og satellitter, et fagmiljø som kan vokse og bidra til styrking av forsvaret i arktiske strøk.

I tillegg vokser det frem mindre gründermiljøer innen teknologifeltet, som har spennende kompetanse og produkter som kan bidra til forsvaret. De trenger et enda sterkere fagmiljø i Tromsø.

NORCE, både i Tromsø og nasjonalt, driver også på med drone- og sensorteknologi. Derfra har det vært dempet mottagelse for FFI Nord, som har blitt oppfattet som en konkurranse om de gode hodene. Det er det ingen grunn til å henge seg opp i.

Det meste tyder på at flere teknologihoder vil trekkes til sterkere fagmiljøer i nord. Det er nok til alle i den store satsingen på forsvar i Norge.

Disse miljøene kan samlet utgjøre en formidabel forskjell for Norges forsvarsevne, der droneteknologi og overvåkning av nordområdene er av sentral betydning.

FFI ønsker å etablere en enhet i Tromsø med 40 årsverk, mange i høyteknologiske fagfelt. Det vil innebære flere hundre millioner kroner i investeringer over en 12 års periode.

Og kan få store ringvirkninger på innovasjon og utvikling av industri i hele landsdelen.

Dette kan ikke Nord-Norge skusle bort i meningsløs kjekling. Ingen andre steder i landsdelen er egnet til dette. Det er også klokt at FFI peker på en egen tilstedeværelse på Andøya og drone- og satellittilmiljøet der.

Det peker seg ut en viktig og robust triangel på forskning, utvikling og innovasjon i forsvarssektoren i nord – der overvåkning av arktiske områder er av enorm verdi for norsk forsvarsevne.

Tromsø pekes på som navet av FFI i flere utredninger. Så ofte er dette kommunisert det siste året, at det nesten ikke registreres som nyhet lengre når nye dokumenter legges på forsvarsministerens bord.

Men sommerens utredning er avgjørende.

Den er en helhetsutredning der flere alternativer vurderes. Det bør være den siste utredningen det er behov for. Forsvarsminister Tore O. Sandvik må få opp farta og sette hjulene i gang for å gi klarsignal for Tromsø som lokaliseringen av FFI Nord.

Går det slik FFI anbefaler vil det i 2036 stå ferdig en fullt utbygd avdeling i Tromsø. Men da må man starte nå.

Det haster.