Fana – Gjerpen 32-23: – Jeg ammer, og så er jeg ikke klar for å sove borte fra ham en hel natt. Det klarer ikke mammahjertet mitt. Da blir det til at Oskar må være med, sier Davidsen.
Onsdag kveld var hun med på å beseire Gjerpen 32–23 i Fana Arena. Ikke så verst for en 32-åring som ble mor for under et halvår siden.
Lille Oskar på fem og en halv måned er et kjent ansikt i Fana Arena allerede – og spesielt innad i laget. Han har nemlig fått bli med i lagbussen på borteturene også.
Slik må det bli når Davidsen er fast bestemt på å kombinere livet som toppidrettsutøver med livet som mamma.
Comeback etter fire måneder
Davidsen flyttet hjem igjen i år. Ikke helt til Holsnøy hvor hun er oppvokst, men i alle fall til Norge. Håndballkeeperen har spilt for både Thüringer i Tyskland og CSM Bucuresti i Romania i det store utlandet, men i vår signerte den tidligere Tertnes-keeperen for Fana.
8. april ble hun mamma.
19. august spilte hun første kamp igjen.
– Jeg er jo ikke fornøyd med meg selv. Jeg er perfeksjonist, så jeg ser mye som skal bli bedre. Det er tøft å komme seg tilbake, og jeg er innstilt på at det kommer til å ta tid. Kroppen kjennes veldig grei, men den er jo forandret. Det er lett å tenke at man kan klare det samme som før, og kanskje man kan det, men det vil ta tid, sier Davidsen til BA.
Etter kampen bærer det rett i garderoben for å gi Oskar det han trenger.
Foto: RUNE JOHANSEN
Rett etter kamp løp hun for å finne sønnen hennes.
Håndballkamper har en tendens til å være god lyd i, med både musikk, roping og trommer – så under kamp gjemmer Oskar og pappa Øyvind Sæbø seg gjerne i mer stille rom.
– Han har vært på alle kampene hennes til nå. Vi satt i et mørkt rom og håpte på at han skulle sove, men nei da, sier Sæbø.
Lille Oskar er lys våken og i strålende humør når BA møter ham. Og alle som går forbi hilser på den blide gutten – de vet godt hvem han er nå.
Ekstra husarbeid for Øyvind
Det har på ingen måte vært noen ordinær mammaperm for Davidsen. Hun brukte mødrekvoten, men var altså raskt tilbake på jobb. Hele tiden har hun holdt seg aktiv, for å kunne klare å returnere til toppidretten.
– Jeg spilte håndball til jeg var gravid i uke elleve, men har trent hele svangerskapet. Og så begynte jeg rolig med trening fire uker etter fødsel, forklarer hun.
Men selv om idretten tar en stor del av livet hennes og bestemmer hvordan hun må legge opp dagene sine, er det ikke det viktigste.
Keeper Marie Davidsen har hatt en lang og innholdsrik karriere. Nå har hun kommer hjem til Bergen.
Foto: RUNE JOHANSEN
– Oskar er det viktigste. Jeg tok det rolig etter fødselen fordi jeg ville nyte tiden med ham. Ikke stresse, men tillate meg å være i babyboblen. Det er ikke en tid du får igjen, sier hun.
Davidsen lener seg også på Sæbø. Hun hadde ikke kunnet vært toppidrettsutøver akkurat nå om det ikke var for ham.
– Det er litt tyngre å spille nå, for jeg får ikke restituert meg på samme måte som før. Men Øyvind sin hjelp er uvurderlig.
– Hva gjør du da?
– Jeg tar nattskiftene med Oskar, og så tar jeg i noen ekstra tak hjemme, sier Sæbø og smiler.