Droneekspert mener norske myndigheter har for slappe krav til sikkerhet mot droner, og at det særlig svikter på to sentrale områder. 

SABOTASJEUTSATT: På Edvard Grieg-feltet i Nordsjøen, vest for Stavanger, har Aker BP tatt i bruk kinesiske droner til å inspisere installasjoner, som gjør dem sårbare for kinesisk etterretning. Bildet er tatt i forbindelse med den offisielle åpningen av feltet i 2016. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

– Den norske staten forstår overhodet ikke dronetrusselen vi står overfor, sier Nils Håheim-Saers til Dagbladet.

Han er overingeniør i dronegruppa ved forskningsinstituttet Norce, og bekymret over Norges droneberedskap.

Den siste uka er det meldt om droneobservasjoner ved flere flyplasser, forsvarsanlegg og oljeinstallasjoner. At det ikke er avklart hvorvidt det faktisk har vært droner på disse stedene, mener han bekrefter at det ikke stilles høye nok krav til beredskap.

Overingeniøren peker på to områder der han mener det svikter:

  • Det må stilles høyere krav til eiere av kritisk infrastruktur.
  • Politiet er ikke dimensjonert for å håndtere denne typen kriminalitet.

Kinesiske droner på norsk sokkel

Spesielt det første tar fra ham nattesøvnen.

– Objektseiere bør være i stand til å oppdage og identifisere droner, og støtte politiet i å finne ut hvem som står bak. Det må stilles krav til at de gjør seg i stand til dette gjennom egne investeringer, sier Håheim-Saers.

Det beste eksempelet på manglende krav til selskapene som eier og drifter kritisk infrastruktur, mener han er bruk av kinesiske droner til overvåking og inspeksjon i olje- og gassnæringen, omtalt av nettstedet  Montel News i sommer.

Aker Solutions har selv vist fram sitt kinesiske dronesystem, nylig tatt i bruk av Aker BP ved Edvard Grieg-plattformen i Nordsjøen:

KINESISK DRONE: Aker Solutions publiserte i sommer dette bildet i en nettsak om selskapets nye autonome dronesystem. Ifølge drone-ekspert Nils Håheim-Saers er dronen og boksen på bildet produsert av det kinesiske selskapet DJI.

Problemet med det, er at et kinesisk selskap sitter på krypteringsnøkkelen for radiotrafikken mellom boksen og dronen på bildet. Hvis de vil, kan kinesiske myndigheter vri om nøkkelen, se alt dronen ser og har sett, og til og med overta styringen av den.

– Dette har ingenting å gjøre som sikkerhetsverktøy for kritisk infrastruktur. Vi har aktivt bygget inn en sårbarhet som gjør at Kina, Russlands beste venn, kan bruke slike droner til det de ønsker, sier Håheim-Saers.

Nils Håheim-Saers

Nils Håheim-Saers
Nils
Håheim-Saers

Overingeniør i dronegruppa ved forskningsinstituttet Norce

Dagbladet har spurt Aker BP om de vil kommentere saken. Henvendelsen er onsdag kveld ikke besvart.

PST vurderer det som sannsynlig at russisk etterretning vil prøve å utføre sabotasjesaksjoner mot mål i Norge i år, og har trukket fram norskeid energiinfrastruktur som et mulig mål. Norge vurderes også som et etterretningsmål for Kina. 

Etter eksplosjonene på gassrørene Nord Stream 1 og 2 høsten 2022 ble Equinor, landets største operatør av olje- og gassanlegg, og Gassco, som driver det norske rørledningssystemet, underlagt sikkerhetsloven. Det ga selskapene økt ansvar for objektsikring.

Avinor, som drifter landets flyplasser, er også underlagt sikkerhetsloven. De siste åra har de tatt i bruk et dronedetekteringssystem ved Gardermoen og flere andre flyplasser, men det har tilsynelatende ikke bidratt til å bekrefte eller avkrefte den siste ukas mulige observasjoner ved flere flyplasser.

Vil ha «dronemur»

Stortinget behandlet i mai et forslag om å forby statlige virksomheter å bruke kinesiske droner. Et solid flertall stemte nei, etter en rask snuoperasjon i transportkomiteen. Politiet er blant de statlige aktørene som bruker kinesiske droner.

– Politiet er veldig bevisst på problemstillingen, og hva disse dronene kan brukes til og ikke, sier Håheim-Saers, som seinest i sommer kritiserte politiets bruk av slike droner ved grensa til Russland

Politiet er i ferd med å trappe opp sitt antidronearbeid, men melder at de mangler ressurser til å håndtere utfordringene som dagens sikkerhetssitusjon medfører. I fredstid er det politiet som har ansvar for å håndtere sammensatte trusler mot kritisk infrastruktur og samfunnsfunksjoner – som droner og cyberangrep.

– Dette er viktig, fordi hvis du ikke får tatt de som står bak, finner du heller ikke ut om det er guttestreker, skurkestreker eller en stat som står bak, sier Håheim-Saers. 

STENGT: 100 fly ble innstilt og forsinket etter at flere droner ble observert rundt København lufthavn mandag kveld. En video publisert i sosiale medier skal vise en av dronene som førte til stengingen.

Mens ingenting er avklart her til lands, mener dansk politi å ha opplysninger som tyder på at «en kompetent aktør» står bak droner som nylig er observert ved danske flyplasser. Tirsdag ble det kjent at norsk forsvar og politi sender personell og utstyr for å bistå danskene.

– Det er bra. Da vil de kunne lære av danskene. Det finnes veldig flinke folk i politiet som jobber med dette, som også kan bidra med kunnskap. De må styrkes, sier Håheim-Saers. 

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen tok tirsdag til orde for å skape en «dronemur» mot Russland, i samarbeid med Nato. Forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) har bekreftet at regjeringen ønsker at Norge skal bli med på dette.