Opposisjonen vet at dette er et sårt punkt for Arbeiderpartiet og Gunnar Wilhelmsen. Ap ble som kjent motvillig med på skrotingen av parlamentarismen i 2015. Parlamentarisme innebærer at et politisk kommuneråd tar over styringen av administrasjonen.
Det er en slik politisk styring av administrative prioriteringer som Ap har ønsket i flere saker der politiske signaler har blitt overprøvd av administrasjonen.
Dagens formannskapsmodell gir ikke politikerne nok makt.
Der er Ap mer på linje med opposisjonen, som ønsker parlamentarismen tilbake. Men Ap styrer sammen med flere partier som har insistert på at formannskapsmodellen måtte skrotes i 2015.
De kommer ikke til å snu frem mot 2027, som er den første muligheten til å gjeninnføre parlamentarismen. Det vet opposisjonen godt.
Opposisjonen ønsker å få opp denne debatten, fordi debatten i seg selv vil vise hvor stor splittelsen er mellom Ap og samarbeidspartiene.
Gjeninnføring av parlamentarismen vil kreve et to tredjedels flertall i kommunestyret, noe som kan bli en utfordring for opposisjonen ved neste korsvei.
På den andre siden kreves det bare alminnelig flertall for å avskaffe den igjen, noe som tyder på en urolig fremtid der vekslende flertall kan finne på å avskaffe og innføre parlamentarisme i hytt og vær.
Administrasjonen i Tromsø har nemlig vært gjennom innføring og avskaffelse av parlamentarisme på relativt kort tid. Det er både kostbart og fører til at ressurser blir låst i denne prosessen.
Å be dem om å gjennomføre en ny omstilling, på toppen av den omstillingen som må skje på grunn av dårlig økonomi, kan gjøre administrasjonen mindre effektiv.
Samtidig er det trolig ingen vei utenom. Man kan gjerne si at opposisjonen terger Gunnar. Men de har rett: Parlamentarismen bør gjeninnføres.
Slik det er nå, kan politikere bare peke på en administrasjon og gjøre den til en syndebukk, i saker der det de selv som bør stilles til ansvar.