(Nordnorskdebatt): Bodø/Glimt har hatt en voldsom suksess de siste årene, og erklærer seg selv som Norges stolthet. Det er svært få som deler denne oppfatningen utover Bodø bys egne grenser. Når man i Nordlys trykker kvalmende panegyriske artikler fra avisa Nordland om hvor fantastisk alle synes Glimt er, representerer dette et syn fra innerst i navleloen på Aspmyra.
Det er naturlig at en liten by fokuserer på det som for tiden går bra, men at man så til de grader ikke har noe gjenklang i landet forøvrig er uvanlig. Klubben har vært heldig, og brukt flaksen sin godt. De sitter på en enorm pengekisteog kan handle seg til storhet – og seire bringer støtte. Mange kunne vært imponert over det Glimt har klart, men det er kun høflig annerkjennelse å finne utover bodøværingene sin egen nesegruse beundring.
Årsaken til dette kan man finne i den måten Bodø-Glimt som klubb og Bodø som by har valgt å opptre på. Ingen liker dårlige tapere, men vel så irriterende er dårlige vinnere. Man gleder seg ikke primært over egen seier men godter seg over at andre taper. I supportermiljøet i Bodø snakkes det ikke om andre- og tredjeplass men om første- og andre taperplass – et lite sjarmerende tankesett.
En grasiøs vinner vil kunne tillegge andre noe positivt, og også ha et realistisk bilde av egen situasjon når tilfeldighetene gjør at man vinner en kamp på dommerfeil. I Glimt får Kjetil Knutsen raseriutbrudd når dommeravgjørelser ikke går deres vei.
Foto: Privat
At Eliteserien og cupen skal legges om fordi det ikke passer Glimt å spille når det passer for andre er en stadig kilde til irritasjon. For de andre klubbene fordi man må legge om på reiser og datoer for å tekkes Glimt sitt kampprogram, og for Kjetil Knutsen som vel helst hadde sett at man bare ga seriegullet direkte til dem for å slippe all denne unødvendige reisingen.
Det er ikke nok å vinne, man må i tillegg gjøre sitt beste for å ødelegge for andre. Glimt har hentet flere spillere fra TIL en fra noen andre klubber i Eliteserien – det er ikke tilfeldig, og det er ikke fordi det ikke finnes fotballspillere med talent sør for Narvik. Aggressive oppkjøp på grensen av det som er lovlig har blitt deres varemerke – spør Viking-supporterne om de tror på at Sondre Aukland startet samtalene med Glimt 08.00 1. juli, som var det første tidspunktet de hadde lov til å ta kontakt. Samme formiddag ble han lansert som Glimt spiller.
Ledelsen i Glimt sin supporterklubb brukte to helsider på å forklare at Glimt ikke er en kjøpeklubb. Samtidig står Patric Berg som enslig gallionsfigur som egenprodusert spiller. Han vil måtte holde seg på beina med ispinner og gaffatape for at man fortsatt skal kunne hevde dette.
For tiden er det flere fra TIL i A-laget til Glimt enn de som man har avlet fram hjemme. Man må selvsagt kjøpe så mange spillere som man vil, og alle klubber gjør det. Men for en bodøgutt som går på akademiet til Glimt må det være trist å vite at hvis han skal kunne ha håp om å spille på A- laget så må han straks ta flytting nordover.