Denne uka har det vært spektakulært nordlys i store deler av landet. Også på Helgeland har det vært en voldsom aktivitet på himmelen.

Lysfenomenet oppstår når ladde partikler fra sola treffer jordas magnetfelt og kolliderer med gasser høyt oppe i atmosfæren.

Hvert ellevte år gjennomgår sola en periode med høy aktivitet, som kalles solmaksimum, og i 2025 er aktiviteten på topp. Men den høye solaktiviteten skaper ikke bare flotte lys, den kan også skape problemer, uttaler Sintef-forsker Kristian Solheim Thinn til Nrk.

En kraftig solstorm kan påvirke kraftnettet. Selv om solstormer ikke ennå har rammet Norge, har strømmnettet andre steder i verden blitt slått ut. I 2003 mistet rundt 50.000 husstander i Malmö strømmen grunnet solstormer, og i 1989 rammet solstormer storforsyningen til Quebec. Det førte til at seks millioner innbyggere var uten strøm i ni timer.

VAKKERT MEN FARLIG: Nordlyset er vakkert å se på, men det kan også gjøre store skader.
Foto: Tor Espen Forsmo

Nordlyset i nordisk mytologi

Nordlyset (Aurora Borealis) har vært en kilde til mystikk og ærefrykt for folk i nordområdene i århundrer, og har gitt opphav til svært forskjellige myter og sagn, ofte delt mellom ærefrykt og frykt.

1. Norrøn Mytologi og Vikingene (Ærefrykt)

I den norrøne kulturen ble nordlyset ofte tolket som et majestetisk og ærefullt tegn:

  • Valkyrienes Brynje: Den mest utbredte norrøne forestillingen er at nordlyset er gjenskinnet fra rustningene og skjoldene til valkyriene – Odins kvinnelige krigere. Valkyriene red over himmelen for å eskortere falne, modige krigere til Valhall (Odins hall i Åsgard).

  • Bifrost: Noen sagn hevder at nordlyset rett og slett var den glødende regnbuebroen Bifrost, som knyttet sammen gudenes rike (Åsgard) og menneskenes verden (Midgard).

  • De Dødes Åndedrett: Enkelte tolkninger mente at lysene var åndedrettet fra modige soldater som hadde falt i kamp.

2. Samisk Mytologi (Frykt og Respekt)

I samisk tradisjon, hvor nordlyset kalles «Guovssahas» (det hørbare lyset), var fenomenet omgitt av stor respekt og frykt:

  • Sjelene til de Døde: Nordlyset ble ofte sett på som sjelene til de avdøde.

  • Farlig Naturkraft: Det ble betraktet som en levende og farlig naturkraft som måtte respekteres. En vanlig overtro var at man ikke måtte rope, plystre, vinke eller erte nordlyset. Å tiltrekke seg lysets oppmerksomhet kunne være fatalt; sagn forteller at det kunne strekke seg ned og kappe hodet av deg eller ta deg med opp til himmelen.

  • Advarsel og Omen: Det ble ofte sett på som et dårlig varsel. Noen steder trodde samene det var lyden av forfedrenes sjeler som knitret.

3. Finsk og Andre Nordiske Sagn

  • Ildreven (Revontulet): I Finland er nordlyset kjent som «Revontulet» (direkte oversatt til «ildrev»). Myten sier at en mytisk polarrev løper så raskt over snøen at halen feier mot fjellene og skaper gnister som lyser opp himmelen.

  • Fiskelykke (Sverige): Svenske fiskere tolket noen ganger nordlyset som refleksjoner fra store stimer med sild som svømte i nærheten, og anså det derfor som et lykketegn og løfte om en god fangst.

  • De Dansende Jomfruer (Norge/Vestlandet): Et sagn fra Norge sa at nordlyset var sjelene til eldre, ugifte kvinner som danset og viftet med hvite votter på himmelen.

Kilde: Google Gemini

Risikoanalyser

Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB) har gjennomført risikoanalyser i 2011 og i 2019, der de vurderte konsekvensene av en 100-års solstorm for Norge.

– En kraftig solstorm vil påvirke kraftsystemet og satellitter, og i verste fall medføre strømbrudd i store områder og skape problemer for navigasjon, posisjonering, nøyaktig tid og kommunikasjon, heter det blant annet i analysen.

I 1859 inntraff det som regnes som den kraftigste som er registrert på jorda. Astronomen Richard Carrington observerte et kraftig solutbrudd, og stormen var så voldsom at den førte til et spektakulært nordlys som var synlig helt ned til Karibien og Roma.

– Slo ut telegrafsystemer

Carrington-stormen slo ut telegrafsystemer over hele Europa og Nord-Amerika og telegraflinjene ble overbelastet av de geomagnetiske strømmene, noe som forårsaket gnister og i noen tilfeller brann i utstyret.

Hendelsen demonstrerte solas potensial til å påvirke menneskelig teknologi, selv om samfunnets avhengighet av elektrisk infrastruktur var minimal sammenlignet med i dag.

I 2012 ble det observert en ny og svært kraftig eksplosjon på sola. Forskere konkluderte den gang med at solstormen var like kraftig som stormen i 1958, men stormen i 2012 bommet heldigvis på planeten vår.

Det er etablert et senter ved Universitetet i Tromsø (UiT) som varsler om romvær, Norwegian Centre for Space Weather (NOSWE). Denne enheten er tenkt å bli en del av en nasjonal døgnåpen romværvarslingstjeneste, etablert i samarbeid med Meteorologisk institutt og Kartverket, for å gi varsler til samfunnsviktige aktører og for å sikre samfunnssikkerheten i Norge.