Kort fortalt

Freia-fabrikken i Oslo produserer tonnevis av sjokolade, inkludert ikoniske Kvikk Lunsj. 

Den nye varianten, Kvikk Lunsj i biter, har blitt godt mottatt av forbrukerne og er en bestselger i dagligvarekjedene.

Kvikk Lunsj har beholdt samme format i nesten 90 år, og merkevaresjefen forventer at den vil bestå i mange år framover.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av DinSide.

Vis mer
Vis mindre

RODELØKKA/OSLO (Dagbladet): Duften av fersk, varm sjokolade breier seg over området, lenge før man setter foten innenfor fabrikkbygningens fire vegger. 

Det finnes verken sjokoladeelver eller -fosser som i eventyrfiguren Willy Wonkas sjokoladefabrikk her inne, men det produseres likevel tonnevis av søtsaker til godteskåler over hele landet.

– Du kunne nok ha badet i sjokolade om du ville da, spøker logistikksjef Børre Aamold. 

Plate etter plate suser på rullebåndene forbi den hvitkledde mannen. 

SUSER FORBI: 200 gram med nystøpt sjokolade forsvinner én etter én, raskere enn øyet kan følge, før de pakkes inn i det velkjente, gule papiret. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet

DinSide har fått bli med inn i Freia-fabrikken der det har blitt laget sjokolade helt siden 1889. 

Produksjonsbyggene er omkranset av travelt byliv, og ligger på Rodeløkka midt i hovedstaden. Den eneste av sitt slag igjen innenfor Ring 2, i et område hvor det tidligere bugnet av fabrikker som denne. 

Maskinene dirrer så høyt at du bør ha propper i ørene når du beveger deg rundt i den store produksjonshallen. Sånn er det når alt fra Non Stop og Firkløver, til M og Melkerull skal rekke fram til nordmenn før helga. 

– Det er rimelig god fart her, utbryter logistikksjefen i det han passerer hjørnet med Melkesjokolade-plater. 

Fra mandag til fredag kveld rulles det ut rundt 75 tonn av disse døgnet rundt.

FABRIKK: Midt på Rodeløkka i Oslo ligger sjokoladefabrikken til Freia. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet

Opp mot 500 i minuttet

Likevel er det én søtsak som virkelig ser ut til å ha «hovedrollen» i denne etasjen. Veggene inne i den store produksjonshallen er malt i en kombinasjon av farger med rødt, gult og grønt som enhver nordmann umiddelbart kan kjenne igjen. 

I nesten 90 år har Kvikk Lunsjen for mange vært synonymt med barndom, friluftsliv og norsk identitet. Freia produserer faktisk flere stykker av disse små barene i året, enn melkesjokoladen. 

POPULÆR: Over 60 millioner Kvikk Lunsj sendes ut fra Freia-fabrikken årlig. I snitt spiser vi rundt elleve hver. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet

Selv om hovedsesongen for sjokoladen er påsken, er det høy produksjon også nå som høstferien pågår i store deler av landet. 

– Det var ikke sånn før, men nå er det en tursjokolade både om våren, sommeren og høsten. Og særlig nå før ferien, er produksjonen ganske høy, forklarer logistikksjefen. 

Turtallet dirrer på skjermen ovenfor rullebåndet. Maks kan de ligge på 500 sjokolader i minuttet på Kvikk Lunsj-linja. 

– Frisk og fin. Glinsende sjokolade rett ut fra anlegget, sier han fornøyd i det en ny ladning av sjokoladebaren kommer rullende. 

Nordmenns sjokolade-spisevaner

  • Nordmenn spiser i snitt rundt 9,5 kilo sjokolade i året. 
  • Det gjør oss til et av de landene i verden hvor de spises mest av den brune fristelsen. 
  • Sammenlignet med Kina, spises det omtrent 100 ganger mer sjokolade her til lands. 
  • Forbruket har vært stabilt de siste årene. 

Kilde: ungforskning.no

Vis mer
Vis mindre

Aamold selv er en av flere som har jobbet i fabrikken i en mannsalder. I hele 37 år har han vært omringet av de ulike søtsakene til sjokoladeprodusenten. 

Hver eneste dag smaker han på minst én Kvikk Lunsj, for å sikre seg at hele Norges tursjokolade er som den skal. 

– Den må være perfekt, med mye sjokolade og den rette mengden kjeks, smiler han. 

KONTROLL: Børre Aamold er logistikksjef hos Freia, og har jobbet i fabrikken i en mannsalder. Han kjenner søtsakene inn og ut. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet

Dette visste du ikke 

Hele sammensettingen av de fire sjokoladedekkede kjeksstavene skjer inne i produksjonshallen. Kjeksen sendes opp i etasjen over, hvor plata blir støpt, før det kommer ned igjen i kjølekanalen, og det ferdige produktet blir støpt og sendes ut på rullebåndet. 

Idet sjokoladen kommer susende forbi, står teamleder på linja som lager Kvikk Lunsj, Anne Linn Liu, klar og trekker ut én etter én bar. 

– Vi kvalitetssjekker produktet for å sikre at det har riktig mengde sjokolade, vekt og sjekker at det ikke er noen problemer med den, forklarer Aamold fra andre sida mens kollegaen holder på. 

Og det de gjør med den delen som ikke er perfekt – for eksempel om det mangler en stav – er det kanskje ikke så mange som er klar over. 

Ødelagt Kvikk Lunsj blir nemlig gjenbrukt mellom lagene i nye barer. 

– Av og til skjer det jo at sjokoladene knekker, får for lite sjokolade eller mangler én av de fire fingrene. Men selv om utseendet ikke stemmer, kan smaken være like god. Da smelter vi sjokoladen på nytt og bruker den som fyll mellom kjeksen i andre barer som sendes ut til forbrukerne, sier Sandra Garcia Gabrielsen. 

Hun er merkevaresjef for Kvikk Lunsj, og møter oss i ansattkantina i Freia-fabrikken. Pauserommet som er kledd med ekte malerier fra Munch, er fredet, og ble laget for at de ansatte skulle få visuelt pene omgivelser å spise i.

På det meste møttes opp mot 1500 arbeidere her mellom skiftene. 

FREDET: Munch-maleriene i Freia-salen ble opprinnelig laget til etter ønske fra Freias grunnlegger Johan Throne Holst, til kvinnene sin spisesal, den gang den var delt. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet

I dag har automatiseringen i fabrikken gjort at færre trengs på gulvet, men fremdeles produseres det like mye sjokolade som før, kan kommunikasjonssjef i Mondelez som eier Freia, Øyvind Olufsen, opplyse.  

Totalt er de rundt 270 ansatte fra både produksjon og kontor, som møtes i det ærverdige rommet i løpet av dagen.

– Uavhengig av rolle, har alle den samme stoltheten. Det er skrekkblandet fryd å jobbe med noe som «folket eier», og spesielt Kvikk Lunsj for meg. Det er jo en nasjonalskatt, mener Gabrielsen. 

Vekker oppsikt i utlandet 

Den norske favoritten har også vakt oppsikt utenfor landets grenser. Nylig trakk BBC fram det de – på godt engelsk – omtaler som «the trip chocolate».

– Det er kult at det er noen utenfra som ser denne sjokoladen, og tenker på det som typisk norsk, sier Gabrielsen, som selv ble intervjuet av kanalen. 

BBC beskriver den også som «den kontroversielle søtsaken som gir nordmenn næring», og pekte på flere kontroverser rundt produktet.

KJØLESKAPET, ELLER?: Her får du svaret på om du bør oppbevare sjokoladen i kjøleskapet, eller i romtemperatur. Video: Embla Hjort-Larsen / Storyblocks.

Klassikeren har nemlig flere ganger fått kritikk for å være en kopi av KitKat, særlig fra produsenten Nestlé.

Den britiske sjokoladen er nærmest identisk, med fire sjokoladedekkede kjeksfingre, men ble lansert to år før den norske varianten som kom i 1937. 

Gjennom årene har det vært en lang rettsrunde der Nestlé har kjempet for at de fire stripene skal være et varemerke for KitKat, men i 2018 avgjorde EU-domstolen at den ikke kan ha enerett på sjokoladeformen. 

NORSK SYMBOL: Sandra Garcia Gabrielsen er merkevaresjef for Kvikk Lunsj i Freia, og mener hun jobber med et av de tydligste symbolene på det typisk norske. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet

Derfor er og får Kvikk Lunsj fremdeles være slik vi kjenner den.

Bare et par ganger tidligere har sjokoladen vært prøvd i andre varianter – blant annet midlertidige smaker som appelsin og blåbær, og en tykkere bar, ifølge Gabrielsen.

Ellers har tursjokoladen, slik vi kjenner den i dag, vært uendret i nærmere 90 år.

Men for første gang har produsenten lansert en ny variant som ikke skal være en såkalt «begrenset opplag»-vare – Kvikk Lunsj i biter. 

De små kulene er imidlertid ikke å skimte på rullebåndene i Oslo-fabrikken. 

– Vi har ikke teknologien til det her, så den produseres eksternt. Men det er Kvikk Lunsj, med samme Freia-masse, og melk fra norske kuer, bare i et annet format, forteller Gabrielsen. 

Nettopp det er sentralt i sjokolademerkets produksjon. 

– Freia bruker 2,5 prosent av all melk som blir produsert i Norge i året. I snitt er det 170 gårder som produserer for oss, forklarer kommunikasjonssjef Olufsen. 

STOR PRODUKSJON: I Freia-fabrikken er det flere etasjer med produksjonshaller for de ulike sortene. Her er operatør Sohail Yousaf med melkesjokolade-linja.Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet

Rives vekk hos dagligvarekjedene

Selv om nordmenn har vært trofast til den tradisjonsrike sjokkisen, ser ikke den nye varianten ut til å skremme. 

– Vi ser at forbrukerne har tatt det nye formatet godt imot, sier merkevaresjefen. 

Det tyder også salget hos dagligvarekjedene på. Både hos Rema, Coop og NorgesGruppens butikker har kundene omfavnet den nye varianten, opplyser alle til DinSide. 

– Kvikk Lunsj i biter har blitt en av bestselgerne innenfor sin kategori de siste tre ukene, sier kommunikasjonssjef i Rema, Hege Rognlien. 

Også i sosiale medier, særlig TikTok, florerer det av videoer hvor folk tester nyheten. 

TAR AV: Den nye varianten tursjokolade ble lansert under høstens såkalte «lanseringsvindu», og den har allerede blitt en snakkis på TikTok. Foto: Skjermdump via TikTok

Gabrielsen utelukker heller ikke at nordmenn kan forvente seg flere nye former av tursjokoladen. 

– Du skal aldri si aldri. Men vi ser jo at det er kjerneproduktet forbrukerne alltid faller tilbake til.

Gjennom åra har det flere ganger blitt furore når ulike sjokoladesorter har forsvunnet fra butikkhyllene. Blant annet da Lohengrin ble tatt ut i 2019 samlet sjokoladeelskere seg i Facebook-grupper for å få den tilbake. 

Den ikoniske tursjokoladen er merkevaresjefen derimot trygg på at vil bestå.

– Den fyller snart 90 år, og kommer nok til å være her i hvert fall 90 til, sier hun med latter.