– Havet gir og havet tar.
Janne Marita Jakobsen har den samme innstillingen som mange i Lofoten har. Men for henne har havet tatt mest.
Broren og morfaren hennes døde begge i Nappstraumen, med flere tiårs mellomrom.
– Jeg klarer ikke å se ned i havet. Jeg har helt skrekken for det, sier hun til Dagbladet.
Store trålere har sunket til bunns. Trailere har veltet på ferja. Alt på grunn av den sterke og uforutsigbare strømmen. På 70-tallet sank en vesttysk bergingsbåt i forsøket på å berge et østtysk lasteskip.
Siden 1904 har minst 16 personer mistet livet i Nappstraumen. Mange ble aldri funnet.
Broren til Jakobsen skulle kjøre fire kompiser på fest da den lille plastbåten kantret. Han hadde vært savnet en uke da en lokal rektor kom på noe lurt.
Han ringte Snåsamannen.
FAMILIETRAGEDIE: Janne Marita Jakobsen åpner opp om den tragiske ulykken familien hennes opplevde. Foto: Privat
16. mai 1980. Nappstraumen:
Det nye tiåret bød på hockeysveiser, skulderputer og urokkelig framtidstro. Gro Harlem Brundtland skrev historie og olja bruste under havbunnen. Det var farge på TV-en og Jahn Teigen på radioen.
På Napp i Lofoten kjentes også denne rådende optimismen. Bygda var stappfull av ungdommer.
– Det var gode tider, sier Rino Leirvoll til Dagbladet.
UNNSLAPP DØDEN: Rino Leirvoll mistet fire kamerater i Nappstraumen. Det kunne fort ha vært han som mistet livet. Foto: Privat
Han og kompisgjengen møttes denne kvelden hjemme hos ham. Der gjorde de som de pleide – de spilte kort, så på videoer og drakk litt.
Så skulle de videre på russefest i Lilleeidet. Leirvoll tok et valg som kan ha reddet livet hans. Dagen etterpå var 17. mai og han ville være uthvilt.
Han ble hjemme.
KOM ALDRI FRAM: Lilleeidet sett fra lufta. Her skulle kameratgjengen på fest 16. mai 1980. Foto: Widerøe flyfoto / Nasjonalbiblioteket
Ferjene hadde sluttet å gå for kvelden og tunnelen over sundet var fortsatt 10 år unna. De ringte broren til Janne Marita Jakobsen, John Olav Jakobsen.
– Han skulle jo ikke en gang på fest. Han skulle bare kjøre dem, sier Jakobsen.
Kameratene John Olav, Rolf Helge, Odvin, Asle og Stig Arne startet turen i 2-tida på natta.
Sjøen var blikkstille.
De brukte en liten plastbåt uten flyteelementer. Den ble normalt brukt til å frakte sauer til Andopen, som regel med en person, en sau og et par lam om bord.
Denne gangen var de fem voksne menn.
Sjøforklaringen i etterkant konkluderte med at den gamle båten var lappet flere steder og ikke hadde flytevester.
Litt over halvveis over sundet kantret båten.
John Olav, Asle og Rolf Helge la på svøm. De andre kunne ikke svømme.
HER SKJEDDE DET: Nappstraumen sett fra Skreda Marina, like ved Lilleeidet. Foto: Håvard Steffensen / Dagbladet
Fra fastlandet skjønte flere at noe hadde skjedd.
– Jeg ble vekket av en enorm skriking og skråling, sier Leirvoll.
Moren hans kom inn på rommet for å sjekke om han hadde vært med på turen. Han kom seg raskt ut for å delta i redningsaksjonen.
Jakobsen ble sendt for å varsle foreldrene. Tvillingsøsteren hennes, Ingjerd, var en av mange som skyndte seg ut på sjøen.
Plutselig fikk hun øye på en person som lå og fløt i vannet. Hun dro ham opp etter håret.
Det var Rolf Helge.
Ferja var tilfeldigvis på vei over sundet med en fødende kvinne. De fikk lagt Rolf Helge i ambulansen og hastet av gårde til sykehuset.
Han skulle bli den eneste som overlevde natta.
– Han visste han kom til å drukne
Rolf Helge Eriksen bor fortsatt på Flakstadøya. Han fisker kongekrabbe i Finnmark og torsk i Lofoten. Han tar også med seg turister på sjøen i fiskebåten «Simar».
Han er kjent med at Dagbladet omtaler ham, men ønsker ikke å bidra i saken.
Viggo Valle, som er en pensjonert journalist fra Flakstadøya, intervjuet Rolf Helge i forbindelse med en episode av podkasten «Mysterier fra Norge».
– Han visste jo at han kom til å drukne. Men så tenkte han: «Jeg skal ikke gjøre dette mot foreldrene mine». Så han kjempet til det siste. Akkurat i det han mistet bevisstheten, ble han dratt opp av sjøen av Ingjerd, sier han til Dagbladet.
– Jeg husker at vi lurte på om han var i live, så merket vi at han var det, siden han gulpet litt, sier Ingjerd Jakobsen i podkasten.
Viggo Valle
Viggo
Valle
Pensjonert NRK-journalist fra Flakstad. Har laget podkast om ulykken i Nappstraumen i 1980.
Valle pensjonerte seg etter et langt liv i NRK i fjor. Podkastepisoden han lagde om ulykken i Nappstraumen har tittelen «Snåsamannens syn».
Joralf Gjerstad er nemlig i ferd med å innta historien.
– Jeg ga Joralf et løfte før han døde: Jeg lovte å fortelle historien om hva som skjedde i Nappstraumen i 1980, sier han.
BIDRO: Snåsamannen var involvert i leteaksjonen i Nappstraumen i 1980. Foto: Gorm Kallestad / NTB
Snåsamannens spådom
I løpet av noen dager fant de to av guttene. Men John Olav og Asle var fortsatt borte da det hadde gått en uke.
Et marinefartøy fra Ramsund lette med dykkere og bunntråling hver dag.
Theron Jakobsen, faren til Janne og John Olav, var også ute hver dag. Han var skeptisk til det overnaturlige, men den lokale rektoren Ludvig Aasli overbeviste ham om å ringe Snåsamannen.
Den sagnomsuste historien går som følger:
Snåsamannen sto opp i 2-tida på natta. Han hadde en følelse av at noen kom til å ringe, har han sagt i ettertid.
«Jeg ser en mann som ligger ved en sandbanke», sa trønderen når Theron omsider ringer.
Theron trodde ikke på det. Det var jo ingen sandbanker i området.
«Nei vel. Men det er det jeg har sett».
Så oppdaget Theron at det likevel var en sandbanke i området. Han kjørte ut og bestemte seg for å følge rådene til Snåsamannen.
«Kjør så langt at du ser sola bryte gjennom skyene. Der ligger han», sa han.
Og der fant de ham.
– Han skjønte at det måtte være sant. Det gikk opp et lys for ham, sier Jakobsen om faren.
Asle sto det verre til med. Han ville det bli vanskeligere å finne, fortalte Snåsamannen.
Han ble heller aldri funnet.
– Joralf Gjerstad ble en helt i hele Lofoten etter dette. Folk som var skeptiske ble overbeviste, sier Viggo Valle.
Valle, som intervjuet en rekke folk om hendelsen i forbindelse med podkasten, mener at bevisene er for sterke til å tvile.
– Du tror det var Snåsamannen som fant John Olav?
– Selvfølgelig gjør jeg det. Jeg tror på at Joralf Gjerstad hadde uvanlige evner. Det har han vist mange ganger for meg privat og personlig. Det er så mange ganger han visste ting han ikke hadde noen forutsetning for å vite, sier Valle.
Snakker fortsatt ikke om John Olav
Det er 45 år siden Janne Marita Jakobsen mistet broren sin. Hun og tvillingsøsteren var 15 år gamle.
Jentene måtte på skolen med en gang. Livet måtte gå videre. Moren hadde det forferdelig og faren var fisker av den gamle skolen. De to gjenlevende brødrene deres snakker fortsatt ikke om hendelsen og drar ikke til graven, forteller Jakobsen.
– Vi måtte bære sorgen helt selv. Ingen hjelp. Det var som om alle hadde glemt oss, sier hun.
– Den sorgen er fæl. Den er tung, legger hun til.
ALDRI GLEMME: De fire omkomne i ulykken. Foto: Privat
– Hvordan er det å snakke om det nå?
– Jeg liker å fortelle om det og om hvor trasig det var, sier Janne Marita Jakobsen.
Søsteren hennes ønsket ikke bli intervjuet av Dagbladet.
– Jeg har prøvd å legge det bort. Og vil ikke snakke så mye om det. Det går så mye inn på meg, skriver Ingjerd Jakobsen i en SMS.
Rino Leirvoll mistet store deler av kameratgjengen den skjebnesvangre natta. Også han har blitt påvirket.
– Det var jo en stilhet etterpå. Og når vi møttes, så har vi bestandig pratet om det og hva som kunne vært gjort annerledes. Så har vi vel kommet til en konklusjon:
Deres smertefulle skjebne deles med mange. I alle år har fiskere fra Lofoten omkommet på sjøen.
Dagbladet har bunntrålet avisarkivene fra Lofoten. De viser at minst 16 personer har gått bort i Nappstraumen siden 1904:
26. september 2025. Nappstraumen:
Forrige helg skrev en ny tragisk ulykke seg inn i Nappstraumens fatale historie.
Ebba Torstenson (11) druknet etter en kantring på en relativt rolig sjø i sundet. I redningsarbeidet omkom Adrian Willyson Brask (33) under et dykk.
– Det skar seg i magen da jeg hørte det. Jeg har hatt vondt i magen hele helga, sier Janne Marita Jakobsen.
FANT HENNE TIL SLUTT: Kystvakta fant Ebba Torstenson etter to døgn med leting forrige helg. Foto: Håvard Steffensen / Dagbladet
Rino Leirvoll var på elgjakt da det skjedde. De hadde akkurat skutt et dyr og tok seg en kaffepause ved bålet da nyheten kom.
– Det er mye vonde følelser som kommer opp igjen til overflaten, sier han.
– Å miste noen er det siste man vil. Det var et sjokk for alle, legger han til.
Etter omtrent to døgn i sjøen ble Ebba Torstenson funnet av kystvakta søndag formiddag forrige uke.
– Folk i Lofoten er vant til at folk går bort på havet, men å ha en grav å gå til er viktig, sier Valle.
TRAGISK HISTORIE: I 1849 omkom 500 fiskere i Lofoten – på én dag. 100 år seinere ble dette monumentet reist i Ballstad, like ved Nappstraumen, til minne for omkomne fiskere på Lofothavet. Foto: Håvard Steffensen / Dagbladet
Farlig fantastisk fiske
– Strømmen kan være veldig uforutsigbar og uregjerlig, sa ordfører i Vestvågøy kommune, Jonny Finstad, til Dagbladet forrige helg.
– Nappstraumen kan være farlig. Det blir mye strøm og det kan bli store farlige bølger, sa femtegenerasjons fiskeværeier i området, Jens Jentoft.
FARLIG: Den islandske tråleren «Gudrun Gisladottir» sank til bunns i Nappstraumen i 2002. Foto: Redningsskøyten Skomvær III / SCANPIX / NTB
– Strømmen i Nappstraumen er farlig. Den kommer plutselig. Vi holder oss nær land når vi drar til hytta i Andopen, sier Janne Marita Jakobsen.
Lokalsamfunnet ved Nappstraumen er enige om at Nappstraumen kan være farlig. Men de er også enige om at det er et eldorado for fiske:
Kveite. Flyndre. Sei. Torsk. En og annen makrell.
Området er relativt grunt og har sandbunn. Yrkes- og hobbyfiskere fra lokalområdet har fisket i sundet i hundrevis av år.
FANTASTISK: En turistfisker drar opp en over to meter lang kveite på 100 kilo. Foto: Jonathan Jansson / Nordic Sea Angling / NTB
I de seinere åra har også turister fått øynene opp for sundet i stor skala. Flere i lokalsamfunnet reagerer på mengden turister og på tidspunktene de er ute på.
– Det er helt forferdelig at de kommer fra alle steder og står midt i strømmen. De drar i allslags vær og uvær. Det er nesten rart at det ikke har skjedd noe før, sier Jakobsen.